Frida med afasi gir ut bok om egen språklidelse
Frida Haugland sa sitt første ord da hun var 6 år. Nå, i en alder av tjuetre, gir hun ut bok i håp om å hjelpe andre med lignende språkvansker.
Haugland har det som kalles spesifikke språkvansker, men bruker selv betegnelsen medfødt barneafasi. I praksis vil det si at hun ikke har hukommelsen til å lagre språk, og derfor klarte hun ikke å kommunisere verbalt i barndommen. Nå har hun gitt ut barneboken «Reisen til språket», med egne illustrasjoner.
– Som barn visste jeg at jeg hadde afasi, men ikke hva det betød.
Ideen om boka har hun hatt siden hun var 14 år. Ved hjelp av egne illustrasjoner, og et enkelt og forklarende språk, håper hun å hjelpe barn med ulike språkvansker til å forstå seg selv bedre. Hun ønsker også at foreldre og fagfolk kan få et større innblikk i hva afasi egentlig er.
– De første leveårene, da jeg ikke forstod det, følte jeg meg veldig alene om å ha afasi. På ungdomsskolen tenkte jeg på den boka - at andre med afasi kan lese den, forstå seg selv bedre og ikke føle seg alene, sier hun.
Assosiasjonsmetoden
Haugland gikk i flere år hos audiopedagogen Solvei J. Pitzshker Henriksen. Haugland kjenner ikke til andre i Norge som bruker assosiasjonsmetoden. Dette er en språklæringsmetode som ble utviklet av Mildred A. MicGinnis for å rehabilitere soldater som slet med afasi etter å ha blitt skadet i krigstjeneste.
Metoden går ut på at man hjelper barna med å assosiere ord med symboler og lyder. Istedenfor å lære bokstavordene, lærer man bokstavlydene. Det er en lang prosess som krever mye tid, og Haugland forteller at hun måtte øve flere ganger om dagen.
I bokas forord trekker hun frem assosiasjonsmetoden som helt essensiell for at hun har kommet dit hun er i dag.
– Uten den er jeg sikker på at jeg ikke bare ville vært uten språk i dag, men også ha vært funksjonshemmet, skriver Haugland.
Blir ikke anerkjent
Haugland betegner seg som heldig. Hun forteller at metoden ikke er anerkjent i Norge, og at det var helt tilfeldig at foreldrene kom over audiopedagogen som skulle bli Hauglands redning.
– Drømmen vår er at det skal bli en utdanning i Norge der audiopedagoger og logopeder kan lære metoden.
Foreningen for medfødt barneafasi oppgir på sine hjemmesider at Solvei J. Pritzshker Henriksen ikke har kapasitet nok til å behandle alle forespørsler, og at de ukentlig blir kontaktet av foreldre som ikke opplever å få tilstrekkelig hjelp.
I 2017 skrev Frida Haugland et innlegg på Statped sin facebook-side der hun etterlyste svar på hvorfor metoden ikke blir forsket på. Svaret var da at metoden var gammel, men at de skulle be sine fagfolk komme med sine vurderinger.
Tiltak
Veronika Reistad, assisterende regiondirektør i Statped, skriver i en mail til Utdanningsnytt at de har sett på metoden og at den sikkert kan passe for noen barn.
– Tiltakene man velger vil avhenge av hvilken type språkvanske det er snakk om.
– I svaret deres nevner skriver dere også at «Statped bistår PP-tjenesten (PPT) med utredning av bl.a. spesifikke språkvansker hos barn og gir rådgivning og veiledning til PPT, skole og barnehage om gode tiltak og om hvordan de bør jobbe videre med det enkelt barn.» Hvilke tiltak anbefaler dere barn med språklidelser som Frida Hauglands?
– Her må vi uttale oss på helt generelt grunnlag. Noen barn vil ha spesielle utfordringer med språkforståelse og begrepsutvikling. Her finnes det gode metoder for begrepslæring og vokabularutvikling. Andre barn kan primært ha vansker med ekspressivt språk og språklyder. For dem kan det være nyttig å jobbe med grammatikk.
