Skolepolitisk skivebom, Torbjørn Røe Isaksen!

I valgkampen prøver de blåblå å fortelle hvor gode de har vært inneværende periode, blant annet med sin skolepolitikk. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har kommet med usedvanlig mange skolepolitiske utspill. Noen utspill har et lavt nivå, som mastertenkning på bekostning av allmennlærerstyrking. Videre er det skammelig at ministeren har oversett de mer enn 40.000 hjelpetrengende i norsk skole.

Mastergrader for en del lærere er ok, fortrinnsvis lærere som underviser i videregående skole. For ungdomstrinnet er bachelorgrad mer enn nok hva faglig tyngde angår, og da bachelorlærere med bredest mulig fagkrets, ikke bare fragmenter slik masteren dekker. Nord-Norge og Distrikts-Norge er helt avhengig av bachelorer for å få kvalifiserte lærere til undervisningen. Hvis ikke, må man åpne for bruk av elever fra videregående slik som i tida etter 2. verdenskrig. I dag vil få mastere søke seg jobb i små og mellomstore grunnskoler i distriktene.

Andre bomskudd fra ministeren er krav om karakteren 4 i matematikk for lærerstudiet. Dette ser ut til å bli en propp i opptak av studenter. Videre har ministeren, med tilbakevirkende kraft, innført kompetansekrav til lærere i norsk, engelsk og matematikk på barnetrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Man har valgt å se bort fra realkompetanse til fordel for studiepoeng, noe som gjør mange lærere ukvalifiserte til undervisning i de stillinger de har. En latterlig bestemmelse som skaper usikkerhet blant lærerne. Totalt skaper tiltakene en uforutsigbar arbeidssituasjon som unge studenter ikke vil oppsøke ved å begynne på lærerstudiet. Når lærerlønna henger etter, sammenlignet med yrker med lik utdanningstid, er det forståelig at ungdom søker andre studievalg enn lærerstudiet. Sykepleie er et populært valg for mange studenter.

Lønna må økes

For å løse den økende lærermangelen er framsnakking av læreryrket ikke nok. Lønna må økes for å få flere til å søke lærerutdanning. Økt lønn gir også økt anseelse for yrket.

Matematikkfireren må fjernes som absolutt krav for studiet. At faglærere i matematikk må ha både firere og bedre, er greit, men faglærere i sport, kunst og håndverk, språk med mer klarer seg uten fireren.

Røe Isaksen har hatt en lite heldig hånd med skolepolitikken; nærmest skivebom. Nye koster i departementet må legge om politikken til å bli mer framtidsrettet, noe man kan håpe kommer fra Ap, Sp, eventuelt KrF. Fortsetter de blåblå sin skolepolitikk, blir det et babelsk rot med en politikk som gir skolen store utfordringer.

Skolen er viktig for vår framtid. Skolens aktører fortjener en forutsigbar arbeidssituasjon der man gir elevene optimal utvikling i retning av tilegning av kunnskaper og å bli gagns mennesker.