«Økte lærerlønninger. Det er hva statsminister Jens Stoltenberg først trekker frem på spørsmål om hvordan regjeringen har forandret folks hverdag.»
Slik begynte Aftenposten-intervjuet med Stoltenberg julen i år 2000. Skolepakkene var forhandlet fram, noe som gjorde at lærerne gjennom de neste tre årene gikk opp fem lønnstrinn; en betydelig lønnsøkning etter å ha sakket akterut gjennom flere tiår. I en artikkel fra Statistisk sentralbyrå i 2010 framgår det at i perioden 2000–2003 «hadde lærergruppene klart høyere lønnsvekst enn andre grupper i arbeidsmarkedet».
Lønnsøkningen endte allikevel opp som et mageplask, men mer om det senere. For hvorfor hadde lærerne falt akterut før årtusenskiftet?
Solidaritetsalternativet
«Hovedårsaken til den negative lønnsutviklingen for ansatte i skoleverket er profilen på lønnsoppgjørene i staten, med vekt på flate kronetillegg», skrev forsker Geir Høgsnes i rapporten «Lønnsutvikling for ansatte i skoleverket» i år 2000.
På 1980- og 1990-tallet var generelle kronetillegg mye brukt i lønnsoppgjørene grunnet finanskrise og en utfordrende økonomisk situasjon. Den gang forhandlet lærerne med staten.
– Da ble partene enige om et solidaritetsalternativ med lave lønnstillegg fordi mange bedrifter slet økonomisk. Profilen med generelle kronetillegg fra oppgjørene i privat sektor mellom LO og NHO ble også brukt i offentlig sektor. Dermed skjedde også en vridning fra de høyest lønnede til de lavest lønnede, sier Bård Jordfald, arbeidslivsforsker i forskningsstiftelsen Fafo.
"Den positive trenden fram til midten av 1970-tallet ble avløst av en negativ utvikling for alle de tre lærergruppene". Forskningsartikkel om lærerlønnsutvikling fra Statistisk sentralbyrå, 2010.
En av gruppene som tapte på dette, var dem i offentlig sektor med høyere utdannelse, blant dem lærerne. Etter at Utdanningsforbundet ble til i 2002, har forhandlerne i alle lønnsoppgjør gått til forhandlingsbordet med ønske om generelle prosenttillegg. På fjorårets landsmøte ble det også vedtatt som en hovedprioritering i arbeidet med lønn og arbeidsvilkår. Bakgrunnen er at forhandlernes regneark viser at det store flertallet av medlemmene i organisasjonen vil tjene på et generelt prosenttillegg.
– De som har medlemmer over gjennomsnittslønn, er glade i prosenttillegg. De som har medlemmer under gjennomsnittslønn, vil ha kronetillegg, sier Jordfald.
Han sier det ikke er rart at organisasjonene prioriterer ut fra hvem de er valgt til å representere.
– Men et generelt prosenttillegg vil skape større lønnsforskjeller over tid. Du får en rentesrente- effekt hvis du gir prosenttillegg år etter år. Da vil de høytlønnede få stadig mer av lønnsveksten, sier Jordfald.
Saken fortsetter under grafikken.
– Må tilfredsstille to
Samtidig er det en forskjell på å gi et generelt kronetillegg til alle i staten, sammenlignet med om man gir det til alle ansatte i kommunene.
– I staten finnes det nesten ikke lavtlønnede. Å gi mest penger til de lavest lønnede i staten gjennom generelle kronetillegg koster derfor nesten ingenting. I kommunesektoren er det annerledes fordi det er store grupper med lavtlønnede ansatt i kommunene. Med generelle kronetillegg spiser disse langt mer av ramma enn tilfellet er i staten, sier Jordfald.
– Fører det til at det er større spenninger mellom arbeidstakerorganisasjonene i kommuneoppgjøret?
– Nei, dette er noe organisasjonene er veldig klar over. De er ikke generelt uenige i lønnspolitikken. Fagforbundet foretrekker nok kronetillegg, og Unio foretrekker prosenttillegg, men det er ikke der den store striden i kommuneoppgjøret står, sier Jordfald.
Han sier at på det kommunale tariffområdet må man ha en løsning som tilfredsstiller begge de to store, Fagforbundet og Utdanningsforbundet.
