– En tillitsreform i skolen må handle om mye mer enn å fjerne nasjonale prøver

– Jeg har virkelig fått kjenne på at ingen hadde tillit til meg som fagperson eller til jobben jeg gjorde. Det er ingen god følelse, sier Marius Andersen.

Sandefjord-læreren har akkurat dumpet fjellsekken i gangen hjemme etter den årlige helgeturen med kompis og tidligere kollega Joakim Bjerkely Volden.

De to ble norgeskjent tilbake i 2013 da de nektet å evaluere sine elever i barneskolen med rangeringen grønt, gult og rødt, slik kommunen påla dem. De ble truet med oppsigelse, men etter at saken fikk nasjonal oppmerksomhet, og folk gikk i fakkeltog for å vise sin støtte, fikk de beholde jobben.

I dag arbeider begge fremdeles i Sandefjord-skolen, og Andersen er også medlem av Lærernes profesjonsetiske råd. Han har flere ganger etterlyst mer handlingsrom til lærerne og advart mot det han mener er et altfor sterkt fokus på resultat og prestasjon i skolen.

– Norge har tusenvis av godt utdanna lærere som vil elevene vel, men de får ikke brukt sin faglige kreativitet. Marius Andersen, lærer i Sandefjord

– Norge har tusenvis av godt utdanna lærere som vil elevene vel, men de får ikke brukt sin faglige kreativitet. I stedet dikteres i stor grad hvilke verktøy og metoder de skal bruke og når og hvordan resultatene skal måles, sier han.

– Selvsagt finnes det noen dårlige skoler og noen dårlige lærere, men det er som at politikerne har tatt utgangspunkt i dem og bruker dem som begrunnelse for at skolen trenger sterk styring.

Nå har han merket seg venstresidens løfte i valgkampen om en tillitsreform i skolen, en reform han ønsker hjertelig velkommen. Men han er spent på om de fine ordene vil gi faktiske resultater.

– Tillit er blitt et utvanna begrep. Jeg synes det er vanskelig å få tak på hva de egentlig mener når de snakker om å ha tillit til læreren, sier Andersen.

– Skal man få en tillitsreform i skolen, handler det om mye mer enn å fjerne nasjonale prøver. Vi må endre hele forestillingen om at det er de på toppen som har de gode ideene og la lærerne og skolelederne ved den enkelte skole få utvikle og bruke metodene de mener er de beste for sine elever.

Les også:

Lærere: Dette er våre forventninger til tillitsreformen

Lover reform

I 2015 sparket Arbeiderpartiets Trond Giske i gang tillit-debatten på Utdaningsnytt.no med en fotballmetafor.

– I fotball er det de som sitter på tribunen som har de mest skråsikre meningene. Litt av den samme synsingen er skolen utsatt for, sa han.

To år senere fremmet SV sin versjon for Stortinget første gang. De fikk støtte av både Senterpartiet og Arbeiderpartiet, men flertallet sa nei. Året etter la de rødgrønne kameratene saken frem igjen.

«Forslagsstillerne vil skape en skole der lærere og skoleledere gis mer tillit til å vurdere hva deres elever trenger, og hvordan de skal evalueres og følges opp. Det gir større frihet til å konsentrere seg om undervisning og læring. Derfor bør en avbyråkratisere skolen ved å fjerne tidstyver og unødvendig rapportering og dokumentasjon», het det.

I årets valgkamp gjentar de løftet.

– Vi vil ta et oppgjør med høyreskolens teste- og målepress og frigjøre tid til undervisning og oppfølging av barna gjennom en tillitsreform for offentlig sektor, sa utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg til Utdanningsnytt tidligere i år.

– Det er for mye detalj- og resultatstyring ovenfra, gjentok Ap-leder Jonas Gahr Støre i partilederintervjuet i sommer.

Ordet «tillit» er flittig brukt i partiprogrammene også.

Arbeiderpartiet skriver ordet «tillitsreform» hele 11 ganger i sitt partiprogram og «tillit» 44 ganger. SV bruker «tillitsreform» ti ganger og «tillit» 31. Senterpartiet unngår å love reform, men skal derimot innføre et «tillitsløft», og også de har tastet inn «tillit» 27 ganger i programmet.

Til sammenligning brukes ikke ordet en eneste gang av de borgerlige partiene. Da reformforslaget lå på bordet i 2018, vendte både Høyre, FrP, Venstre og KrF tommelen ned.

