Nedtur for Ap, men partiet ble størst i årets skolevalg

– Dette er fantastisk. Jeg er så stolt av ungdomspartiet vårt, som har gått ut i skolevalgkampen og bare feid alle av banen. Jeg er så stolt at jeg holder på å sprekke, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til NTB.

Partiet får en oppslutning 13,9 prosent i årets skolevalg og passerer Høyre som det største partiet på borgerlig side.

Frps framgang er imidlertid ikke nok til å berge en borgerlig valgseier.

Les også: Alliansen anmeldes etter stunt på videregående skole

Regnefeil

Norsk senter for forskningsdata (NSD), som er arrangøren av skolevalget, opplyste tirsdag kveld at mandatfordelingen i skolevalget på fylkesnivå ikke er riktig.

Ifølge deres beregninger ville de tre rødgrønne partiene (Ap, SV og Sp) fått 88 mandater og flertall på Stortinget dersom skolevalget var valgresultatet. Legger man til MDG og Rødt, får venstresiden 97 mandater.

Men ifølge en egen beregning Poll of polls har gjort for VG får de rødgrønne partiene (Ap, SV og Sp) 81 mandater, ikke flertall og 88 mandater. MDG får 11 mandater, ikke seks, og Høyre, Frp, Rødt og Venstre får også flere mandater med Poll of polls' beregninger.

Tallene vil bli fullstendig gjennomgått i løpet av morgendagen (onsdag).

SV øker oppslutningen fra 10 prosent i 2017 til 12,7 prosent i år, mens Senterpartiet går fra 6,8 prosent til 8 prosent i 2021.

– SV er vinneren i skolevalget. Framtida viser vei, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Takk til alle Senterungdommene som har bidratt til at vi i Sp har gjort det beste skolevalget i et stortingsvalg siden 1993, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Ap faller

Arbeiderpartiet har ikke like mye å juble over og går tilbake med over 4 prosentpoeng til 23,3 prosent. De er likevel fortsatt størst.

– Arbeiderpartiet er det klart største partiet. Nå gjelder det å stå på fram til valget for å sikre en rødgrønn regjering, med et sterkt Arbeiderparti, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Høyre blir det tredje største partiet og ender med en oppslutning på 13,5 prosent, mot 15,1 i 2017.

– Det er det all grunn til å være stolt av. Jeg er i alle fall det, sier statsminister Erna Solberg (H).

Les også: Langer ut mot Aps skolepolitikk:– Endrer stadig løfter og mål

MDG-nedgang

Mange var på forhånd spent på hvordan klima- og miljøsaken ville engasjere de unge, etter en valgkamp hvor dette har fått mye oppmerksomhet.

Miljøpartiet De Grønne går imidlertid tilbake i skolevalget fra 6,8 prosents oppslutning i 2017 til 6 prosent i år.

Partileder Une Bastholm peker blant annet på at klima er blitt tatt mer alvorlig i alle partier.

– Så tror jeg også at ungdomspartiene har fått fram sitt klimaengasjement mer enn voksenpolitikerne gjør på Stortinget. I skoledebattene har nok klimaengasjementet blant unge fordelt seg over flere partier, sier hun til VGTVs skolevalgsending.

Venstre: – Historisk!

Et annet klimaparti som imidlertid gjør det sterkt i årets skolevalg, er Venstre. De går fram med 3,2 prosentpoeng får sitt beste resultat noensinne, med 10,7 prosent.

– Det er historisk! sier partileder Guri Melby.

Rødt går tilbake fra 5,7 til 4,6 prosent, mens KrF ender på 2 prosent, mot 3,1 i skolevalget før forrige stortingsvalg. KrF ville ikke fått noen mandater på Stortinget med et slikt valgresultat.

– Drill baby drill

Frp-leder Sylvi Listhaug tror at et budskap om å satse på olje har bidratt til suksessen til nettopp hennes parti i skolevalget.

– FpU har hatt slagordet «Drill, baby, drill». Det er et budskap som går rett hjem, sier hun.

Fremskrittspartileder Sylvi Listhaug: – Skal vi få tak i nok lærere, må det bli attraktivt å jobbe i skolen

FpU-formann Andreas Simon Brännström sier ungdomspartiet har hatt tre hovedbudskap i valgkampen: fortsatt oljeaktivitet på norsk sokkel, lavere skatter og avgifter – spesielt i bilpolitikken – og mer valgfrihet i skolen.

– Det er saker som har appellert veldig godt til de unge, sier Brännström til NTB.

Rekordmange deltok

I årets valg har 381 skoler deltatt, og rekordmange har valgt å gjennomføre valget elektronisk.

Samtidig er valgdeltakelsen på sitt laveste nivå siden statistikkrekken starter i 1995, med bare 68,7 prosent.

Totalt er det avgitt 129.429 stemmer blant 188.426 elever på deltakerskolene.