Hvilke utfordringer er de største i barnehage- og skolesektoren i ditt område?
Utfordringene kan være noe ulike fra kommune til kommune. Men det er viktig å fortsette å slåss mot bruk av målstyring. Testing gir bare en del av et bilde, og resultatene blir ofte tillagt altfor stor betydning.
Det er viktig at lærerne og barnehagelærerne får nødvendig tid til for- og etterarbeid / individuelt arbeid, og at de får styre denne tiden selv.
I videregående skole er borttelling av timer utbredt, og dette går ut over tilbudet til elevene.
Det er viktig at de tillitsvalgte får tid og rom til å være tillitsvalgte. Det å være tillitsvalgt innebærer at man fra tid til annen trenger å delta på kurs i regi av sin fagforening. Dette er viktig for både ledelse og de ansatte, og kommer alle til gode.
Har du fått noen signaler fra lokallag om hvordan de enkelte kommunene disponerer sine budsjetter og hvor de største behovene for satsing innen sektoren er?
Kommunene disponerer forskjellig. Lærernormen har vært en viktig prioritering i mange kommuner. Tidlig innsats har også vært prioritert blant mange. Det er viktig å ha tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere, og det er også viktig å ha et støttesystem som består av mange ulike yrkesgrupper i tillegg til spesialpedagoger. I barnehagene har pedagognormen og bemanningsnormen vært viktig å prioritere.
Hva er de viktigste sakene for dere i valget 2019?
Det er viktig at elevene blir møtt med kvalifiserte lærere, og at det er mange nok av dem slik at skolen kan oppfylle samfunnets krav om at hver enkelt elev skal bli sett og bli ivaretatt. Lærernormen vi har fått er en minstenorm som skolene skal oppfylle, i tillegg til det som trengs av ekstra ressurser. Det er også viktig at ikke lærere erstattes med ukvalifiserte vikarer, eller ingen i det hele tatt. Særlig er spesialpedagogiske tilbud utsatt.
Det er viktig for oss at elever på videregående skole opplever å få så gode skoletilbud som mulig så nært hjemstedet som mulig, og at de får de timene de har krav på.
Også i barnehagen har vi normer, både pedagognorm og bemanningsnorm. Det er likevel viktig å jobbe for å få enda flere barnehagelærere hele dagen og hele uken, for å sikre alle barn et godt tilbud.
Vi jobber for at penger som er ment for barnehager og skoler, skal gå til barnehager og skoler. Velferd er en investering i folk, en investering som gir gevinst på sikt, ved at vi er med på å gi flest mulig et godt liv som voksne.
Vi jobber ellers for at tillitsvalgte skal få reell mulighet til å være med å drøfte og forhandle, at tillitsvalgte skal tas med tidlig i prosessene, og at de skal ha en naturlig plass rundt bordet der barnehage og skole diskuteres. Mange ledere ser viktigheten av dette.
Hvilket politisk forslag har gjort deg mest forbanna?
Ingen har akkurat de samme forutsetningene for å lære akkurat det samme til samme tid. Barn skal utvikle seg både mentalt og fysisk, og masse skjer i en liten barnekropp.
Det må være forslaget om språktesting av fireåringer. Barn utvikler seg i forskjellig tempo. Ingen har akkurat de samme forutsetningene for å lære akkurat det samme til samme tid. Barn skal utvikle seg både mentalt og fysisk, og masse skjer i en liten barnekropp. Minoritetsspråklige barn skal ofte lære to språk samtidig. Det er en stor fordel når de blir eldre at de behersker to språk. Men det betyr at hvert av språkene krever litt oppmerksomhet, og de vil i mange tilfeller bruke noe lengre tid på å lære begge språk, for så til gjengjeld å beherske to språk perfekt til slutt. Det er en stor fordel, både for den enkelte og for Norge, at mange kan flere språk, og vi skal støtte og hjelpe det vi kan, men vi skal ikke mase på barna. Om barnehagen har barnehagelærere og støttesystem rundt barna, vil man kunne fange opp de som trenger ekstra oppfølging uansett.