– Det holder ikke med politikere som har gode intensjoner og bruker ordet reform. Det lærerne etterspør, er konkrete tiltak. Høyre i regjering har satt i verk fagfornyelsen, der lærerne er tungt involvert. Det i seg selv er et tillitsløft for lærerne, uttalte Høyres Mathilde Tybring-Gjedde til Utdanningsnytt den gangen.

Nå, en knapp måned før stortingsvalget, er budskapet det samme:

– Det er et paradoks at venstresiden snakker om å gi lærerne mer handlingsrom, men samtidig vil innføre leksefri, karakterfri og obligatorisk fysisk aktivitet hver dag. Jeg skjønner ikke hvordan det kan være det samme som å vise lærerne tillit, sier Tybring-Gjedde.

– I mine øyne har tillitsreformen null innhold.
Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre

– I mine øyne har tillitsreformen null innhold. Flere ganger har jeg etterspurt hva de skal gjøre bortsett fra å fjerne kartleggingsprøver og nasjonale prøver, men jeg får ikke noe svar.

Profesjonalisering og handlingsrom

Det får heller ikke Øyvind Sørreime, den tidligere skolelederen og forfatteren av boken «Tillit og styring i skolen». To ganger har han sendt en e-post til Ap-politikere med spørsmål om reformens innhold. Uten å få konkrete svar.

– Jeg blir ikke helt klok på denne reformen, innrømmer han.

– Så langt har det jeg har hørt vært litt overflatisk. Men samtidig opplever jeg at Ap, SV og Senterpartiet fremmer en positiv holdning til at skoleledere og lærere skal få bestemme mer, og det er et viktig signal.

Sørreime har tjue år bak seg som rektor i Stavanger-skolen. Han legger ikke skjul på at han gjennom hele sin karriere har vært kritisk til det han mener er en for stram mål- og resultatstyring.

– Det såkalte «PISA-sjokket» fra tjue år tilbake i tid innledet en periode med omfattende bruk av testing i skolen, blant annet med innføringen av nasjonale prøver. Men testingen har ikke hatt noe å si for kvaliteten. Resultatene nå er på samme nivå som de var i år 2000. Med andre ord: Kunnskapsløftet er ikke innfridd. Og skal vi lykkes, må det være skolelederne og lærerne som tar styringen, sier han.

– Venstresiden sier at de skal redusere antall tester og fjerne rapportering som stjeler tid fra lærernes arbeid. De er helt riktig at dette er kontrollfunksjoner som reduserer tilliten til lærerne, men å fjerne dem er ikke nok. Politikerne og skoleeierne må gi skoleledere og lærere rammevilkår og handlingsrom som gjør dem i stand til å profesjonalisere seg innenfra.

Det sistnevnte krever en forklaring:

– Det betyr at lærere og skoleledere må reflektere over sin egen praksis i fellesskap. De må evaluere seg selv og sine metoder, diskutere erfaringene de gjør seg og bruke relevant forskning, og justere praksisen sin deretter. En betingelse er også at de formidler hva de gjør, hvordan og hvorfor, skoleeiere og foresatte. Da profesjonaliseres lærerne og tilliten bygges, sier Sørreime.

– Mangler lærerne tillit i dag?

– Regjeringen sier at de har tillit til dem. Men jeg mener at det dreier seg om at de har tillit til at de følger systemet, mer enn at de har tillit til dem som fagpersoner.

– Hvor mye skal den enkelte lærer få bestemme?

– Å vise noen tillit vil si å gi fra seg makt og utsette seg for risiko. Det betyr at myndighetene velger å stole på at skoleledere og lærere har den etiske bevisstheten og høye fagligheten som skal til for å øke elevenes læringsutbytte, men det betyr ikke at de skal slippes løs så de kan gjøre det de vil. Profesjonalisering innenfra krever også tydelige forventninger og forpliktelser.

– Kan ikke vedta tillit

Siden 2004 har norsk skole hatt et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS), som skal bidra til «kvalitetsutvikling, åpenhet og dialog om skolens virksomhet». NKVS er en viktig del av Kunnskapsløftet og i dag omfatter det nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultater, bruker undersøkelser, internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, statlige tilsyn og nettstedet Skoleporten.

Selv om tillitsreform-forslaget fikk nei i Stortinget i 2018, fikk de rødgrønne gjennomslag for en gjennomgang av NKVS. Hittil har det ikke skjedd, men flere rapporter har pekt på at dagens system er for omfattende og i for stor grad styrer lærernes hverdag.

