Regjeringen og Udir overser 65000 elever i norsk grunnskole

Disse skolene finner vi i distrikts- og bygde Norge. Mye inntektsgivende næringsvirksomhet i landet, ligger her. Ei lita øy med 20 innbyggere er nærmeste nabo til en fiskebedrift som produserer og eksporterer mat for millioner av kroner hvert år, havgående fiskefartøyer og vindmøllepark. Folk trives og ønsker å bo slik, selv om skolen kan ha få elever.

Lærere og skoleledere på disse skolene har i sin utdanning hørt tilnærmet ingen ting om hvordan man best både kan lede og organisere undervisningen. Sentrale skolemyndigheter ved departement og Utdanningsdirektoratet (Udir) har ikke prioritert alle disse skolene, lærerne og ikke minst elevene med tilbud om veiledning og kompetanseutvikling.

Dette fører til usikre lærere og skoleledere som gjør så godt de kan med ut fra sin kompetanse, som oftest tilpasset store enheter. Læringsarbeidet ledes og gjennomføres så likt de fulldelte skolene som mulig, «fådelte leker fulldelt.» Følgen er at lærere fort får en kaosopplevelse i forhold til organisering av elevene, oversikt over lærestoff og arbeidsmetoder. Opplevelse av kaos i arbeidet stjeler energi og kreativitet som skulle kommet elevenes læringsprosesser til gode. Det er rett og slett stor fare for at dette kan gå ut over kvaliteten i det skoletilbudet som alle disse elevene får!

I skoleledersamlinger på kommunenivå møter rektorer fra fådelte skoler i mindretall. Kommunale ledere mener oftest det er en enkel oppgave å være rektor på en liten skole. Faktum er at det kreves høy grad av profesjonalitet i denne posisjonen. Enheten kan nyte større fleksibilitet fordi den er liten, men gode utviklingsprosesser med elevenes læring i sentrum, krever at lederen har nødvendig kompetanse innen fådelte skolers særpreg.

Hvorfor vil ikke departement og UDIR ta ansvar og bidra til at det blir gjort noe med denne situasjonen?

De fådelte nærmiljøskolene har et stort potensial for å oppnå topp læringsresultater hos sine elever, gi dem en sosial utvikling tilpasset det moderne samfunnet preget av store ulikheter, og en identitet fundamentert i plassen der de vokser opp. Sogn og Fjordane er det fylket i landet som har størst andel fådelte grunnskoler. Fylket ligger hvert år blant de aller beste hva elevenes læringsresultater angår.

Fådelte skoler som er aktive nærmiljøskoler, knytter elevenes læringsprosesser til nærmiljøets historie, kultur og næringsliv i tråd med «Ny overordnet del- verdier og prinsipper for grunnopplæringen» (2017) og «Ungdomstrinn i utvikling.

Landets lærerutdanning tilbyr ikke de fådelte nærmiljøskolene nødvendig kompetanseheving for å kunne utnytte de pedagogiske fordelene ved aldersblanding og nærmiljøpedagogikk. Derfor har de hentet nødvendig kompetanse for å forstå særpreget og utvikle en robust aktiv nærmiljøskole fra LUFS, landslaget for nærmiljøskolen. Dette er en frivillig organisasjon som arbeider for å opprettholde et desentralisert skoletilbud og arbeide for høy kvalitet i skoleslaget. Pedagogisk utvalg tilbyr kurs og foredrag der temaet er de fire grunnpilarene for en robust fådelt nærmiljøskole. Organisasjonen utgir fagbøker for lærere og skoleledere i fådelte skoler, driver en hjemmeside med stor tilgang på fagstoff, en pedagogisk blogg, har utgitt diskusjonsfilm og holdt seminarer og konferanser for folk som arbeider i de fådelte skolene.

Så lenge departementet og UDIR ikke tar ansvar for å tilby denne kompetansen, legger de heller ikke til rette for at regjeringens kompetanseløft for lærere skal gjelde alle landets lærere.

