Må se langt etter bemanningsmilliarder

I Kvernevik barnehage i Stavanger brukes solfylte dager ute. Barna i avdeling Tusse har mer enn nok å holde på med. Klatring i trær, og kakebaking i sand.

– Kake, bake søte. Hvem vil smake? roper ei jente.

– Jeg, svarer pedagogisk leder Line Tørrestad Lie.

Barna samler seg, later som de drikker kaffe og spiser kake.

I 2017 vedtok kommunen et toårig pilotprosjekt med økt bemanning i to barnehager. I Kvernevik kunne de da redusere barnegruppen fra ni til syv barn.

– Tiden vi fikk til hvert barn, og ikke minst til foreldrene, hadde stor betydning for relasjonene, sier Tørrestad Lie.

Ekstra bemanning gjorde at de kunne dele opp i grupper etter ulike behov og interesser blant barna.

– I små grupper er det enklere å fange opp hvert enkelt barns behov. Barn blir ofte tryggere i små grupper, da våger de i større grad å uttrykke sine behov. Alle barn er ulike, sier Tørrestad Lie.

Pilotprosjektet ble avsluttet i 2019, og erfaringene evaluert. Barnehagene meldte om bedre relasjon til barna, mer tid til lek og læring, og bedre anledning til å fange opp og følge opp barn med særskilt støtte.

– Økt tilstedeværelse medførte bedre kvalitet på tilbudet, med større forutsigbarhet og trygghet for barna, sier virksomhetsleder for Sunde/Kvernevik-barnehagene, Gerd Tofteland.

Flere tester økt bemanning

Er det nok ansatte i norske barnehager? Det har lenge vært et politisk stridstema, og bemanning er på dagsordenen i enhver barnehagedebatt.

Flere kommuner gjør tilsvarende forsøk med økt bemanning som i Stavanger, blant annet i Tønsberg og i noen bydeler i Oslo. Men slike satsinger krever kommunal velvilje og økonomi, ofte får bare noen få barnehager ekstra bemanning. Derfor ønsker mange barnehageansatte strengere nasjonale regler om bemanningen i barnehagene. Det har vært barnehage- og foreldreopprør og underskriftskampanjer.

En mer ambisiøs bemanningsnorm er en sikker vinnersak blant titusener av barnehageansatte. Men politikerne vegrer seg for akkurat det løftet. Mye av vegringen kan spores tilbake til et tre år gammelt regnestykke.

Les hva partiene sier om bemanning i barnehagene i sine partiprogram her.

Åpningstider til besvær

I 2018 strammet regjeringen inn reglene med en ny bemanningsnorm. Fra da av skulle det være minst én ansatt per tre barn under tre år, og minst én ansatt per seks barn over tre år. Mange barnehager måtte ansette flere folk.

På landsbasis har det gjennomsnittlige antall barn per ansatt sunket fra 6 til 5,7 siden 2017. I samme periode har det blitt rundt 1700 flere årsverk i barnehagene, men det utgjør under tre prosent av over 60.000 årsverk totalt. Selv om barnetallet samtidig har gått noe ned, har det langt ifra vært noen bemanningsrevolusjon.

Uansett har normen sikret flere barnehager bedre bemanning, så hvorfor har den møtt så mye kritikk? Det handler om hvordan den fungerer i virkelighetens verden. Bemanningsnormen bryr seg nemlig ikke om åpningstider.

En barnehage er åpen over ni timer daglig, men de ansatte har selvsagt kortere arbeidstid. Tidlig og sent på dagen er det derfor færre ansatte på jobb. En barnehage som på papiret følger normen, må allikevel smøre denne bemanningen utover den lange åpningstiden. I tillegg skal det settes av tid til planlegging, møter og pauser for de ansatte.

I spørreundersøkelsen Spørsmål til Barnehage-Norge 2019 kom konsekvensene tydelig fram. Svar fra over 400 barnehagestyrere viste at over 80 prosent av barnehagene hadde under fem timer daglig med bemanning etter norm. For nesten hver tredje barnehage gjaldt det mindre enn tre timer.

Flere ansatte har fortalt at de den siste timen før stengetid kan ha aleneansvar for opp mot 15 barn. Slik praksis er fullt mulig selv om barnehagen følger bemanningsnormen til punkt og prikke.

