Fleksibel skolestart er en blindvei

* Hans Lieng er leder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.

Trondheim kommune vil prøve ut fleksibel skolestart. Ære være politikere som ønsker å gå nye veier for å forbedre skoletilbudet til barna, men dette kan bli en kostbar blindvei.

Barn er ikke like når de er seks år. Enkelte vil tjene på en utsatt skolestart. Likevel vil Utdanningsforbundet fraråde fleksibel skolestart organisert slik at barna starter til ulike tidspunkt gjennom året. Det er skolen som skal tilpasse seg elevene. Ikke elevene som skal sorteres etter skolemodenhet for å bedre tilpasses skolen. Skolen skal være en inkluderende arena for alle barn, uavhengig av når de er født på året.

Bakgrunnen for lokalpolitikernes iver etter å teste fleksibel skolestart er rapporten til Stoltenberg-utvalget. Utvalget har diskutert ulike tiltak for å utligne kjønnsforskjeller i skolen. I snitt gjør guttene det mye dårligere enn jentene. Flere jenter fullfører videregående skole, tar høyere utdanning, og doktorgrad. Fleksibel skolestart var et av en lang rekke tiltak utvalget diskuterte for å løfte guttene. Internt i utvalget ble de ikke enig. Flertallet i utvalget ville ikke anbefale dette tiltaket.

* Les også: Uenige om fleksibel skolestart

Grunnprinsippet må være at skolen skal ta imot barna slik de kommer og legge til rette for trivsel og læring uansett forutsetninger. Det er en fare for at slike sorteringer bidrar til økte sosiale forskjeller i skolen. Slik argumenterer også flertallet i Stoltenberg-utvalget (NHH-professor Katrine V. Løken, NHH Bulletin 6.2.). De sier at potensialet for et faglig A- og B-lag innen hvert klassetrinn er stort gjennom fleksibel skolestart. Mer homogene elevgrupper undergraver prinsippet om mangfold og inkludering, som alltid har stått sterkt i den norske skolen.

Skepsisen blir ikke mindre når vi vet at det finnes forskning som viser at elever lærer mer i grupper som er mangfoldig sammensatt. Spesielt lærer yngre elever av de eldre elevene.  

Vi har erfaringer med fleksibel skolestart i Norge. Da Oslo prøvde ut systemet tidlig på 2000-tallet var muligheten for en tidligere start den viktigste begrunnelsen. Vårbarna kunne starte i skolen fra og med den dagen de fylte seks år. Noen hadde gode erfaringer, men det ble rapportert om problemer med å tilpasse undervisningen, og at gruppene ble urolig av at det stadig kom nye elever til. Foreldrene var svært lite interessert i at barna skulle starte tidlig. Deres ønske var at barna skulle starte i 1. klasse sammen med alle de andre barna i august.

I liknende forsøk ved Ranheim skole i Trondheim var foreldrene positive til det pedagogiske opplegget som ble gitt «tyvstarterne». Elevene fikk en trygghet i å starte i små grupper, og opplegget på våren ble tilpasset elevene på en veldig god måte. Evalueringen presiserer samtidig at det er enkelte forutsetninger som må innfris for å lykkes. Det må være plass til å ta inn elever til ulike tidspunkt, flere lærere må ansettes, foreldrene må ha et reelt valg, og tilbudet i skolen må være minst like bra som i barnehagen. De samme forutsetningene er like aktuelle i Stoltenberg-utvalget sin modell for en fleksibel skolestart.

Forslaget som er lagt frem til utprøving, innebærer at alle barna starter i en førskole med lekbasert tilnærming til læring det året de fyller seks år. I løpet av dette året praktiseres rullerende skolestart slik at en del av barna tas opp på 1. trinn en eller flere ganger i løpet av skoleåret. De barna som ikke har et rullerende opptak vil begynne på 1. trinn høsten det året de fyller syv år. Tidspunktet for opptak til 1. trinn skal besluttes av skolen, i samråd med foreldrene.

Vi skal glede oss over at jenter gjør det bra, og vi skal bekymre oss over at gutter henger etter. Uten god utdanning øker sjansen for å få dårligere helse, bli arbeidsledig, enslig og fattig. Det er ikke slik at alle jenter gjør det bra på skolen. Og som vi vet, flest jenter rammes av et usunt prestasjonspress. Men dårlige skoleprestasjoner rammer dobbelt så mange gutter. Vi må heller ikke glemme at det å ha foreldre som selv har mye utdanning og høy inntekt er en stadig større fordel i skolen. Forskjellen i karakterer ut fra foreldres utdanning har økt. Derfor er det minst like viktig å finne løsninger som utligner sosioøkonomiske forskjeller i skolen som å utjevne kjønnsforskjeller.

Vi må sørge for at skolen oppleves meningsfull for elevene her og nå. Skolen skal gi elevene gode vilkår slik at de kan takle utfordringer i egne liv, samtidig som vi gir dem gode kvalifikasjoner for videre utdanning og et kompetansekrevende arbeidsliv. Det er en styrke å kunne ha en bred tilnærming til kunnskaper og kompetanse. Praktisk-estetiske fag og arbeidsmetoder må få en mer framtredende plass i skolen. Spesialundervisningen må kvalitetssikres. Det må stilles krav til kompetanse hos de som står for undervisningen.

Trygghet, trivsel, mestring og sosial tilhørighet er basisgrunnlaget som alle elever må få oppleve. En større grad av tverrfaglig kompetanse i skolen, «et lag rundt eleven», kan bidra positivt til at flere barn og unge lykkes. Så la oss fylle begrepet «tidlig innsats» med mening og la det gjelde gjennom hele skoleløpet. Vi må være i forkant og styrke innsatsen når det trengs. La elevene oppleve seirer og mestringsfølelse gjennom lekpregete aktiviteter første skoleåret. Gir vi alle elever en positiv skolestart, og møter barna på deres premisser, kan vi klare oss fint uten fleksibel skolestart.