Stående uttrykk faste fraser

Håkon Lutdal er ikke utdannet lingvist. På forlagets omtale av boka står det at han er 73 år med yrkesbakgrunn fra Forsvaret og ledende stillinger fra stat og kommune. Lutdal har gått inn for innsamlingen av faste ord og uttrykk med liv og sjel, og omfanget vitner om at vi har med en tålmodig og systematisk sjel å gjøre.

I forordet skriver Lutdal at stående uttrykk, faste ord og vendinger brukes mindre enn tidligere, og at mange av dem nærmest står i fare for å dø ut. Målet med boka er at den skal bli et arbeidsredskap, både for skoleelever og andre, og at den kan bidra til å forhindre at vi mister mange av disse uttrykkene, slik at vi unngår at det norske språket forflates eller utarmes.

Samlinger som dette er spesielt nyttige for dem som lærer norsk som annetspråk. Selv om man etter hvert har bygd seg opp et omfattende ordforråd og behersker det meste av formverket, kan det være vanskelig å mestre de idiomatiske uttrykkene – uttrykk der man ikke kan utlede betydningen av uttrykkene fra betydningene til ordene som uttrykkene består av. Hvis noen setter bukken til å passe havresekken, snakker vi verken om bukker eller havre, og man fryser ikke selv om man får kalde føtter.

Det er en fryd å bla fram og tilbake i boka. Vet du hva stinn brakke betyr? Eller å føle seg brøstholden? Håkon Lutdal gir deg svar i form av kontante og presise forklaringer (stappfullt lokale og føle seg forurettet/såret over ha blitt urettferdig behandlet).

Den største svakheten ved boka er at det er vanskelig å finne frem. Hvis man har lest et uttrykk og skal slå det opp i denne boka, blir det iblant som å lete etter nåla i høystakken. Har man for eksempel kommet over uttrykket kanossagang/canossagang, og lurer på hva det betyr, nytter det ikke å slå opp på canossa eller kanossa, man finner det imidlertid under bokstaven E «en canossagang» og under bokstaven G «gå til Canossa». Skal man finne ut hva «krumtapp» betyr, må man igjen til bokstaven E og «en krumtapp». Mer bruk av krysshenvisninger hadde vært nyttig, men først og fremst illustrerer dette papirmediets begrensninger i forhold til elektroniske utgaver.

Som forfatteren skriver i forordet: «Det viktigste rådet er å bla litt fram og tilbake, lese litt her og der og bli kjent med boka, som vil gi mange en betydelig språklig tilvekst; og av og til en god latter.»