Et budsjett med flere av hjertesakene til KrF

Her er stikkordene ny lærernorm, klimatiltak, fattigdomsbekjempelse, økning i bistanden og flere kvoteflyktninger. KrF vil ha et varmere samfunn, og det prøver regjeringen å komme dem i møte på. Den pågående prosessen internt i Kristelig Folkeparti kan munne ut i at partiet skifter side i norsk politikk, fra borgerlig samarbeid til et samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet – med SV som eventuell støttespiller. Da får vi i tilfelle også en ny regjering i Norge i løpet av noen måneder. Svaret får vi etter det ekstraordinære landsmøtet i KrF 2. november. Konklusjonen kan også bli at partiet fortsetter som opposisjonsparti, uten å gi forpliktende støtte til noen av sidene.

Som et viktig vippeparti har Kristelig Folkeparti uansett hatt en klar innvirkning på Solberg-regjeringens budsjettforslag de siste fem årene. Ikke minst har partiet spilt en avgjørende rolle når det gjelder skole- og barnehagepolitikken. Lærernormen, som partiet fikk presset gjennom i fjor høst, ble feiret som en viktig seier blant mange lærere og skoleledere over hele landet. Normen innebærer at det blir en reell forbedring av lærertettheten de fleste stedene i landet, og det vil selvsagt også koste mange millioner kroner. Samtidig som budsjettet ble lagt fram, kom det en bekymringsmelding fra Bergen hvor de ikke opplever at reformen blir fulgt opp med nok penger fra statens side. Dette er det viktig å følge opp i budsjettbehandlingen på Stortinget i ukene som kommer, for det er grunn til å tro at Bergen ikke er det eneste eksemplet på at kommunene vil få problemer framover. Det skal jo også innføres en ny bemanningsnorm i barnehagene som vil kreve flere folk og ytterligere millioner kroner.

Kommuneøkonomi er et annet, viktig stikkord, og flere av opposisjonspartiene betegner kommuneopplegget som det dårligste på mange år. Det vil få negative konsekvenser i form av dårligere rammer for blant annet barnehager, skoler og eldreomsorg, mener opposisjonen. Regjeringen og finansminister Siv Jensen (Frp) mener på sin side at kommunene får gode rammer, og at kommuneøkonomien er blitt bedret de siste årene. Sannheten ligger trolig et sted midt imellom, men kommunene har mange viktige oppgaver å ivareta, og i perioder har de store problemer med å få endene til å møtes. Dersom barn og unge blir skadelidende ved at barnehage- og skoletilbudet blir svekket, er det i tilfelle alvorlig. Og det er ikke nok å påpeke at kommunene må bli flinkere til å prioritere.

Vi går noen spennende uker i møte, og det kommer helt sikkert til å bli endringer i det budsjettet som regjeringen i dag la fram. Kristelig Folkeparti blir igjen jokeren i budsjettprosessen, men noe endelig svar på hvilken vei det bærer får vi altså ikke før etter fredag 2. november. Det blir et KrF-landsmøte som kommer til å få svært stor oppmerksomhet.