Hvem eier skolen?

Tor Anders Råbu er nestleder i Utdanningsforbundet Vest-Agder

Da jeg begynte å jobbe som lærer, var skolen ledet av en rektor. Skolen var en del av den kommunale forvaltningen, og vi hadde en skolesjef som hadde det overordnede ansvaret i så måte. I dag er skolen styrt av en enhetsleder, kommunen har blitt skole-eier, og en kommunalsjef har blitt den personifiserte skoleeieren. Konsulentenes inntogsmarsj har satt spor etter seg i skolen, ikke bare språklig, men også styringsideologisk. Begrepene enhetsleder og kommunalsjef har sterkere konnotasjoner til makt og myndighet og svakere konnotasjoner til profesjonen og det skolefaglige enn begrepene de erstatter, men i denne teksten skal jeg fokusere på skoleeierbegrepet. Jeg er usikker på når jeg hørte dette ordet for første gang. 

For hvem eier egentlig skolen? Begrepet skoleeier brukes 26 ganger i opplæringsloven og 66 ganger i forskriftene til samme lov. Skoleeier må nødvendigvis defineres som kommune eller fylkeskommune. Jeg er klar over at det selvsagt også finnes private skoleeiere, men disse driver sin virksomhet etter friskoleloven med tilhørende forskrifter og ikke etter opplæringsloven. I mitt virke som tillitsvalgt møter jeg av og til kommunalt ansatte som titulerer seg som skoleeiere, som ubeskjedent forteller om sin gjøren og laden som eier av skolen og hvordan de forvalter sitt skoleeierskap i kommunen de er ansatt i. Jeg snakker selvfølgelig om kommunalsjefene, de personifiserte skoleeierne. For all del vil jeg tilføye at dette stort sett er hyggelige og kunnskapsrike mennesker, ofte med gode tanker om både skoleutvikling og ledelse, men en del av dem har også synspunkter som jeg kan være rykende uenig i. Sånn sett skiller ikke disse skoleeierne seg særlig fra andre folk. 

Disse kommunalsjefene har utvilsomt både mye ansvar og mye makt og myndighet over skoledriften i sine respektive kommuner. Dette er både legitimt og nedfelt i kommunale delegasjonsreglementer. De forvalter et stort kommunalt og fylkeskommunalt ansvar for både skoledrift, skoleutvikling og implementering av stadige reformer, men eier disse kommunalsjefene skolen? Selvsagt gjør de ikke det, men likevel går de rundt og hevder at de gjør det. Kommunalsjefene er kommunalt ansatte, og skolen er en del av den kommunale forvaltningen. 

Dersom man i det hele tatt skal kunne snakke om skoleeiere, må man først definere hva en skole er og deretter definere hva det vil si å eie den. Alle skoler består av en bygningsmasse med tilhørende utearealer, ofte idrettsanlegg, lekeapparater, parkeringsarealer med mer. Forvaltningen av bygninger og uteområder er som regel utenfor skoleeierens myndighet. Det er gjerne kommunens eiendomsavdeling og park- og idrettsavdeling som har ansvaret for dette. Det er altså ikke skolebyggene som skoleeierne eier. I skolene befinner det seg selvsagt noen elever. De har både rett og plikt til å befinne seg der 190 dager i året, men elevene er heller ikke kommunalsjefens eiendom. Barneloven gir elevene mange rettigheter, og foreldremyndigheten gir nok de foresatte større myndighet over elevene enn det kommunalsjefen måtte ha. 

Til skolen hører også noen lærere og andre ansatte. I likhet med kommunalsjefen er også disse kommunalt ansatte. Kommunalsjefen har riktig nok gjennom styringsretten legitim myndighet til å fatte beslutninger som får innflytelse på hverdagen til disse, men lærerne er heller ikke kommunalsjefens eiendom. Verken slaveri eller livegenskap praktiseres i det moderne Norge. Kommunalsjefens eiendomsrett må da altså være immateriell, men jeg sliter nok litt med å se den logiske argumentasjonen for at kommunalsjefen kan stå som eier av det arbeidet som andre utfører på skolen. Mener de å eie selve opplæringen? 

Ordet kommune kommer fra det latinske ordet communis via det franske commun, som betyr felles. I den grad noen kan påberope seg å eie skolen, må det være fellesskapet, det vil si innbyggerne i den aktuelle kommunen. Riktig nok har de valgt seg noen politikere, som igjen har en administrasjon, men verken politikerne eller administrasjonen eier skolen. De forvalter den på vegne av fellesskapet, nemlig innbyggerne. Den som eier noe har råderett over sin eiendom så lenge han eller hun ellers holder seg innenfor de begrensninger som lovverket setter. Man kan være bileier, huseier, hytteeier eller hundeeier for den slags skyld. Den mer dagligdagse forståelsen av eiendomsretten er at det du eier, kan du gjøre som du vil med. Når kommunalsjefer titulerer seg som skoleeiere, er de selvsagt ikke det. De er ledere og myndighetspersoner, men de eier ikke skolen. Hvorfor da denne tittelen? Hvorfor påberoper de seg eiendomsretten til noe de faktisk ikke eier? Kanskje det er på tide å tilbakeføre skolen til sin rettmessige eier?