Mange ønsker derfor å lovfeste at normen må gjelde hele åpningstiden, og politikerne har også vært på ballen.

– En bemanningsnorm må gjelde for hele åpningstiden, gjennom hele uka og hele dagen, sa Mona Fagerås i SV til barnehage.no i april 2018.

I samme sak sa Hans Fredrik Grøvan i KrF at de «ønsker ikke å ha god bemanning bare noen timer om dagen, men hele dagen». Arbeiderpartiet ville se hva Stortinget kunne få gjort «med en norm som ikke dekker hele barnehagedagen».

Noen uker senere kom et regnestykke.

24.000 årsverk

14 milliarder kroner årlig. Over 24.000 flere ansatte. Det er hva det vil kreve å få bemanningsnorm hele åpningstiden, ifølge regjeringens regnestykke. I en tilsvarende beregning fra Oslo kommune anslo de kostnaden til opp mot en milliard kroner bare i Oslo.

SVs Mona Fagerås sa nå at hun kanskje hadde tatt «litt mye Møllers tran», mens KrFs Hans Fredrik Grøvan sa at 14 milliarder kroner «er helt utenfor det som er realistisk å få til».

En løsning med full bemanning hele dagen er svært kostbart». Hans Fredrik Grøvan

I dag sier Fagerås at hun fortsatt mener dagens bemanningsnorm ikke løser utfordringene i barnehagene. SV mener også normen ikke er full­finansiert fra regjeringens side og viser til at de i sitt alternative budsjett har satt av 800 millioner kroner til å dekke etterslepet.

I SVs politiske program er formuleringen at de vil «sikre forsvarlig bemanning i hele åpningstiden».

– Hva legger dere i forsvarlig bemanning?

– Hva som er forsvarlig bemanning, er nedfelt i bemanningsnormen, og den er helt tydelig.

– Hvorfor går dere ikke da inn for at bemannings­normen skal gjelde hele åpningstiden?

Å ha full bemanning når det er få barn i barnehagen, tror ikke vi er smart. Mona Fagerås

– Å ha full bemanning når det er få barn i barnehagen, tror ikke vi er smart.

Dette må være opp til barnehagene å planlegge for, men det er viktig at det er forsvarlig bemanning i hele åpningstiden. Det må være mulig å bruke sunn fornuft her.

– Noen vil innvende at de ansatte skal ha tid til møter og planlegging, og at perioder med få barn kan brukes til det. Hva mener du om det?

– Vi vil heller at det stilles krav til at man må ansette ekstra årsverk ved lang åpningstid, og krav om å sette inn vikarer ved fravær. Så vi vil styrke bemanningen på en annen måte.

– 14 milliarder viste regnestykket fra regjeringen. «Forsvarlig bemanning» vil da fort koste langt mer enn 800 millioner kroner?

– Det er ikke tvil om at det koster, men vi er nødt til å ta signalene fra sektoren på alvor. Dette er en prioriteringssak.

Fortsatt økt bemanning

I Stavanger har erfaringene fra pilotprosjektet ført til at kommunen styrket bemanningen i områder med levekårsutfordringer.

– Totalt er bemanningen økt med ni årsverk fordelt på syv virksomheter, forteller barnehagesjef i Stavanger kommune, Monica Buvig Stenseth.

Hun sier det ikke er økonomi til å videreføre tilsvarende bemanning som i pilotprosjektet, men at det er et bevisst valg å starte med noen utvalgte barnehager.

– Bemanning betyr mye for tilbudet, og slike målrettede tiltak kan bidra til et mer likeverdig barnehagetilbud.

Hun er positiv til en eventuell bemanningsnorm for hele åpningstiden, siden mye tar personalet vekk fra barna i perioder, som møter og planlegging og sykefravær.

– Kartlegging har vist at den totale tiden med full bemanning gjennom en barnehagedag er lavere enn vi ønsker. Det er klart at voksen- og pedagogtetthet har mye å si for kvaliteten på tilbudet vi gir til barna våre.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt

For Kvernevik barnehage betyr satsingen at de fortsatt får styrket bemanningen med en ekstra 60 prosent stilling.

– Det er positivt, og vi tenker den ekstra ressursen er god hjelp på toppen av grunnbemanningen. Men det hjelper ikke bare med to ekstra hender, det viktigste er at vi tilføres kvalitet, sier virksomhetsleder Gerd Tofteland.

