Lite troverdig satsing på videregående opplæring

De siste dagene har Utdanning publisert noen viktige saker om de økonomiske nedskjæringene i den videregående opplæringen i landet. Sakene viser at det går på stumpene løs og at situasjonen er alvorlig. Selv om vi ser at fylkespolitikere er klar over og, til dels, opptatt av å forbedre situasjonen, viser de dessverre ingen stor vilje til å ta tak i utfordringenene lærere og ledere i videregående skole peker på.

I stedet snakker de seg varme om gjennomføring og resultater, og krangler om inntaksmodeller. Det hjelper lite å sette i gang en reform i videregående skole om man ikke først griper fatt i de grunnleggende problemene. Min opplevelse er at både nasjonale politikere og fylkespolitikere setter mål og overlater ansvaret til rektorene og de ansatte. Ingen av dem tar ansvaret for de faktiske konsekvensene av økonomiske innstramminger år etter år.

I flere år har vi i Utdanningsforbundet fortalt om utfordringene i videregående. Sektoren er underfinansiert, og konsekvensene blir større og mer alvorlige etter som tiden går. Konsekvensene av innsparingene er mange. Det viktigste tiltaket for å spare penger på driften av videregående er å redusere omfanget av undervisning. Det omtales som planlagt borttelling av timer når fylkeskommunene planlegger med at en del av undervisningstimene elevene har krav på etter loven, «faller bort» underveis.

På denne måten klarer man seg med færre lærere og sparer penger. Undersøkelser har vist at det kun er økonomiske grunner til denne praksisen, ingen faglige eller pedagogiske. Skolene har også blitt presset til å sette sammen klasser som er større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Dette ble mulig etter at Stortinget etter forslag fra daværende kunnskapsminister, Kristin Clemet, fjernet regler om maksimal klassestørrelse.

Denne endringen har ført til et dårligere opplæringstilbud til elevene og økt arbeidspress for lærerne i videregående. Derfor lyder det hult når politikere som ha bidratt til denne utviklingen, sier de er opptatt av at flere elever skal klare å gjennomføre videregående opplæring fordi de skal få tettere oppfølging av lærere.

Vi i Utdanningsforbundet har også i flere år påpekt at lærere i videregående skole må ha god og riktig utdanning for å kunne forberede elevene til videre studier eller til arbeidslivet. Likevel gjennomføres mer enn 20 prosent av undervisningen i videregående av ansatte uten godkjent lærerutdanning. Hovedårsakene er for dårlige lønns- og arbeidsvilkår og for dårlige rammebetingelser for å kunne lykkes som lærer. I tillegg treffer Regjeringens satsing på kompetanseløft til lærere dessverre videregående skole dårlig.

Når vi i tillegg ser at KS er fornøyde med tingenes tilstand og mener det er viktigere at fylkeskommunene samlet har 10 milliarder kroner på bok enn å gi elevene det tilbudet de har krav på, skjønner alle at det er et stort sprik mellom sentrale myndigheters satsing på videregående skole og virkeligheten i fylkeskommunene. Derfor er det forstemmende at politikere velger å bygge nye reformer på en grunnmur som trenger kraftig oppgradering for å bære nye oppgaver.

I den neste stortingsperioden ønsker vi oss politikere som er i stand til å ta tak i de grunnleggende utfordringene i videregående opplæring. Først da kan dette utdanningsnivået bære nye og mer ambisiøse mål og oppgaver.