For lærere med elever i klasserommet som allerede tror på konspirasjonsteorier, er det viktig å ikke gå i direkte konfrontasjon, ifølge journalisten Erik Sidenbladh. Sammen med blant annet Lärarnas Riksforbund har han skrevet boka «Med myter som vapen» som kan anvendes som instruksjon for lærere. Arkivfoto: Utdanning
Konspirasjonsteorier har inntatt svenske klasserom
Elever som tror på konspirasjonsteorier blir vanligere i Sverige. – Det er både en trussel mot demokratiet og kan være fysisk skadelig, sier landets medieråd.
Flere læreprogram har blitt hentet fram for å hindre ungdommer i å tro på det som ikke er sant.
– Det blir en trussel mot demokratiet om vi for eksempel ikke stemmer fordi vi tror at det er en elite som styrer, sier Helena Dal, virksomhetssjef for informasjon og veiledning ved Statens medieråd i Sverige.
Hun har tatt fram opplæringsmateriell som kan brukes både av lærere og foreldre.
– Andre konspirasjonsteorier kan være fysisk skadelige, som at det skal være farlig å bruke tannpasta med fluor, sier hun.
Dal peker på viktigheten med å arbeide forebyggende for å styrke ungdommers evne til kildekritikk, noe som gjør dem motstandsdyktige mot konspirasjonsteorier.
– Men det handler også om å forklare hvordan samfunnet er oppbygd. At man selv kan påvirke og hvilke muligheter man har for å gjøre det, sier hun.
– Farlig
Journalisten Erik Sidenbladh har i samarbeidet med stiftelsen Expo og den svenske lærerorganisasjonen Lärarnas Riksforbund skrevet boka «Med myter som vapen» som kan anvendes som instruksjon for lærere.
– Mange konspirasjonsteorier handler om hvordan verden styres og lures av onde verdensregjeringer som ikke sjelden domineres av jøder. Det finnes masse antisemittisme og mistenkeliggjøring av samfunnet som er farlig, sier han.
For lærere med elever i klasserommet som allerede tror på konspirasjonsteorier, er det viktig å ikke gå i direkte konfrontasjon. Og si at «du har feil» har ifølge Sidenbladh motsatt effekt og forsterker elevens tanke om at læreren er representant for den onde makten om ikke vil at sannheten skal komme fram.
– De som ikke er så låst i sin overbevisning er de som enklest kan påvirkes, sier han.
Fallgruver
For lærere finnes det flere fallgruver. Når diskusjonen om konspirasjonsteorier tas opp i klasserommet, innebærer det samtidig at flere elever blir bevisst dem. Og foruten at de ofte er både spennende og gir enkle svar på vanskelige spørsmål, inneholder de lite sannhet. Et eksempel er tanken om at en gruppe mennesker, Illuminati, styrer verden. Denne ordenen har eksistert i virkeligheten, den ble grunnlagt i Bayern i 1776, men ble forbudt og oppløst ni år senere.
– Det gjelder å konsentrere seg om det som er sant og være tydelig når man så går over til det som er usant. Det vil si det som er konspirasjonen, sier Sidenbladh.
(©NTB)