Oppfordringen til politikerne er enkel: Kvalitet og flere voksne. De mener høyere voksentetthet og flere utdannede ansatte vil være samfunns-økonomisk lønnsomt på sikt.

– Styringsdokumentene krever mer og mer av oss, samtidig som bemanningen er den samme. Ofte får vi tilbakemelding om at ansatte går hjem med dårlig samvittighet fordi de ikke klarer å gjennomføre målene sine, sier avdelingsleder i barnehagen, Hege Isnes.

Siden 14 milliarders-regnestykket har landet vært gjennom en pandemi. Den traff også barnehagesektoren, til uventet stor glede for mange ansatte.

Med alle pandemiens begrensninger og tiltak fikk man samtidig et særegent eksperiment. Reduserte åpningstider og mindre grupper med barn førte i mange tilfeller til at det faktisk var bemanning etter normen hele åpningstiden.

Barnehagelærer Torun Seglem Sandnes fra Galåen Naturbarnehage på Røros fortalte lokal-avisen Fjell-Ljom at de nå hadde fått oppleve verdien av full bemanning hele åpningstiden.

– Vi kan ikke gå tilbake til der vi var før viruset. Vi må få til full bemanning som fungerer i praksis, hele den tida barna er i barnehagen, sa hun i fjor vår.

«Guri Melby, det går helt strålende!» skrev Pia Halvorsen, daglig leder i Den blå appelsin Kanvas-barnehage i Oslo, i et innlegg i Dagsavisen etter koronatid i barnehagen: «Aldri har vi hatt bedre tid til pedagogisk arbeid, aldri har vi vært dekket opp til bemanningsnorm så store deler av dagen».

– Jeg ønsker finansiering av bemanningsnorm hele åpningstiden. I dag er den ekstremt underfinansiert, og realiteten er at barnehagene kun kan følge normen i noen få timer av en åpningstid på ni og en halv time, sier hun i dag.

Det kan gå mot regjeringsskifte til høsten, men ut fra partiprogrammene har hun ikke mye håp om omfattende endringer. Hun mener en ytterligere bemanningssatsing er verdt regningen.

– Det er mye hyggeligere å bruke penger på å forebygge enn å reparere. Å investere i de første leveårene til barna er noe som gir veldig god avkastning senere. Jeg savner at flere ser det helhetlige perspektivet her.

Hun sier pandemitiden med kortere åpningstider var en vekker.

– Først da fikk vi kjenne på hvordan det er å oppfylle bemanningsnormen hele arbeidsdagen. Det var smaken på det gode liv.

Men nå er verden snart tilbake til normalen. Åpningstidene eser ut igjen. Og snart er det valg. Så hva slags løfter kommer egentlig politikerne med om bemanningsnormen nå?

– Må utrede kostnadene

Nesten samtlige partier lover en strengere pedagognorm i sine programmer før valget. Men konkrete løfter om å stramme inn bemanningsnormen har kun Miljøpartiet De Grønne (MDG), Kristelig Folkeparti og Rødt vedtatt.

MDG vil «sikre at bemanningsnormen gjelder for hele åpningstiden». Ifølge Marius Dalane, 1. kandidat i Sogn og Fjordane, vil det gi et bedre pedagogisk tilbud til barna og en lettere arbeidshverdag for de ansatte. Men hvordan de skal dekke milliardregningen kan han ikke svare på.

– Kostnadene har vi ikke gode tall for nå, så dette må vi få utredet nærmere, skrev han i en e-post etter MDGs landsmøte.

Ifølge KrFs program vil de ha krav om minst 50 prosent pedagoger, og de vil sikre den eksisterende bemanningsnormen. Men de ønsker også krav om «en voksen per seks barn gjennom hele dagen». Et slikt krav finnes ikke i dag, så det vil i så fall være en innstramming.

– Mange opplever at det er for lav bemanning deler av barnehagedagen, særlig morgen og ettermiddag. En løsning med full bemanning hele dagen er svært kostbart og gjør det også krevende å få til en god vaktplan, men KrF ønsker et minimumskrav til bemanning hele åpningstiden, skriver Hans Fredrik Grøvan, utdanningspolitisk talsperson i KrF, i en e-post.

– Det vil koste, hvor skal dere hente pengene fra?

