Jeg håper utvalget tar initiativ til å prøve ut nye undervisningsmodeller, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Erik M. Sundt
Om Stoltenberg-rapporten: – Gutters problemer er også samfunnets problemer
– Stoltenberg-utvalget er starten på et nybrottsarbeid. Vi har hatt kjønnsforskjeller i norsk skole siden 1914, men konsekvensene av å henge etter blir mye større i fremtiden, mener Mathilde Tybring-Gjedde (H).
– Det som ofte omtales som et «gutteproblem», er også et samfunnsproblem. Jeg håper derfor vi både får en innsikt i hva som er mulige årsaker til kjønnsforskjeller, hvilke områder vi må forske mer på og hvilke tiltak som bør prøves ut i norsk skole for å løfte guttene. Jeg blir ikke overrasket dersom utvalget er uenig om en del punkter, og jeg tror det kan bli en spennende debatt med takhøyde, sier Tybring-Gjedde.
Stoltenberg-utvalget skal legge frem sin sluttrapport på mandag, der de skal komme med sine råd.
Les også: Håper Stoltenberg-rapporten vil handle om mer enn bare kjønn
Gutter med spesialundervisning
Tybring-Gjedde trekker frem at flere studier viser at gutter møtes med lavere forventninger enn jenter, og at guttenes oppførsel blir vurdert mer negativt enn jentenes oppførsel. Jeg er spent på om utvalget tar stilling til disse holdningene og foreslår konkrete tiltak.
– Løsningen på kjønnsforskjeller i skolen kan ikke være å hindre at jentene gjør det bra eller å nedprioritere det faglige innholdet i skolen. Jeg håper utvalget tar initiativ til å prøve ut nye undervisningsmodeller, mer tverrfaglige team eller bruk av ny teknologi i skolen.
Det finnes skoler og kommuner som har tatt grep for å heve guttenes resultater, for eksempel gjennom tydeligere klasseledelse og lesestrategier, og Tybring-Gjedde er spent på om utvalget drar inspirasjon fra disse.
– Sist, men ikke minst, så håper jeg utvalget kommer innom spesialundervisningen. Langt flere gutter enn jenter får vedtak om spesialundervisning, og langt flere av guttene enn jentene som har spesialundervisning, får oppfølging av en ufaglært assistent. Det er ingen tvil om at arbeidet Jan Tore Sanner og regjeringen har satt i gang med å forbedre spesialundervisningen, også er viktig for å redusere kjønnsforskjellene, sier Høyre-politikeren.
En start, ikke et punktum
Nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget er Martin Henriksen i Arbeiderpartiet.
– Denne rapporten må brukes som en start og ikke være et punktum på debatten om gutter. Jeg regner med at når den legges frem, vil det være startpunktet for en bred debatt, sier Henriksen.
Han mener det kan ta en generasjon å utjevne forskjellene og at en ikke må velge enkle løsninger.
– Tiltak som settes i gang, må følges av følgeforskning. Noen tiltak jeg håper de foreslår, er mer praksisnære undervisningsmetoder og mer lek for de yngste. Jeg håper også på et gjennomtenkt forslag til hvordan ungdommer kan ta et 11. skoleår. Det burde være mulig å ta første året på videregående over to år for en del elever.
Arbeiderpartiet har foreslått at det skal gis mer tilskudd til praktisk og lekrelaterte utstyr i skolen.
– Vi er også for å bruke kjønnspoeng og kvotere der det er hensiktsmessig. I tillegg til å ha nok gode lærere, ønsker vi andre yrkesgrupper inn i skolen. Vi har så mye igjen for å lage en skole der flere gutter kommer seg igjennom. Jeg er spent på hva de kommer til å foreslå, sier Henriksen.
11. skoleår
Guri Melby fra Venstre forventer at rapporten bidrar til et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor vi har såpass store kjønnsforskjeller i skolen som vi har. Og at utvalget foreslår effektive tiltak for å redusere disse forskjellene.
– Jeg er åpen for alle forslag de måtte komme med, dette er en stor utfordring som vi bør strekke oss langt for å løse. Fokus bør være på tiltak som løfter guttene helt fra barnehagealder og de laveste trinnene, framfor kompensatoriske tiltak som økt kvotering i høyere utdanning, sier Melby.
– I den nye regjeringsplattformen har Venstre fått gjennomslag for tiltak som mer fleksibel skolestart, dette kan være et godt tiltak for de umodne guttene som ikke nødvendigvis er klar for å begynne på skolen det året de fyller seks. I tillegg har vi fått inn et punkt om et 11. skoleår for dem som trenger det, slik de for eksempel har gjennomført et par år nå i Drammen. Jeg er spent på å se om utvalget foreslår disse tiltakene, og så håper jeg selvsagt at de har flere forslag enn det vi har tenkt på, sier Melby.