Sparetiltak i skolen kan være lovbrudd
De ferskeste tallene fra det nasjonale informasjonssystemet KOSTRA viser hvordan nedskjæringene i Skole-Norge tiltar. Stadig mindre penger til undervisningsmateriell i grunnskolen er ett av tegnene på hvordan skoletilbudet blir svekket. Mye tyder på at sk
- Vi er i ferd med å avdekke en del skoler som ligger på et lavere ressursnivå enn det minstemålet Stortinget har satt etter at klassedelingstallet er tatt vekk, sier spesialkonsulent Paul-Erik Karlsen i Utdanningsforbundet. Han frykter at flere skoler nå vil bruke endringene i opplæringslova til å spare penger.
- Vi har sett det i Røyken i Buskerud hvor rektor ved Hyggen skole ble tvunget til å foreslå å si opp seks av skolens ni lærere og la tre lærere fordele de 97 elevene mellom seg. Jeg er redd vi får flere slike eksempler, sier Karlsen som tror kommunene nå febrilsk leter etter sparemuligheter.
Mindre undervisningsmateriell
- Når eldre velutdannete lærere slutter, vil de bli erstattet av billigere lærere, yngre lærere med mindre utdanning, sier Karlsen etter å ha studert de årlige statistikkene i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) siden systemet ble opprettet i 1999.
En god indikator på svekket ressurstilgang er hvor store beløp skolene bruker på undervisningsmateriell per elev.
- Når det gjelder forskjellene i kronebeløp til undervisningsmateriell per elev, er det ikke noe annet enn kommuneøkonomien eller kommunenes prioriteringer som forklarer slike forskjeller, sier Karlsen som har kartlagt gjennomsnittsbeløpet blant de 60 kommunene som har rapportert til KOSTRA alle åra. I 1999 ble det i gjennomsnitt brukt 1761 kroner. Siden har beløpet sunket jevnt til 1264 kroner i 2002, men steg litt, til 1302 kroner i 2003.
Karlsen viser til at kommunenes rapporteringer til KOSTRA var frivillig i 1999 og 2000. Verken Oslo, Bergen eller Trondheim deltok.
- Det er likevel ingenting som skulle tilsi at de gjennomsnittlige kostnader ville vært svært annerledes selv om storbyene hadde vært med, sier Karlsen som har laget ulike oversikter for utgiftene til undervisningsmateriell.
- Vi har vært forsiktige med å trekke for bastante nasjonale konklusjoner basert på 1999- og 2000-tallene. Da rapporteringa ble obligatorisk i 2001 var gjennomsnittsbeløpet blant 432 kommuner 1300 kroner, 1248 kroner blant 429 kommuner i 2002, mens årets foreløpige tall for 242 kommuner er 1259 kroner.
Disse oversiktene viser at elevene fra 1999 til 2003 fikk mellom 26 og 29 prosent mindre til undervisningsmateriell.
Store ulikheter
Karlsen mener at gjennomsnittstallene dekker over store ulikheter fra kommune til kommune. Variasjonen i kommunene som har rapportert for inneværende skoleår, er fra 777 til 4938 kroner.
17 kommuner bruker mindre enn 1000 kroner per elev, 124 kommuner mellom 1000 og 1500 kroner, 68 kommuner mellom 1500 og 2000 kroner mens 33 kommuner bruker mer enn 2000 kroner per elev.
Blant de 242 kommunene som har rapportert tall for 2001 til 2003, har halvparten av dem redusert beløpet per elev til undervisningsmateriell. En av ti av disse kommunene har kuttet 20 prosent eller mer.
Blant kommunene som har hatt økte driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev, er det 36 kommuner som har økt 20 prosent eller mer.
- Men dette er bare kartlagte nedskjæringer på ett felt i grunnskolen, sier Karlsen og trekker fram at GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) viser en nedgang i ressurser per elev i grunnskolen fra skoleår til skoleår, og at nedgangen var størst fra forrige til inneværende skoleår.
- Utdanningsforbundet mener det er dramatisk at antall lærerårsverk blir redusert samtidig med at elevtallet øker. I løpet av de fem siste åra har elevtallene på henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet økt med 30.705 og 26.822 elever. I prosent er økningen på 7,6 på barnetrinnet og 17,3 på ungdomstrinnet.
Forrige skoleår var det 51.197 lærerårsverk i ordinære offentlige og private grunnskoler. Inneværende skoleår er det sunket til 49.392 årsverk, en reduksjon på i overkant av 1800 årsverk eller vel 3 prosent.
