Unio forventer økning i reallønnen

Tirsdag ble ble LO og NHO enige i vårens lønnsoppgjør i privat sektor. Rammen for oppgjøret er på 2,4 prosent, som vil bety en liten økning i reallønnen, siden prisveksten er beregnet til å være på 2,0 prosent. Det skriver nrk.no.

Utover våren skal hovedorganisasjonen Unio forhandle i lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

Forhandlingsleder i Unio kommune og leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sier det er viktig at årets forhandlinger ikke ender opp i samme situasjon som i fjor, hvor det ble en reallønnsnedgang.

– Jeg tror alle parter erkjenner at en reallønnsnedgang ikke kan gjenta seg år etter år, sier Handal til Utdanningsnytt.no.

Handal sier at KS-området fikk til noen endringer i tariffavtalen i fjor som Unio vil være opptatt av å opprettholde i årets mellomoppgjør.

Tror på reallønnsvekst

Forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby, sier til Utdanningsnytt.no at Unios medlemmer i snitt trolig vil få en reallønnsvekst i årets oppgjør. I fjor fikk Unios medlemmer, slik Handal pekte på, i gjennomsnitt en reallønnsnedgang.

– Det var fordi prognosene for prisøkning endte feil, fordi blant annet strømprisene steg vesentlig mer enn ventet. I år er forventningene til prisveksten 2 prosent. Vi har forventninger om at reallønnsveksten skal få et oppsving, i samsvar med at norsk økonomi tar seg opp. Dette i motsetning til for eksempel andre land i Europa, hvor økonomien fortsatt står i stampe, sier Rønning-Aaby.

Forholder seg til «frontfaget»

Rønning-Aaby sier at frontfaget har forhandlet seg frem til en ramme for lønnsoppgjøret på 2,4 prosent. Unio vil forholde seg til dette som normdannende i vårens mellomoppgjør. Det såkalte frontfaget er den delen i privat sektor som er først ute av lønnsoppgjørene, og representerer internasjonalt konkurranseutsatt sektor i LO/NHO.

– Et viktig utgangspunkt for forhandlingene er allerede satt, og vi forholder oss til denne normen. Det blir ikke noe revolusjonært fra oss, sier Rønning-Aaby. Han sier forhandlingene mellom LO og NHO har tatt brede og økonomiske hensyn.

– Norge er en liten og åpen økonomi, og Unio som ikke er representert i konkurranseutsatt sektor mot utlandet, har gjennom Holden III-utvalget sluttet seg til at normen blir satt av LO og NHO i privat sektor, sier Rønning-Aaby.

Holden III-utvalget har sett på lønnsdannelsen i Norge.

– De med høyere utdanning må få sin del av kaka

Forhandlingene mellom LO og NHO resulterte i en såkalt lavtlønnsprofil. Det vil si at om lag 20 prosent av arbeidstakerne i LO og i YS vil få et lavtlønnstillegg.

– Den sterke lavtlønnsprofilen mellom LO og NHO gir ingen bindinger for de oppgjør vi skal delta i. Frontfagsmodellen gir norm over tid, og ikke innholdsmessige føringer for i år, sier Rønning-Aaby.

Handal sier at det viktigste for Unio kommune er at de med høyere utdanning får sin del av kaka.

Tror ikke forhandlingene vil by på de største utfordringene

– Forhandlingene mellom LO og NHO i privat sektor gikk også relativt smertefritt for seg, uten bruk av riksmekler. Hvordan tror du det blir i Unios forhandlinger?

– Det er vanskelig å si, men vi har allerede avtalt tillegg i kommunesektoren for 2017 i KS-området, men ikke for eksempel i staten. Slik det ser ut nå, ligger årets oppgjør i KS-området godt til rette for å komme til enighet i forhandlinger. I andre tariffområder er det noe større usikkerhet, sier Rønning-Aaby.

Heller Steffen Handal tror ikke mellomoppgjøret i KS-sektoren vil by på de største utfordringene når det gjelder å komme til enighet partene imellom.

– Men det er vanskelig å si før forhandlingene er kommet i gang, sier Handal.