Akademikerne krever lokale lønnsforhandlinger for lektorer

Torsdag 11. april er det avspark i årets lønnsoppgjør i kommunesektoren. Akademikernes hovedkrav er klart og tydelig: Lektorer som er ansatt i skolen, må få mer i lønn.

– Lektorene er blant lønnstaperne når man ser på historikken for lønnsutvikling, sier forhandlingsleder Jan Olav Birkenhagen i Akademikerne til NTB.

Han mener yrkesgruppen har blitt systematisk nedprioritert i de sentrale lønnsforhandlingene og krever at de får muligheten til å forhandle om lønn lokalt i likhet med Akademikernes øvrige medlemmer.

– Kompetanse og resultater må belønnes i langt større grad enn i dag. Nå må grepet tas slik at kommunesektoren og skolene blir mer framtidsrettet, sier han.

At skolelektorene henger etter lønnsmessig, bør bekymre flere enn Akademikerne, mener Birkenhagen.

– Mange skoler mangler kvalifiserte lærere, og vi vet at gode lærere er en viktig faktor for en god skole. Men det lønnssystemet vi har i dag, motiverer ikke for å få alle nødvendige lærergrupper over i skolesektoren, sier han.

SSB-tall fra juni i fjor viste at andelen lærere med formell fagkompetanse er godt over 80 prosent for de fleste fellesfag på videregående skoler, men at den varierer fra fag til fag. Blant annet har bare 53 prosent av matematikklærerne på yrkesfag både formell fagkompetanse og høyere utdanning innen pedagogikk, sammenlignet med 79 prosent av matematikklærerne på studieforberedende.

– Det er også forskjeller mellom landsdeler, blant annet er det store rekrutteringsutfordringer i Nord-Norge. Gjør man lønnsdannelsen mer desentralisert, kan man ta grep for å rette opp i dette og bruke pengene der skoen trykker mest, mener Birkenhagen.

For Unios del er målet å sikre solid reallønnsvekst for alle sine grupper.

– Det må til for å unngå både lærerkrise og sykepleierkrise, sier forhandlingsleder Steffen Handal til NTB.

– Det er altfor enkelt å bruke ukvalifiserte i stillinger der det trengs høy kompetanse, enten det er i skolen, barnehagen eller i helseinstitusjoner. Vi krever at arbeidsgiverne i kommunene sørger for at det er nok folk som kan sine ting. Da er høyere lønn et viktig virkemiddel, sier han.

Også arbeidsgiversiden vektlegger at kommunene må være en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede arbeidstakere.

– Det er ingen tvil om at kommunen og fylkeskommunen er en kompetansebedrift, og vi kommer ikke unna at sektoren er underlagt betydelige kompetansekrav også fra Stortingets side, sier KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø til NTB.

– Derfor er vi opptatt av å få på plass et lønnssystem som gjør at kommunen er best mulig skikket til å konkurrere om relevant og framtidsrettet arbeidskraft, sier han, og understreker at dette må skje innenfor frontfagets ramme på 3,2 prosent.

Årets tariffoppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der det i utgangspunktet kun forhandles om lønn. I kommunesektoren forhandler de fire hovedsammenslutningene LO kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne med arbeidsgiversiden KS på vegne av over 400.000 arbeidstakere.

Forhandlingsfristen er 30. april. I forrige mellomoppgjør i kommunesektoren ble det enighet allerede i løpet av en halvtime. Den rekorden blir ikke slått i år, slår Birkenhagen fast.

– Implementering av ny offentlig tjenestepensjon er en av flere faktorer som kan sørge for det, sier han.

Av samme grunn tror heller ikke KS på enighet på rekordtid i år.

– Hvor tøffe forhandlingene blir, avhenger av hvordan partene oppfatter lovproposisjonen regjeringen legger fram senest i løpet av onsdag denne uken. Spørsmålet er om den samsvarer med den pensjonsavtalen vi kom fram til 3. mars i fjor, sier Gangsø.

(©NTB)