«Skoleeier må lage en tydelig digital plan for skolene»

Dette innlegget er basert på min prosjekteksamen i emnet Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som jeg fullførte januar 2017.

Ideen til dette innlegget fikk jeg mens jeg skrev ovennevnte eksamen. I dette arbeidet brukte jeg blant annet Monitor 2016 fra Senteret for IKT i utdanningen (2016), en rapport som tegner et veldig interessant bilde av norsk skole og status for den digitale satsing:

•             Monitor 2016 fremhever at det kun er 10 % av landets skoleeiere som har en IKT- plan. Med dette menes en tydelig strategi for investering og bygging av nødvendig infrastruktur, kompetanseheving og klare tanker om bruk av IKT i skolen.

•             Ledelsens signaler og tilrettelegging for bruk av IKT er viktig. Nødvendige ressurser må være på plass, i tillegg til at det pågår en kompetanseutvikling.

•             Elever har gode digitale ferdigheter tilpasset sin hverdag og sine arenaer, men at de har behov for trening og veiledning av kompetente lærere i hvordan å innta og utøve rollen som produsent og å bruke IKT som et digitalt læringsverktøy.

Det er naturlig nok flere punkter i denne rapporten som er av interesse, men disse tre gir et interessant og spennende bilde av de digitale ferdighetene til norske elever, norske lærere og norsk skole. Hva gjelder elevene og deres digitale ferdigheter, beskriver Simen Spurkland dette temaet på en gode måte i sin kommentar i Klassekampen den 26. november 2016. Han opplever at norske elever har svært gode digitale ferdigheter innen sine arenaer, mens flere fort kommer til kort i møte med skolens kompetansemål. I en forlengelse av dette kan man selvfølgelig si at det er nettopp derfor man har kompetansemål i digitale ferdigheter; dette er mål som elevene våre, under veiledning av oss lærere, skal jobbe etter og mot.

Et beskrivende punkt i NOU 14:7 (2014) er 2.8; bruk av IKT i skolen har endret seg siden det ble innført som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet. Elevene skal nå få kunnskap om hvordan de skal benytte verktøyene på en best mulig måte. En naturlig følge av dette er en større investering i IKT- utstyr og kompetanseheving, samt økt bruk av digitale verktøy i skolehverdagen. Slik det defineres i Læreplanverket og i kompetansemålene, er det den grunnleggende didaktikken og kunnskap om hvordan man bruker disse verktøyene, og ikke økt bruk, som gir gode digitale ferdigheter. I tillegg er elevenes kompetanse og bakgrunn fra hjemmet av betydning for læring.

Det interessante med dette punktet er, hvis man ser det opp mot de ovennevnte punktene fra Monitor 2016 og Spurkland sin kommentar, er hvordan skolen møter dagens elever og de digitale ferdighetene de bringer med seg fra deres arenaer og hjemmet, for så å ta utgangspunkt i disse forutsetningene i arbeidet med de ulike kompetansemålene. Når det først er sagt; det digitale hverdagsbilder har endret seg drastisk bare de siste årene, og personlig synes jeg det er veldig spennende å se hva elevene besitte av ferdigheter og kompetanse. Samtidig opplever jeg også at mye går igjen, og her er jeg enig med både Monitor- undersøkelsen og Spurkland; de er særdeles flinke på sine områder- særlig sosiale media. Ofte flinkere enn oss lærere. Samtidig, på de områdene som omhandler hvordan man skal bruke digitale verktøy til å produsere, søke informasjon, skille gode kilder fra dårlige og utøve generell digital dømmekraft, så har elevene våre behov for veiledning av oss lærere. Til sjuende og sist handler jo dette om å utvikle digitale ferdigheter som man har med seg i videre skolegang, inn i det voksne liv og inn i fremtidens yrker. Hvilket også viser det ansvaret vi som jobber i skolen har.

Elevers digitale ferdigheter og den økte bruken av IKT i skolen var også et tema på Dagsnytt 18 22. november 2016, hvor Trond Ingebretsen, direktør for Senter for IKT i utdanningen, møtte professor emeritus Svein Sjøberg fra Universitetet i Oslo. Sistnevnte mente blant annet at det var for mye IKT i skolen. Han var av den formening at denne bruken ikke burde overskygge de daglige relasjonene, dialogene og lærerens rollen. Ingebretsen mente at dette, til tross for skolens økte IKT- bruk, ikke blir overskygget på noen måte. Det har bare fått nye arenaer, i tillegg til de som allerede er. Et viktig poeng her var også lærerens rolle, som står ansvarlig for de didaktiske vurderingene. Det er, som med alle verktøy i skolen, hvordan læreren bruker disse som, sammen med elevens forutsetninger og kompetanse, danner grunnlag for elevens læringsutbytte.

Alt dette sett under ett; bruken av IKT i skolen har endret seg kraftig de siste årene. Man kan si at dette både er som en følge av inntoget til de ulike teknologiselskapene (for eksempel Apple, Microsoft og Google) i skolen, bruk av IKT på fritidsarenaer og i hjemmet, men jeg vil også si at det har fulgt den generelle utviklingen i samfunnet som helhet. Det er nettopp derfor skolen må være seg sitt ansvar bevisst å holde tritt med denne utviklingen. Å gjør digitale ferdigheter som en del av de grunnleggende ferdighetene, på lik linje med for eksempel regning og lesing, var og er slik sett et nødvendig og riktig trekk. Samtidig har vi nå kommet dit hen at utviklingen skjer i et stadig økende tempo, og skolen må henge med. Henge med på en fornuftig måte, og i takt med utviklingen.

I denne sammenhengen er det viktig at landets skoleeiere er seg sitt ansvar bevisst, har tydelige tanker og gir tydelige signaler om hvordan de ønsker å gå dette i møte. Det er viktig at det blir gitt rom og mulighet for oss lærere til å ta videreutdanning som nettopp gir oss denne kompetansen. Slik det blir påpekt i punkt 2 fra Monitor- undersøkelsen, og som Spurkland (2017) er enig i (han mener at dette krever vilje og penger fra de ansvarlige myndigheter), må landets skoleeiere være tydeligere i sine signaler om bruk av IKT, og at de nødvendige økonomiske ressursene er på plass. Samtidig må også de inneha den nødvendige kunnskapen og kompetansen på dette feltet.

En del av denne kunnskapen og kompetansen kan landets lærere, og skoleeiere, få gjennom emnet som dannet utgangspunktet for ideen til denne teksten: Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring. Riktignok er emnet sitt fokus på bruk av digitale verktøy innen lesing og skriving, men dette er også to grunnferdigheter som er en del av alle fag, og på den måten er kunnskapen man sitter igjen med etter dette emnet noe man kan videreføre og bruke på tvers av fag og temaer.

Mitt håp og ønske er derfor at landets skoleeiere, for å imøtekomme våre elevers digitale forutsetninger og deres arbeid med de ulike kompetansemål innen digitale ferdigheter, bruker Monitor 2016 som det gode verktøyet det er. Lag en tydelig plan for hvordan man ønsker å bygge opp IKT- ressursene ved skolen og bruken av digitale verktøy. Gi tydelige signaler til oss lærere om hva denne planen viser, og la det bli en del av denne planen at vi lærere får mulighet til å ta den nødvendige videreutdanningen vi har behov for. På denne måten kan vi møte elevene våre og bidra til at de får de digitale ferdighetene de trenger i møte med fremtidens jobber.

• Karsten S. Gundersen er spesialpedagog