20 år med 6-åringer i skolen: Hva har skjedd?
Det er i år 20 år siden skolealderen ble senket fra sju til seks år. Stortingsvedtakets intensjon med dette første skoleåret skulle være "det beste fra barnehage og skole".
Førskolelærernes kompetanse på lek og læring må kombineres med tradisjonell skolepedagogikk med bokstavinnlæring, lesing og skriving i klasserommet.
Hva skjedde?
Etter et par år begynte flere å mene at det ble for mye lek. Leken ble betraktet som en pauseaktivitet som i beste fall ga sosial læring. Det var lite kompetanse på hvordan leken kunne brukes som læringsarena. Samtidig forsvant kravet om to pedagoger i klasser med flere enn 18 barn.
Mange skoler har store klasser med en pedagog, kanskje en assistent eller i beste fall noen timer med to lærere. For å få en stor klasse med en pedagog til å fungere, er det nødvendig med disiplin og klare regler for arbeidsro. Så er skoledagen med mye stillesitting og innordning blitt for krevende for en del 5–6 åringer.
20 minutter konsentrert oppmerksomhet
Hvor lenge en 5–6 åring kan konsentrere seg avhenger av aktiviteten og motivasjonen. For stillesittende skolearbeid er gjennomsnittet 20 minutter om gangen, mer enn det kan være direkte plagsomt. 6 åringen er i en fase av livet da mye forandrer seg. De vokser ut av den butte barnekroppen, armer og bein blir lange og ustyrlige, og de er emosjonelt ustabile.
Samtidig med disse forandringene skal de inn i en helt ny virkelighet til forskjell fra barnehagen der det er mye lek og frihet. Den kognitive utviklingen gjør at 6-åringene er klare for å lære nye ting, de er nysgjerrige og er svært mottakelig for ny kunnskap. Derfor er dette første skoleåret en viktig inngang til ny kunnskap og motivasjon for læring.
Det beste fra skolen.
Formell lese- og skriveopplæring, kunnskap om språket, språk- og begrepslæring og grunnleggende tallforståelse skal være en viktig del av opplæringen første skoleår. Lese, skrive og regne er grunnleggende ferdigheter som skal ha stor plass. Alle skal få hjelp til å lære å lese i egen takt og få lesetekster som tilsvarer eget lesenivå. Grunnleggende tallforståelse læres ved at barna får hjelp til å forstå sammenhengen mellom det konkrete og abstrakte tallsymboler. De som ikke klarer å følge progresjonen på trinnet, skal få hjelp av pedagog i mindre grupper.
Kunnskapsminister Røe Isaksens svar på bekymringen for dem som faller ut, er "mer læringstrykk". Det betyr for meg mer av det samme som ikke virker for dem det gjelder. Vi må ta et skritt tilbake og spørre hvordan barn i denne alderen lærer best.
Det beste fra barnehagen – læring gjennom lek
Leken er barnets egen læringsarena. Leken er frivillig og motiverende, selv når den er tilrettelagt av voksne.
Lek er viktig for sosial læring, det er alle enige om. At barn trives og har evnen til å knytte vennskap er en viktig forutsetning for all annen læring.
Men lek kan også brukes som metode for å lære å lese, skrive og regne. Rolleleken egner seg godt for denne type læring. I denne leken kan det legges til rette for både lesing, skriving og regning. Rammen rundt leken kan være en fantasiverden eller den kan speile virkeligheten, for eksempel et legekontor. Et skilt med "legekontor", navn på pasienter, resepter – bare fantasien setter grenser for hva som kan skrives og leses. Butikklek og konstruksjonslek egner seg godt til å lære forhold og størrelser, tall og telling og regning. Det som trengs er en pedagog som setter i gang leken og legger til rette for disse aktivitetene.
Skriftspråklig bevissthetstrening er et viktig grunnlag for lesing og skriving har forskningen til Leseforskning i Stavanger tydelig vist. Kunnskap om hvordan skriftspråket er bygget opp, kan lekes inn på mange morsomme måter. Språkleker gir mulighet for fysisk aktivitet, er engasjerende og skaper glede og viktig læring.
Rollelek som forberedende lese- og skriveaktivitet.
Resultatene fra et forskningsprosjekt av Liv Vedeler "Barns kommunikasjon i rollelek" fra 1980 tallet, er dessverre lite kjent. Hun fant i rolleleken vesentlige ferdigheter som er grunnlag for lese- og skriveferdigheter. Her er noen av funnene om hva rolleleken gir av ferdigheter:
- Språkkompetanse og evne til språklig samhandling og kommunikasjon. Evne til metakommunikasjon, det vil si ytringer om hvordan kommunikasjonen skal oppfattes («nå er jeg liksom sint»). Språkkompetanse er grunnlaget for å kunne bli en god leser.
- Forståelse av symbolfunksjonen, at noe står som symbol for noe annet. I leken symboliserer gjenstander noe annet enn de egentlig er (en kloss kan være et brød). Bokstaver og tall står i stedet for og er symboler for språklyder og antall. Det å ha skjønt symbolfunksjonen er en forutsetning for å forstå bokstaver og tall.
- Evne til å abstrahere fra det konkret sansbare og i stedet følge lekens abstrakte kontekst og evne til å ta en annen persons perspektiv. Dette er grunnleggende ferdigheter for å forstå en lesetekst og gjøre seg skriftlig forstått.
- Evne til å lage en fortelling etter et fortellerskjema, diskutere og samhandle med andre hvordan fortellingen skal være.
Læring gjennom lek vil være en stor hjelp for dem som trenger mindre stillesitting og mer aktivitet. Men alle barna vil oppleve en leke- og læringsøkt som motivasjon for skolearbeidet. Rolleleken gir mulighet for dem som allerede kan lese og skrive, til å videreutvikle dette i leken.
Her er det ingen grenser for å bruke de lese- og skriveferdighetene de har, og det vil motivere andre til å ta i bruk lesing og skriving. Så lærerne kan med god samvittighet gi elevene tid og rom for fri eller tilrettelagt rollelek.
Hva må til for å få til dette:
1. Tilgang på to pedagoger minst halve skoletiden slik at mindre grupper kan tas ut til lek og læring.
2. Egnede rom for lek. SFO/ AKS lokaler som egner seg for lek, står oftest tomme mens barna er i klasserommet, så dette skulle la seg løse alle steder.
3. Lærere som skal undervise på 1. trinn, må lære seg pedagogikken for lek som læringsarena. Det må bli obligatoriske kurs før skolestart og det må inn i lærerutdanningen.
- Sissel Rimehaug Weydahl er spesialpedagog i spesifikke lærevansker og medforfatter av boken «Første skoleår», Cappelen forlag 2006.