Barna våre trenger utdannede engelsklærere

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter.

Dagens system tillater at lærerhøgskolestudenter kan velge bort basisfaget engelsk, mens de andre basisfagene, norsk og matematikk, er obligatoriske.

Rammeplanutvalget for den nye femårige lærerutdanningen i Norge skal levere sin innstilling i løpet av høsten, og den bør anbefale at også engelsk gjøres obligatorisk, fordi det er kun på denne måten at man vil kunne utdanne nok engelsklærere for å møte fremtidens krav.

Et massivt underskudd på kvalifiserte engelsklærere i barneskolen vises i en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). På småskoletrinnet, blant dem som underviser i engelsk, har knapt én av fire fordypning i faget, mens åtte av ti som underviser i norsk, og om lag tre av fire lærere som underviser i matematikk og religion og livssyn, har fordypning. Det eneste andre faget i nærheten av å være like dårlig stilt, er mat og helse.

Det samme skeive mønsteret finner vi på mellomtrinnet. Dette til tross for at engelsk, sammen med norsk og matematikk, lenge har vært regnet som ett av tre basisfag. Blant dem som underviser i engelsk i barneskolen, er mange av de med fordypning over seksti år, ifølge SSB-rapporten. Kun én av fire lærere som er under førti år, har fordypning! Det sier seg selv at andelen lærere med fordypning i engelsk kommer til å synke hvis det ikke tas grep.

Kunnskapsdepartementet har bestemt at fra 1. januar 2014 skal barneskolelærere som underviser i engelsk, ha et halvt års fordypning i faget (skoler kan søke unntak fram til 2029). For å nå dette målet prøver nå Utdanningsdirektoratet å lappe hullene i det engelskfaglige utdanningsteppet, men de klarer ikke å dekke over hullene, fordi de er altfor store.

Antall etterutdanningskurs for barneskolelærere uten fordypning i engelsk er økt til ni kurs i dette skoleåret (2015-16). Disse ni kursene kommer imidlertid til å utdanne mindre enn 300 lærere, mens mer enn 10.000 barneskolelærere nå underviser i engelsk uten å oppfylle det fremtidige minimums kompetansekravet (Statistisk notat 05 2014, Utdanningsdirektoratet). Selv om dagens intensive satsing på etterutdanning fortsetter, vil den ikke klare å utdanne mer enn en tredjedel av de engelsklærerne som trengs innen 2029, på grunn av pensjonering av de eldre lærerne der flere er kvalifisert.

Dette er fordi for få lærerhøgskolestudenter velger engelsk, slik at til og med en kombinasjon av etterutdanning sammen med vanlig utdanning av fremtidige lærere ikke vil kunne møte skolenes fremtidige behov. Derfor tar Utdanningsdirektoratet feil angående engelsk i barneskolen, når de påstår at «videreutdanning kan løse utfordringen».

Puggeskolen lever videre innenfor engelskundervisning på barneskolen. Man følger som regel læreboka, med regelmessig høytlesing eller lytting med repetisjon og oversetting, ord for ord. Og i tillegg kommer pugging av enkeltgloser til hjemmelekser.

Ukas glosetest er sett på som bevis på at læring foregår. Det er slik mange foreldre har opplevd det selv, og noen venter at tradisjonen fortsetter. Andre foreldre er derimot misfornøyde. De vet at en slik lite variert undervisning demper barnas naturlige entusiasme, nysgjerrighet og motivasjon. For å ta et par eksempler på hvor mye utdanning har å si for kvaliteten på engelskundervisningen: Forskning bekrefter at barn som lærer enkeltord isolert fra en meningsfylt kontekst, slik det er vanlig praksis i norske klasserom, ikke klarer å bruke ordene selv når de skal kommunisere på engelsk.

Hvis læreren oversetter ord for ord, mister barna muligheten til aktivt å utvikle den strategiske evnen til å gjette seg til ordenes betydning ut fra konteksten. For å legge om stilen trenger lærere faglig støtte og kunnskap om mer kreative og effektive alternativer til tradisjonene de selv ofte har vokst opp med.

I de siste årene er det i internasjonale undersøkelser (www.ef.no/epi) konstatert at nordmenn har blitt dårligere i engelsk enn svensker, dansker, nederlendere og finner. Vi er kanskje gode i dagligdags eller «turist»-engelsk, men kan mangle presisjon og et bredt nok ordforråd i andre sammenhenger.

Det er lett å se denne synkende engelskkompetansen i sammenheng med tendensen til stadig flere ukvalifiserte engelsklærere i barneskolen. For det er jo her de grunnleggende språkferdighetene læres.

Det er paradoksalt at utdanning av engelsklærere i barneskolen har blitt neglisjert de siste tiårene, mens engelskfaget er blitt stadig viktigere. For å kompensere for denne utarmingen av kompetanse kommer fremtidige engelsklærere i barneskolen også til å trenge tilgang til lokale engelskfaglige nettverk.

Slik kan de bygge opp sin selvtillit, dele ressurser og erfaringer med andre kvalifiserte kolleger og hente inn ny kunnskap fra forskningsmiljøer. Slike engelskfaglige nettverk på barneskolenivå eksisterer imidlertid nesten ikke i dag.

De fleste lærere som har ansvar for engelskundervisning på barnetrinnet, har bare engelsk fra videregående skole. Mange engelsklærere, både de kvalifiserte og de ikke-kvalifiserte, gjør en beundringsverdig innsats ut ifra omstendighetene. Men har man selv et lite variert ordforråd, mye grammatisk usikkerhet og få trygge kolleger å støtte seg til, er det vanskelig for både læreren og, ikke minst, elevene å utvikle sine engelskferdigheter slik man ønsker. Selv om de fleste lærere kan bruke muntlig engelsk på et visst nivå, er det noe helt annet å være språklærer og språklig rollemodell.

Moderne engelsklærere trenger å snakke engelsk flytende, skrive godt og ha kunnskap om hensiktsmessige metoder for språkundervisning. Utdanning gir fremtidige lærere denne kunnskapen og den nødvendige tryggheten, slik at de kan forklare kollegaene og foreldrene hvordan effektiv språklæring skjer. Det er et behov for meget gode engelskspråklige ferdigheter i dagens og fremtidens samfunn. For å møte dette behovet må engelsklærere i barneskolen ha både utdanning og faglig støtte.

• James Coburn er stipendiat i engelsk didaktikk ved Høgskolen i Hedmark