Ekspertgruppa regjeringen satte ned i 2016, skriver i sin rapport «Om lærerrollen» at lærerne er «overlesset med forventninger», og at de siden tusenårsskiftet i større grad enn før er blitt iverksettere av politikk som kommer ovenfra.

– Konklusjonen i stortingsmeldingen «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen» fra 2017 er at vi ikke har lyktes i å skape lokal tilpasning og forankring. Det er selvfølgelig store variasjoner i hvordan kommuner, skoler og ledere har arbeidet de siste tjue årene. Likevel tyder dette på at vi har hatt for mye ovenfra og ned-styring, sier Eirik J. Irgens, professor i utdanningsledelse ved NTNU.

– Det har sannsynligvis ført til at de som utfører de fleste primæroppgavene i skolene – lærerne, har fått for lite å si. Det kan også ha medført at elevperspektivet er blitt svakere. Mangel på reell medvirkning kan også ha gjort at lite har forandret seg på denne tiden i en del klasserom. Men igjen, her er det store variasjoner, mener han.

Ifølge professoren satte stortingsmeldingen fra 2017 tillit på dagsorden. Men, understreker han, en tillitsreform vil kreve gjennomgående endring.

Det er ikke nok å vedta eller kreve tillit. Tillit er en bieffekt av praksis.
Eirik J. Irgens, professor i utdanningsledelse ved NTNU

– Hvis gammelt tankegods og måter å gjøre ting på får leve videre innenfor en ny modell, kan vi ikke forvente de store forandringene, sier Irgens og lister opp sine tre bud for at man skal lykkes:

1. Begrense politisk innblanding (Lær gjerne av Finland).

2. Styrk partssamarbeidet i den enkelte skole mellom arbeidsplasstillitsvalgte og ledelse rundt hvordan utviklingssamarbeid skal foregå.

3. Utvikle verdier og prinsipper for ledelse og utvikling av norsk skole som i sterkere grad avspeiler nordisk samarbeidstradisjon enn amerikanskinspirerte management-teorier.

– Det er ikke nok å vedta eller kreve tillit. Tillit er en bieffekt av praksis. Det handler ikke om å lykkes med alt, men tillit styrkes når omverden opplever at en skole og dens ansatte tar egne intensjoner seriøst og arbeider godt, sier Irgens.

– Lærere og ledere ved den enkelte skole må vise at de tar et selvstendig ansvar for å utvikle læringsfellesskap som arbeider systematisk med å forbedre egen skole og undervisning. Samtidig må styringsideer som skaper avstand mellom klasserom og beslutningstakere høyere opp, tones ned. De signalene som sendes til skolene, kan skape stor avstand og konflikt mellom læreres profesjonsverdier og politiske intensjoner. Det skaper det motsatte av tillit.

Et tiårsperspektiv

Tilbake i Sandefjord er det en fjellsekk som må tømmes. Men sure sokker må være sure sokker en stund til. Nå er det tillit som gjelder for Marius Andersen.

– Den norske skolen er blitt IKEA, der alle produktene er de samme, og oppskriften leveres i ferdigpakker. I den gjennomsnittsskolen taper elevene, lærerne mister motivasjonen og tilliten til at vi som jobber i skolen kan skape en individuell skole som drar mot et felles mål, forsvinner, sier han.

Ifølge Andersen blir det ikke bra selv når alle får det samme.

– Ta dagens kompetansekrav og firerkravet til lærerutdanninga. Stortingspolitikerne har bestemt at du må ha fire i matte for å bli lærer og et visst antall studiepoeng for å undervise i kjernefagene. Resultatet er at lærerne er blitt for like, og skolen mister mange lærertyper vi trenger, sier Andersen.

– Skal man lykkes med en tillitsreform, må politikerne vise at de har tillit til at de ansatte i skolen faktisk har en interesse av å gi sine elever et best mulig tilbud, at lærere og skoleledere reflekterer over egen praksis og søker faglig påfyll og at de vet hvilken kompetanse akkurat deres skole har behov for.

Skal reformen bli virkelighet vil det kreve tid, mener Marius Andersen.

– Vi henger igjen i et system som har bygget seg opp over veldig lang tid. Skal det endres må vi ha minst et tiårsperspektiv. Og det spørs det om man får, når politikerne jakter gullmedalje i den beste skolen og vi sendes fra den ene ytterkanten til den andre alt ettersom hvilken retning den politiske vinden blåser.