– Da har man tekket de største arbeidstakergruppene. Hvis den ene skal få veldig mye mer enn den andre, er det problematisk å få til en løsning, sier Jordfald.
Det er noe av grunnen til at lønnsoppgjørene ofte ender opp som en kombinasjon av krone- og prosenttillegg. Det er da forhandlerne begynner å snakke om det såkalte knekkpunktet.
I denne grafikken ser du en forklaring på knekkpunktet gjennom et forenklet lønnsoppgjør i et fiktivt Miniland.
Saken fortsetter under grafikken.
9 av 10 fikk prosenttillegg
I hovedoppgjøret for KS-området i 2014 ble resultatet et generelt tillegg på 2,15 prosent, med et minimumstillegg på 8500 kroner. Knekkpunktet var en årslønn på 395.350 kroner, fordi 2,15 prosent av dette tilsvarer 8500 kroner. Alle under dette knekkpunktet fikk kronetillegget, alle over fikk prosenttillegget.
Kun om lag ti prosent av arbeidstakerne med høyere utdanning i kommunene fikk kronetillegget på 8500. Rundt 90 prosent fikk prosenttillegg, fordi de lå over knekkpunktet.
For arbeidstakerne uten høyere utdanning i kommunene, hvor flertallet er organisert i Fagforbundet, var bildet motsatt. Rundt 85 prosent av denne gruppen lå under knekkpunktet og fikk et kronetillegg på 8500. Det betyr at denne gruppen fikk en høyere lønnsvekst i prosent. For eksempel vil et tillegg på 8500 kroner på en årslønn på 350.000 kroner, tilsvare en lønnsvekst det året på 2,43 prosent.
"Arbeidsgiversiden har i liten grad sett på lønn som et virkemiddel for kvalitet i skolen". Rapport fra Produktivitetskommisjonen, 2015.
Saken fortsetter under grafikken.
Historisk kort virkning
Sjeføkonom i selskapet Samfunnsøkonomisk analyse AS, Roger Bjørnstad, sier at generelle kronetillegg er en av grunnene til lærernes dårlige lønnsutvikling før 2000-tallet. Han mener imidlertid det også er andre forklaringsfaktorer.
– Lærerne hadde en negativ lønnsutvikling på 1990-tallet. Så kom skolepakkene tidlig på 2000-tallet fordi det lave lønnsnivået var blitt et problem for rekrutteringen til yrket og statusen. Skolepakke én og to ga et realt lønnsløft for lærerne i bytte mot mer undervisningstid og tilstedeværelse på skolen, sier Bjørnstad.
Og da er vi tilbake til juleintervjuet med daværende statsminister Jens Stoltenberg i Aftenposten i år 2000. Daværende undervisningsminister Trond Giske fulgte opp med et innlegg i samme avis:
«Lærerorganisasjonene kalte dagen «historisk». Til tross for erklæringer fra de fleste partier om å satse på skolen, måtte det en Arbeiderparti-regjering til for å få til det nødvendige løftet for lærerne. Og prosessen skal gå videre.» skrev Giske.
De fleste lærere vil nok mene den videre prosessen var historisk dårlig. I en rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2010 stod det at lærergruppene fra 2004 til 2008 hadde «hatt en lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet for kommune- og statsansatte». Lønnsløftet ble spist opp.
– Svekket forhandlingsmakt
Til tross for at Utdanningsforbundet nå har hatt krav om prosenttillegg i mange år, har allikevel kronetillegg i stor grad blitt brukt også etter årtusenskiftet. I 2013 skrev Holden-utvalget i sitt blikk på norsk økonomi at etter år 2000 har kronetillegg redusert lønnsforskjellene i offentlig sektor, men at det samtidig har «bidratt til at ansatte med høyere utdanning har hatt en svakere lønnsutvikling enn gjennomsnittet.»
– Effekten av skolepakkene ble reversert etter overgangen til KS i 2004, og forhandlingsmakten til Utdanningsforbundet er blitt svekket, sier Bjørnstad.
– Er nye skolepakker blitt vanskelig etter at hele gevinsten sist gang ble spist opp gjennom påfølgende dårlige lønnsoppgjør?
