Det går mot regjeringsskifte

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet får sammen 88 av 169 mandater, hvis prognosen står seg.

Det betyr at Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger an til å kunne danne regjering med sine to foretrukne samarbeidspartnere – og slippe å være avhengig av støtte fra Rødt eller Miljøpartiet De Grønne.

Samtidig viser prognosen en nærmest valgkollaps for den borgerlige blokken, som bare ligger an til å få 64 mandater.

MDG og Rødt kommer i prognosen over sperregrensen for første gang.

Både KrF og Venstre ligger derimot an til å falle under sperregrensen. Men marginene er hårfine, og utfallet er trolig ikke gitt før langt utpå valgkvelden.

For Arbeiderpartiet ligger prognosen langt høyere enn målingene før valget tydet på.

Med en oppslutning på 26,5 prosent er Ap landets største parti med god margin, og partileder Jonas Gahr Støre ligger nå svært godt an til å bli landets neste statsminister.

– Hva som blir utfallet av valget, får i svar på i kveld. Dersom det blir flertall, har vi vært tydelige på hva som er plan A. Ellers får vi ta det i den rekkefølgen det kommer. Vi vil ta oss god tid til å snakke sammen med de andre partiene, og vi har respekt for at dette ikke er avgjort før det er avgjort, sa Støre på vei inn til Aps valgvake på Youngstorget mandag kveld.

Støre har i valgkampen lagt vekt på at Ap har løftet seg på meningsmålingene det siste halvåret etter en lang periode preget av metoo, personkonflikter og maktkamp i partiet.

Men oppslutningen er også Aps svakeste ved et stortingsvalg siden 2001. Før det må vi helt tilbake til 1924 for å finne et dårligere valgresultat for «ørnen» blant partiene.

Vinden snudde for Vedum

For Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum er prognosen tosidig.

Sp er ifølge prognosen det partiet som går mest fram sammenlignet med valget i 2017.

Men i vinter var Sp i en periode større enn Ap på målingene med en oppslutning på over 20 prosent. Trenden snudde i februar, og i august begynte partiet å falle raskt. Prognosen tyder nå på en oppslutning på 14,7 prosent.

Det vil være Sps beste resultat i et stortingsvalg siden det EU-pregede valget i 1993, men er likevel svakere enn det Sp lå an til for bare få måneder siden.

Kjemper mot sperregrensen

Kristelig Folkeparti ligger ifølge prognosen an til å havne under sperregrensen på 4 prosent. Prognosen tilsier dermed et valgresultat som er det dårligste siden 1936 for partiet, som ble stiftet tre år tidligere.

Årets stortingsvalg er det første med Kjell Ingolf Ropstad som leder – og det første siden partisplittelsen etter det bitre retningsvalget i 2018. Prognosen lå klokka 21 på 3,9 prosent.

Også regjeringspartner og sentrumskamerat Venstre kjemper mot sperregrensen, og vippet rundt 4-tallet på prognosen. Da klokka rundet 21 valgkvelden, lå Guri Melby og hennes folk an til å få rett over 3,5 prosent.

Kollaps for Frp og Høyre

Valgets største tapere i antall stemmer er Fremskrittspartiet og Høyre.

Frp ligger i prognosen på 11,5 prosent, ned 3,7 prosentpoeng fra forrige valg. Høyre ligger på 18,7 prosent, ned 6,4 prosentpoeng.

Etter alt å dømme vil valgresultat dermed bety slutten for Høyre-leder Erna Solbergs åtte år som statsminister.

Høyre slet tungt på målingene allerede i 2020, men fikk et kraftig løft da koronapandemien rammet Norge. Først etter «Sushigate» i vinter, der Solberg til slutt ble dømt til bot for brudd på koronareglene i forbindelse med en middag, snudde trenden.

Frp skiftet for sin del partileder i vinter etter en periode med svake målinger, men løftet som partiet hadde håpet på, uteble.

SV får 7,7 prosent i prognosen og går dermed fram fra 2017-valget.

(©NTB)