__________________________________________

Slik svarer SV om tillitsreformen

Fra partiprogrammet: «SV vil gjennomføre tillitsreform i barnehagen og skolen i samarbeid med de ansatte der lærerrollen avbyråkratiseres og det profesjonelle handlingsrommet styrkes.»

– Hva innebærer en tillitsreform rent konkret?

– Vi vil ha mindre byråkratisering, mindre testing og mindre rapportering. Vi vil at lærere skal ha tid til å være lærere i klasserommet. For eksempel ønsker vi nasjonale prøver som utvalgsprøver. I løpet av mine 17 år som lærer og skoleleder har jeg aldri møtt en lærer som blir overrasket over resultatene på nasjonale prøver for sine elever. Lærerne vet godt hvor deres egne elever står og vet best hva de trenger. Vi må også bort fra at kommuner innfører egne krav om flere tester i skolene.

– Vil dere forby kommunene å gjøre det?

– Vi kan se til Oslo, hvor det er frivillig for skolene om de ønsker å benytte seg av det.

– Men det vil ikke hindre at andre kommuner kan gjøre det obligatorisk, så ønsker dere et lovverk som reduserer det kommunale selvstyret på dette punktet?

– I en tillitsreform med mindre bruk av tester vil det være naturlig å ta noen skritt i retning av å si at dette må skolene få vurdere selv, ikke kommunene.

Slik svarer Ap om tillitsreformen

Fra partiprogrammet: «Arbeiderpartiet vil innføre en tillitsreform som fjerner unødvendig rapportering og byråkrati for de ansatte og gir dem mer tid til læring og oppfølging av elevene.»

– Hvordan vil ansatte i skoler og barnehage merke det hvis dere får regjeringsmakt?

– Det mest spennende og ambisiøse prosjektet er tillitsreformen som vil gjelde både barnehage og skole. Det vil være et motstykke til høyresidens detaljstyring gjennom måling og testing. Vi vil erstatte det med mer tillit til fagfolkene. Detaljene i dette vil vi utforme i samarbeid med sektoren, men vi har allerede foreslått prinsipper for en tillitsreform i Stortinget. Dessverre ble det stemt ned av høyrepartiene.

– Hva legger dere konkret i ordet tillitsreform?

– For å få til faktisk endring må vi gjøre alvor av festtalene. Blant annet ønsker vi en fullstendig gjennomgang av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) sammen med partene. Vi vil ha mindre standardisering og overstyring fra politikerne, og mindre testing og pålagt byråkrati. Da gir vi tid til det viktigste: elevenes læring og mestring. Dette er et prosjekt som vil pågå hele fireårsperioden, og det vil være noe vi starter opp med én gang om vi vinner valget.

Slik svarer Sp om tillitsreformen

Fra partiprogrammet: «Offentlig sektor trenger et tillitsløft.»

– Hva legger dere i det av konkrete tiltak?

– Det handler om å fjerne tidstyver. Vi vil blant annet avvikle norsk deltakelse i PISA og gjøre nasjonale prøver om til utvalgsprøver. Så handler det om å få på plass bedre basisfinansiering av kommunene og utdanningsinstitusjonene, så de får mer handlingsrom.

– Fra Arbeiderpartiet blir det sagt at det er jobbet godt på rødgrønn side om å bli enige om mange saker på utdanningsfeltet. Er du enig i den analysen?

– Ja, langt på vei. Så opplever vi at Senterpartiet i stor grad har vært med å sette agendaen. Vi har lenge vært kritiske til tilbakevirkende kraft for nye kompetansekrav, og vi har lenge vært opptatt av praktiske fag og fysisk aktivitet i skolen. Vi opplever langt på vei å ha Arbeiderpartiet og SV med, men vi er nok litt uenige i hvordan vi vil gjennomføre ting. Senterpartiet vil ha mest mulig lokalt handlingsrom, og det kan nok bli en diskusjon om hvor mye som skal være lovpålagt og hvor mye som skal overlates til lokale myndigheter.

– Dere vil at kommunene skal få bestemme mer selv?

– Vi mener at SV går altfor langt med å ville lovfeste ting. Det slår i hjel noe av tillitsløftet som handler om mer tillit til førstelinja. Men jeg er ikke bekymret for dette, vi er såpass enige om kursendringen, at vi må vekk fra alt Høyre har stelt i stand.