Fra 2015 la Utdanningsdepartementet om sin støtteordning til frivillige organisasjoner. Den ble prosjektbasert og knyttet opp mot bestemte kriterier. LUFS har etter dette fått avslag på sine søknader om statstilskudd.

Med avslag to år på rad er det godt dokumentert at sentrale myndigheter ikke ser de 65000 elever og deres lærere i den fådelte norske grunnskolen som viktige. Opplæringsloven skal sikre et likeverdig skoletilbud for alle som bor i landet. Sentrale skolemyndigheter viser en arrogant holdning i møter med LUFS i forhold til skoletilbudet til disse elevene. I etterkant av gjentatte møter mellom LUFS, departementet og UDIR, har UDIR og departementet avslått å ta planarbeid og arbeidsmetoder tilpasset aldersblandede grupper inn i veiledninger til fagplanene i LK06. De har anbefalt organisasjonen å gjennomføre behovsundersøkelse for å kartlegge behovet for kompetanseheving, og å lage en oversikt over hvor mange skoler, lærere og elever det er i fådelte og udelte skoler i Norge. LUFS har gjennomført begge oppdrag. Departementet har avslått å bidra til kompetanseheving innen fagfeltet.

Etter forespørsel fra LUFS gjennomførte høyskolen i Sogn og Fjordane videreutdanning to år på rad i Sogndal. Deretter gjennomførte de et desentralisert tilbud. Men da ildsjelen for skoleslaget ved høyskolen pensjonerte seg, var det slutt.

I sitt arbeid med å nå lærerstudenter og i hvert fall sørge for at de har hørt noe om den fådelte nærmiljøskolen i Norge, har LUFS i flere år kontaktet lærerhøyskoler. To lærerutdanninger, utover HiSF, har vist interesse. LUFS har holdt forelesning for studentene der. Universitetet i Tromsø har gitt studentene sine denne forelesningen i forkant av tre dagers besøk og observasjon i fådelte nærmiljøskoler 3 år nå. Et lite, og svært viktig tiltak.

I boka «Sauebondens liv» av J Rebanks, beskriver forfatteren hvordan han som trettenåring satt på skolen og ble bevisst på at læreren beskrev landskapet der hans slekt hadde levd og livnært seg i tusener av år, som en romantisk naturperle for rekreasjon. Han skriver at det denne dagen gikk opp for ham hvordan læreren og skolen ikke verdsatte den livsformen som folket som bodde i landskapet førte. De ønsket ikke å sette seg inn i den heller, men drev en skole som for det første ikke interesserte elevene i det hele tatt, og for det andre drev en opplæring for å forlate landsdelen og livet der. Vi som arbeider i og opplever stolthet over den aktive nærmiljøskolen i Distrikts Norge, kan faktisk kjenne oss igjen i Rebanks skildring.

Det er sterkt beklagelig at Utdanningsdepartementet og UDIR så totalt lukker øynene for behovet for kompetanseheving innen arbeid i aktive nærmiljøskoler med aldersblanding. De, som påpeker at skolen må støtte seg på forskning, velger selv å se bort fra professor Halvor Bjørnsrud sin forskning. Han kommer i 2012 fram til at ved siden av at lærerne har høy faglig kompetanse, er det at skolen ligger i elevenes nærmiljø det viktigste for inkludering. Alle vet at å være inkludert fører til trygghet og trivsel som igjen fører til læring. Bjørnsrud hevder vi kan ekskludere elever fra å få et godt læringsutbytte ved å transportere dem vekk fra sitt nærmiljø for å gå på store skoler.

Det trengs et nasjonalt utviklingsprogram for de fådelte nærmiljøskolene for å sikre topp kvalitet / læringsresultater og lave kostnader. UDIR og departementet må gripe mulighetene og drifte LUFS sitt prosjektforslag for kompetanseheving og erfaringsdeling for pedagoger og skoleledere ved aktive nærmiljøskoler med aldersblanding.                                                     

• Randi Sætherstuen er leder pedagogisk utvalg Lufs.