– Vi mener dette er et mål som man må bruke tid på å gjennomføre. Det vil også i årene fremover være et visst handlingsrom i budsjettet, og KrF har vist tidligere at vi er villige til å prioritere nok og kompetente voksne i skole og barnehage høyt.

Røde milliarder

Partiet Rødt går enda lenger. De vil knytte bemanningsnormen til en åpningstid på ni timer, men samtidig har de også et mål om «minst en ansatt per to barn under tre år, og minst en ansatt per fem barn over tre år».

Per i dag bruker kommunene totalt sett rundt 50 milliarder kroner på barnehager. Rødts valgløfter innebærer titalls milliarder ekstra.

– I likhet med andre store velferdsreformer må denne også fases inn over tid, sier Seher Aydar, Rødts 2. kandidat i Oslo ved stortingsvalget.

I sitt alternative budsjett har Rødt satt av 600 millioner kroner til økt bemanning, og de har foreslått i Stortinget at regjeringen skal legge fram en finansieringsplan for bemanningsnormen hele åpningstiden. På spørsmål om hvor de skal hente milliardene fra, svarer Aydar at de har prioritert sju milliarder ekstra i frie inntekter til kommunene i sitt alternative budsjett.

– Det kan bedre velferden og gir rom for styrket bemanning. Til slutt har regjeringa gitt skattekutt på om lag 35 milliarder.

Det er helt åpenbart at man kunne fått solide velferdssatsinger for folk flest for det, hvis man reverserer skattekuttene. Seher Aydar

Det er helt åpenbart at man kunne fått solide velferdssatsinger for folk flest for det, hvis man reverserer skattekuttene.

– Mulig å gjennomføre

Hva med partiet som for øyeblikket ligger an til å bli den største biten på kjøttvekta i en eventuell rødgrønn regjering, Arbeiderpartiet?

– Vi vil styrke pedagognormen og stramme opp bemanningsnormen, slik at det ikke bare blir skrivebordsnormer, sier Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

– Dere konkretiserer et mål om minst 50 prosent pedagoger. Hvorfor gir dere ikke også mer konkrete løfter om økt bemanning?

– Når vi går til valg, er det viktig at det vi lover er mulig å gjennomføre. Pedagognormen må opp til 50 prosent for å styrke kvaliteten i barnehagen, og bemanningsnormen må bli bedre, hvor vi blant annet flere ganger har foreslått at det må stilles krav til vikarbruk. Bedre kommuneøkonomi er nøkkelen. Dagens sulteforing av kommunene gir dem ikke rom til å sette inn vikarer og ansette flere folk.

– Har dere blitt skremt av regnestykket som viste en kostnad på 14 milliarder?

– Nei, ikke på noen som helst måte. Men når vi går til valg, skal det vi lover være mulig å kunne holde. Men la det ikke være tvil, vi mener dagens bemanningsnorm må bli bedre.

– Så 14 milliarder er ikke mulig?

– Ingenting er umulig, men den prislappen er realiteten. I våre alternative budsjetter er barnehage noe av det vi har prioritert høyest. En stor jobb må gjøres for å sikre bemanning og kvalitet, og det kommer til å koste mye penger. Det blir en prioriteringssak, og det vil også gjelde de andre partiene. Det er dumt å lure velgerne med løfter man ikke kan holde.

Skeptisk til detaljstyring

Høyre vil også ha krav om 50 prosent pedagoger, og mer etter- og videreutdanning.

– I tillegg vil vi sikre god kommuneøkonomi slik at kommunene har rom til å prioritere god bemanning og god kvalitet i barnehagene, skriver Mathilde Tybring-Gjedde, utdanningspolitisk talsperson i Høyre, i en e-post.

– Dere spesifiserer andel pedagoger, men har ingen løfter om økt bemanning. Hvorfor ikke?

Over 100 kommuner har økt bemanningen de siste årene. Mathilde Tybring-Gjedde

– Høyre har i regjering oppfylt løftet om å innføre en bemanningsnorm, og over 100 kommuner har økt bemanningen de siste årene. Vi har fortsatt ikke oppfylt målet om 50 prosent pedagoger, så det er en viktig hovedprioritering for oss de neste årene. Så er det klart at dersom vi skal oppfylle alle våre løfter om god kvalitet i barnehagene, må man selvfølgelig ha forsvarlig og god bemanning.

