Lars Nehru Sand: Fravær og miljø ga rødgrønn seier i skolevalget

– Vi kan kanskje ikke snakke om en generasjonskløft. Men sammenligner vi resultatet av skolevalget med meningsmålingene, er det klare forskjeller mellom de unge og de gamle, sier Lars Nehru Sand som er politisk kommentator i NRK.

For hadde elevene fått bestemme, ville det blitt et soleklart rødgrønt flertall på Stortinget. Ap, SV, Rødt og Sp ville til sammen fått 95 stortingsrepresentanter. De borgerlige bestående av H, Frp, KrF og V ville fått 61.

I tillegg gjør Miljøpartiet De Grønne (MDG) det bra. Partiet ville fått 12 representanter og Piratpartiet 1.

– Hvordan ville elevenes regjering sett ut?

– Det er vanskelig å vite. Småpartiene gjør det veldig godt i dette skolevalget, noe som i og for seg ikke er så uvanlig. Men hvilke partier som ville gått inn i en rødgrønn regjering, hvilke som ville vært støttepartier og hvilke som ville vært med på en samarbeidsavtale, er det vanskelig å si noe fornuftig om, sier Sand.

– Hvem ville blitt kunnskapsminister i elevenes regjering? Audun Lysbakken (SV)?

– SV gjør det bra, så det kan hende. Men det eneste som er sikkert, er at ministerposten ville gått til en politiker på rødgrønn side, sier Sand.

Nei til fraværsgrensa gir elevstemmer

– Hva er grunnen til at SV får en oppslutning på 10 prosent?

– Et klart nei til fraværsgrensa, og en tydelig miljøprofil, tror jeg kan være med på å forklare at SV gjør det så bra i årets skolevalg, sier Sand.

MDG får nøyaktig samme oppslutning som ved skolevalget for to år siden. Men partiet gjør det klart bedre enn foran stortingsvalget i 2013.

– Hva med Arbeiderpartiet? De sier verken klart nei til fraværsgrensa eller oljeleting i nord.

– Arbeiderpartiet har hatt størst tilbakegang av alle partier. Sammenlignet med skolevalget i 2015, gikk partiet tilbake med 4 prosentpoeng. Partiet har vært ganske uklare på hva de vil gjøre med fraværsgrensa. Samtidig er fraværsgrensa en veldig viktig politisk sak for elevene. I tillegg er det andre partier som tar miljøvelgerne, sier Sand til Utdanning.

– Kan fraværsgrensa også forklare noe av Høyres tilbakegang siden forrige skolevalg?

– Ja, det tror jeg absolutt, sier Sand.

Tviler på om rødgrønn seier i skolevalget smitter

Men selv om Arbeiderpartiet har gått tilbake siden skolevalget for to år siden, så endte partiet opp som det klart største partiet med 27,8 prosents oppslutning. Derfor jublet både AUF-leder Mani Hussaini og Jonas Gahr Støre under tirsdagens nyhetssendinger på TV.

– Kan det at Arbeiderpartiet gjør det så bra i skolevalget få innvirkning på selve stortingsvalget?

– Det kan partiet på ingen måte føle seg trygge på. Arbeiderpartiet har veldig mange velgere som sitter på gjerdet, kanskje noe over 100.000. Da skal det mer til enn et bilde av de to glade herrene Støre og Hussaini for å få flere Ap-velgere engasjert. Hadde det vært så enkelt, hadde disse velgerne vært nede av gjerdet for lenge siden. I tillegg lekker Arbeiderpartiet velgere både til småpartiene på venstresiden, til MDG og til partiene på høyresiden, sier han.

De borgerlige gjør et dårlig skolevalg

Samlede oversikter over resultatene ved skolevalgene har vært utarbeidet siden 1989. Frp har vært største parti fire ganger. Høyre gjorde sitt beste skolevalg noensinne i 2013, og ble da for første gang største parti i skolevalget. I 2015 var Arbeiderpartiet for femte gang det største partiet i skolevalget. SV har vært største parti fire ganger.

Men det er stor forskjell på resultatene i skolevalget og det meningsmålingene viser.

For mens gårsdagens skolevalg viste en overlegen seier til de rødgrønne, viser den siste målingen som Norstat har gjort for NRK et knapt borgerlig flertall. Dette skyldes i første rekke Fremskrittspartiets framgang.

I skolevalgene derimot, gjør både Høyre og Fremskrittspartiet det mye dårligere enn det de oppnådde i skolevalget i 2013. Høyre går ned hele 13,1 prosentpoeng sammenlignet med skolevalget for fire år siden. Samtidig synker Frp med 5 prosentpoeng siden valget for fire år siden. Men sammenlignet med 2015 er tallene omtrent stabile. Høyre går tilbake 1,2 prosentpoeng. Frp går tilbake med 0,4 prosentpoeng.