Hvilket politisk forslag har gjort deg mest glad?
Det er bra at målstyringsdebatten har gjort at flere partier forstår og tar til orde for at overdreven bruk av testing er direkte skadelig for barn og elever, og at resultatene skal brukes med varsomhet.
Jeg er også glad for forslag som i større grad sikrer at ressurser som er ment å gå til barnehager og skoler, faktisk havner der.
Også voksne elever trenger kvalifiserte lærere. De trenger god og tett oppfølging av stedlige rådgivere og ellers den oppfølging de trenger for å få godt utbytte av skoletilbudet sitt. Flere ser hvor viktig god kvalitet på skoletilbudet er, også for voksne. Det er foreslått å ta bort unntaksbestemmelsene, slik at voksne også sikres kvalifiserte lærere. At voksnes læring i det hele tatt er satt på agendaen, gleder meg.
Hvilke har vært de viktigste politiske sakene for dere de siste fire årene?
Vi har hatt mange viktige saker. Det har for eksempel vært nødvendig for oss å få en minstenorm for lærertetthet. Den slår ut i stor grad på noen skoler, og i mindre grad på andre skoler, men alle elever i Norge må sikres en minstenorm for lærertetthet.
Det har vært viktig for oss å vise at elever som skal gå på videregående skole, skal ha så likeverdige tilbud som mulig, om de bor i by eller bygd. Det har også vært fokus på at elever i størst mulig grad skal gjennomføre videregående skole, og at de skal få de timene de har krav på.
Så har det vært viktig å vise hvorfor vi trenger en bedre pedagognorm og bemanningsnorm i barnehagen.
Profesjonen har «skoene på», og de må lyttes til. Dette gjelder også lærere som underviser voksne elever. Elevene her har ofte andre utfordringer enn barn og unge, men ikke nødvendigvis færre, og de skal bli møtt av et skolesystem som tar dem alvorlig.
Skal vi få mange til å søke lærer- og barnehagelærerutdanninger, er det avgjørende at lønn- og arbeidsvilkår er konkurransedyktig. Det er et mål at alle er omfattet av en tariffavtale.
Så er det et mål i seg selv at flest mulig er medlem i en fagforening. Ingenting kommer av seg selv.
Hvilken seier har vært den største?
Vi har jobbet og jobber fortsatt for å vise at skal vi gi et godt skole- og barnehagetilbud, skal vi ha godt kvalifiserte folk som jobber der, og vi skal ha mange nok av dem. Vi har kommet et godt stykke på vei med å sikre minstenormene.
Hvilket vedtak skulle du helst reversert?
Jeg skulle helst ha reversert vedtaket om at de endrede kompetansekravene til lærere har tilbakevirkende kraft.
Jeg skulle helst ha reversert vedtaket om at de endrede kompetansekravene til lærere har tilbakevirkende kraft. Det skaper frustrasjon blant lærerne, som opplever en diskvalifikasjon for en jobb de har hatt i en årrekke. Det er uansett svært attraktivt å ta videreutdanning for lærere, så dette kunne vært løst adskillig mer elegant.
Hvis du var fylkesordfører/ordfører/byråd for en dag, hva ville du gjort?
Jeg ville benytte min posisjon til å minne om hvor viktig fagforeninger er for vår velferdsstat, og hvor viktig det er å gi tillitsvalgte plass rundt bordet for være med på laget for å skape god skole og barnehage. Jeg ville også minnet om at det kan være lurt å komme på besøk og snakke med og lytte til lærere og barnehagelærere, støttesystemet, som pedagogisk-psykologisk tjeneste med mer. Det er kloke folk.
Vi har snakket med ledere av store lokallag landet over og med fylkesledere i Utdanningsforbundet. Alle intervjuene finner du her.