På høy tid å løfte guttene

Harald F. Wollebæk er desk- og nettleder i Utdanning

Mandag kom rapporten fra utvalget som har sett på forskjeller mellom gutters og jenters skoleprestasjoner. På Eiksmarka skole i Bærum la utvalgets leder, Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg, fram tall som maner til alvorlig ettertanke. Ikke fordi jentene stormer fram og tar sin rettmessige plass på lesesalene, men fordi guttene henger så mye etter.

Det er 2,5 ganger flere gutter enn jenter som har snittkarakter på 3 og lavere når de går ut av grunnskolen. Blant studentene som fullfører en bachelorgrad, er bare 36 prosent menn. Arbeidslivet framover vil sannsynligvis kreve mer formell kompetanse, og faren for å havne utenfor arbeidslivet for dem som ikke når opp, er stor. Som den medisiner hun her, påpekte Camilla Stoltenberg også de helsemessige konsekvensene mangel på tilstrekkelig kompetanse for å henge med i arbeidslivet kan få for det enkelte. Også her er det mennene som er mest utsatt.

I nesten alle de industrialiserte OECD-landene er kvinnene i flertall i høyere utdanning. Men ifølge utvalgslederen har man ikke i noen av disse landene til nå gått systematisk til verks for å finne ut hvordan man kan hindre at guttene sakker akterut. Stoltenberg-utvalgets rapport kan i så fall sies å være et godt stykke nybrottsarbeid.

Til sammen 64 konkrete forslag har kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fått på sitt bord. En rød tråd har vært at ingen av dem skal trekke jentene ned. Det er guttene som skal løftes, og helst gjennom universelle tiltak for begge kjønn. Blant disse er tilbud om gratis førskole for alle femåringer for å sikre best mulig overgang til skolen, med vektlegging av lekbasert læring. På hver barneskole skal det være en lærerspesialist som er involvert i begynneropplæringen.

Guttene med loppene

To av tiltakene synes å være mynta på gutter med «lopper i blodet»: Fleksibel skolestart og heldagsskole med mye lek og fysisk aktivitet. I forslaget om fleksibel skolestart var utvalget delt på midten, med utvalgslederen som en del av et knapt mindretall. Det blir spennende å se om Sanner tar opp denne ballen. Et grunnleggende premiss er at gutter i gjennomsnitt er noe senere utvikla når det gjelder følelsesmessige ferdigheter, som for eksempel det å sitte stille og vente på tur, og at det derfor vil være gunstig for flere av dem å utsette skolestarten med ett år.

Blant forslagene er heldagsskole for alle elever fra 1.–4. trinn, der lekser og skolearbeid skal gjøres unna i skoletida. Det skal settes av rikelig med tid til fri lek og fysisk aktivitet. Det blir ofte trukket fram i debatten at gutter ikke finner seg til rette i skolen nettopp fordi deres naturlige behov for fysisk utfoldelse mellom lange og stillesittende arbeidsøkter blir undertrykt. Her er det lett å gå i den store kjønnsstereotypi-fella. Gutter er forskjellige, og jenter likeså.

Men det er i hvert fall utvilsomt at mens vi hører om skoler der «kongen på haugen», «politi og røver» og annet som kan oppfattes som herjeleker, er blitt bannlyst, er det ingen skoler som slår ned på å gå og snakke sammen rolig to og to.

Les også: Fleksibel skolestart: Handal bekymret for mer sosial ulikhet

En hardt skadd myte

Camilla Stoltenberg tok imidlertid oppgjør med en vanlig påstand: At den høye andelen kvinnelige lærere er årsaken til at gutter finner seg mindre til rette på skolen enn jentene. «Myten er ikke knust, men hardt skadd», er hennes diagnose, sannsynligvis basert på utvalgets gjennomgang av eksisterende forskning.

Forventningene til Stoltenberg-utvalget har vært høye. Nå venter forhåpentlig spennende faglige diskusjoner og etter hvert også en stortingsmelding, der det blir interessant å se hvilke forslag fra rapporten regjeringen mener bør settes ut i livet. For lærerprofesjonen blir kjerneoppgaven, nå som før, å få så mange som mulig av elevene til å føle at de passer inn i skolen og legge grunnlag for god læring. Det krever blant annet god bemanning, både av lærere og av andre fagpersoner i skoler og barnehager.