– Det er blitt vanskeligere, men kan selvsagt dukke opp igjen. Men på prinsipielt grunnlag er det betenkelig hvis arbeidsgiver utnytter forhandlingsmakt gjennom å oppnå svak lønnsutvikling i en årrekke for så å gjenopprette balansen med en pakkeløsning der lærerne ofrer andre goder. Det er en ufin måte å gjennomføre reformer som er vonde for arbeidstakerne, sier Bjørnstad, og viser til at lærerne med skolepakkene vekslet inn lønnsløftet mot å binde mer av arbeidstiden.
– Har du noen spådom før årets oppgjør?
– Jeg har ikke noe tro på at det skjer noe annerledes enn de siste 10–15 årene. KS vil fortsatt prioritere lokale lønnsforhandlinger, og i de prosessene taper lærerne litt hele veien, sier Bjørnstad.
Les også:
Dette er grasrotas forventninger til lønnsoppgjøret.
Utdanningsforbundet er forberedt på lite penger i potten.
Fagforbundet: – Vil ikke ha store lønnsforskjeller
De som tjener på generelle kronetillegg, er dem med lavest lønn i kommunene. Mange av dem er organisert i Fagforbundet.
– Vår politikk er at det ikke skal være for store lønnsforskjeller. Prosentvise tillegg er med på å øke forskjellene. I årets oppgjør, som ligger an til å bli et moderat oppgjør, er det avgjørende at alle tar ansvar og viser moderasjon. Da er et likt kronetillegg den beste og mest rettferdige løsningen, skriver Mette Nord, leder i Fagforbundet, i en e-post til Utdanning.
Hun peker på at det også i Norge er i ferd med å utvikle seg større forskjeller mellom arbeidstakerne, og viser til at OECD sier dette hemmer den økonomiske veksten.
– Dette er noe Unio også burde være opptatt av å gjøre noe med. Blant annet ved å sette lønnsoppgjørene inn i en slik sammenheng når de utformer kravene sine, skriver Nord.
– Er en slik solidaritetstankegang svekket de siste årene?
– Både og. I fagbevegelsen er solidaritet et viktig prinsipp. I mange miljøer rundt oss er det ikke slik. Andelen veldig rike vokser også i Norge. Fagforbundets krav er at alle skal ta del i velstandsutviklingen, det er vårt overordna mål. I en slik sammenheng er blant annet lønnsoppgjørene viktige.
– Flere forskningsrapporter peker på at lærergruppene har vært tapere i lønnsutviklingen, og hyppig bruk av generelle kronetillegg får en del av skylda. Er dette en ønskelig utvikling for Fagforbundet?
– Alle skal ha uttelling for kompetanse og erfaring, og ingen er tjent med at lønnsforskjellene blir for store. Vi sitter alle i samme båt, skriver Nord.
Utdanningsforbundet: – Utdanning må lønne seg
Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, sier det helt siden Utdanningsforbundet ble opprettet har vært en gjennomført politikk å kreve prosentvise generelle tillegg med justeringer.
– Det treffer våre medlemmer best, og det er dem vi er valgt til å kjempe for, sier Skyvulstad.
Han har full forståelse for at Fagforbundet ønsker seg generelle kronetillegg for sine medlemmer, men mener dette med krone og prosent er et mer sammensatt problem.
– Det er riktig at det kan være store lønnsforskjeller i Norge, og at de kanskje øker i flere sektorer. Men det stemmer ikke i kommunesektoren. Fagforbundet og LO Kommune har her gjort en veldig god jobb for sine medlemmer over tid. Det betyr ikke at det må gå ut over folk med høyere utdanning i kommunene, sier Skyvulstad.
Han trekker fram at lønnsforskjellen på en ansatt med inntil fire års universitets- og høyskoleutdannelse i offentlig virksomhet sammenlignet med en med samme utdannelse i privat sektor, er på godt over 100.000 kroner. I tillegg har lærerne hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre grupper i kommunene gjennom mange år.
– Det er bra at det er små lønnsforskjeller, det gjør Norge til et godt velferdssamfunn. Samtidig må det lønne seg mer å ta utdanning og jobbe i offentlig sektor. Det er veldig viktig at kommunene og KS ser det. Hvis ikke er det vanskelig å rekruttere og beholde lærere. Nå har det over lang tid vært slik at høyere utdanning i mye mindre grad har lønt seg i kommunal sektor, sier Skyvulstad.