Solveig Schytz, som sitter i komiteen for utdanning og forskning på Stortinget for Venstre, sier de er opptatt av å «sikre mange nok ansatte i barnehagene». Men det er ingen konkrete løfter om å øke bemanningen i partiprogrammet.

– Venstre har i regjering vært med på å innføre bemanningsnormen.

Når normen har fått virke litt, er vi ikke fremmede for å evaluere og justere både pedagog- og bemanningsnormer i neste periode for å gjøre barnehagene best mulig for barna, skriver hun i en e-post.

Når normen har fått virke litt, er vi ikke fremmede for å evaluere og justere både pedagog- og bemanningsnormer i neste periode. Solveig Schytz

Venstre lover minst 50 prosent pedagoger, og de vil satse på etter- og videreutdanning.

– Økt utdanning og flere pedagoger gir mer trygghet i arbeidet og høyere lønn for de som tar denne utdanningen, skriver Schytz.

Fremskrittspartiet har ingen konkrete punkter i sitt program om bemanning. Roy Steffensen, utdanningspolitisk talsperson i Frp, skriver i en e-post at de er skeptiske til å detaljstyre barnehagesektoren gjennom sentrale bemanningsnormer.

– Norge er et land med store regionale og lokale forskjeller. En «one size fits all-løsning» er etter vårt syn verken effektivt eller ønskelig.

Han sier de vil satse på kompetanseheving, god språkkartlegging og en særlig innsats rettet mot sårbare barn gjennom satsinger som for eksempel Barnas verneombud.

Droppet norm hele åpningstiden

Så var det partiet som lenge har ligget an til å bli årets store valgvinner.

– Vi vil jobbe for økt tetthet av voksne og mer tid og tillit til fagfolk i førstelinja, sier Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet.

I et av utkastene til partiets politiske program var formuleringen at «bemanningsnorm må gjelde hele åpningstiden». Rett før landsmøtet ble det imidlertid strøket.

– Hvorfor endte dere med å stryke det?

Selv skulle jeg gjerne sett at normen gjaldt hele åpningstiden, men jeg har også respekt for at lokaldemokratiet skal ha noe å si i et sånt spørsmål.

– For Senterpartiet er det viktig ikke å gå inn for nasjonale regler uten å fullfinansiere det. Da vil det være en diskusjon om vi skal prioritere å utvide bemanningsnormen til å skulle gjelde hele åpningstiden, eller om dette er et ansvar som skal ligge hos hver enkelt kommune. Selv skulle jeg gjerne sett at normen gjaldt hele åpningstiden, men jeg har også respekt for at lokaldemokratiet skal ha noe å si i et sånt spørsmål.

– Hvis dere allikevel skulle gå inn for det, hvor skal dere hente pengene fra?

– Vi ønsker et annet skatte- og avgiftsopplegg enn dagens regjering, og vi ønsker også å kutte byråkratiet nasjonalt, noe som har est ut. Vi vil flytte ressursbruk fra det sentrale over i det lokale.

– Har du et eksempel på et konkret sted dere vil kutte?

– Ja, for eksempel Utdanningsdirektoratet.

– Kommet for å bli

– Se, en maur, roper en treåring i Kvernevik barnehage.

Flere kommer løpende, legger seg ned og studerer insektet. En annen klatrer i et tre. En, to tre og hopp!

Foreldrenes tilbakemeldinger etter pilotprosjektet med økt bemanning var positive. De opplevde at de ansatte hadde bedre tid. Samarbeid, kontakt og oppfølging av barna gikk bedre.

– Arbeid i mindre grupper gir økt opplevelse av mestring og trivsel, og mindre stress blant ansatte. Det øker motivasjonen og gir mindre fravær, sier virksomhetsleder Gerd Tofteland.

Hun og avdelingsleder Hege Isnes er ikke i tvil om at flere voksne er en klok vei å gå. Samtidig understreker de at man ikke bare kan pøse på med ansatte.

– Mange voksne på en avdeling behøver ikke bare være positivt. Barna får flere voksne å forholde seg til. Som pedagogisk leder må du vite hvordan du skal organisere voksentettheten, sier Tofteland.

Pandemitiden førte også til debatt om åpningstider, men de tror disse er kommet for å bli.

– Vi har et samfunn der både kvinner og menn vil være i jobb og ha en karriereutvikling. Da må vi heller gjøre noe med kvaliteten den tiden barna er her, sier Isnes