Handal og Sundnes er uenige om lærernes lønnsutvikling

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter.

Både Unio og Akademikerne nevnte lærernes mindrelønnsutvikling siden KS tok over som forhandlingsmotpart i 2004 i sine krav til KS. Det skjedde på Kommunenes hus i Oslo da tariffoppgjøret startet i dag.

– Det har han dårlig dekning for

– Vi har nok et litt annet synspunkt på detaljene i dette, sa Sundnes til Utdanning.

Han viste til lønnsoppgjøret i 2008, da Unio streiket på grunn av profilen.

– Det kom ikke så mye ut av streiken, men det ble nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle finne ut om det hadde vært en svakere lønnsutvikling eller ikke. Vi fikk et litt annet bilde enn bare å ta de store tallene, for de store tallene korrigeres aldri for strukturelle endringer. Lærerne hadde et helt annet mønster i avganger, men det har de ikke lenger nå. Da gjorde vi om dette i 2010-oppgjøret. Vi betalte lærerne og sykepleierne noe, og så var vi enige om at lønnsutviklingen var utjevnet, forklarte Sundnes, mens Handal smilte oppgitt og ristet på hodet.

Sundnes fortsatte: – Vi kjøper ikke disse tallene blankt. Vi vil gjerne se dem i en sammenheng. Det kan godt være at vi skal diskutere tallene med dem, men vi kjøper ikke dem som er satt to streker under.

Akademikernes Jan Olav Birkenhagen sa at lønnsutviklingen har vært «svært begredelig». Dette kunne ikke Sundnes si seg enig i:

– Det har han dårlig dekning for, sa Sundnes.

– Behov for å nyansere

Så brøt Handal inn:

– Det er det lengste svaret jeg har hørt på et enkelt spørsmål. Det tyder vel på at det er et behov for å trikse med tall, sa Handal.

– Ja, hva tenker du om det Sundnes sier her?

– Lønnsutviklingen i skoleverket har ikke vært bra hvis du ser på de 10 siste årene, sier Handal.

– Hvorfor er man så uenige om disse tallene?

– Jeg tror ikke vi er så uenige om disse tallene, men det er klart at Sundnes har et behov for å nyansere disse tallene. Det forstår jeg, men tallenes tale er nokså klar om man ser 10 år tilbake. Lønnsutviklingen er altfor dårlig sammenliknet med industrien.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at det har vært i overkant av 10 prosentpoeng svakere lønnsvekst for lærerne, ifølge en pressemelding fra Unio.

– Lokal lønnsdannelse

– Det er på tide med et solidarisk oppgjør. Høyere utdanning i kommunal sektor har ikke lønnet seg i denne perioden. Vi er avhengig av å rekruttere til kommunene framover, og da må oppgjørene også ta hensyn til det.

– Det Unio nå foreslår, vil bidra til å gjøre det mer lukrativt å ta høyere utdanning og å søke seg jobb i kommunene, sa Handal.

Birkenhagen i Akademikerne mener at det er på høy tid at lønn blir brukt som et middel til å gjøre skolen til et attraktivt arbeidssted for akademikere og med det et godt lærested for elevene.

– Lokal lønnsdannelse ute i den enkelte kommune og fylkeskommune er viktig i denne sammenheng, sa Birkenhagen.

Kravene fra Unio

Unios hovedprioriteringer er bevaring av kjøpekraft innenfor en ansvarlig ramme, og et nytt lønnskapittel som de mener kan sikre bedre uttelling for alle ansatte med høyere utdanning.

– Vårt hovedkrav er at alle kommunalt ansatte med høyere utdanning plasseres i et eget lønnskapittel og forhandler lønn med utgangspunkt i egen lønnsmasse, sier Handal.

Unio mener kvinnedominerte yrkesgrupper som barnehagelærere, lærere, sykepleiere og andre helsearbeidere med høyere utdanning i kommunal sektor, over lang tid har hatt et for lavt lønnsnivå. Unio viser til at kvinner med høyere utdanning tjener 80 prosent av hva menn med like lang utdanning tjener.

KS: – Alle parter har realistiske forventninger

KS slår fast at den økonomiske rammen i frontfaget vil ligge til grunn for forhandlingene i kommunesektoren.

– Selv om handlingsrommet fremover er begrenset, må det være et mål at en ny hovedtariffavtale bidrar til at kommunesektoren skal rekruttere, beholde og videreutvikle kompetent arbeidskraft, sier forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes.

Ved åpningen av årets hovedtariffoppgjør i kommunesektoren i dag, la Sundnes spesiell vekt på at oppgjøret må bidra til at kommunesektoren må møte utfordringene sektoren står overfor:

– Vi har inntrykk av at alle parter har realistiske forventninger til hva som er mulig å få til i årets hovedtariffoppgjør. Vi har derfor et berettiget håp om at vi denne gangen kan komme i mål uten hjelp fra Riksmekleren. Fra KS’ side har vi en klar ambisjon om at en ferdigforhandlet avtale skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere best mulig tjenester til innbyggerne. Det innebærer også at oppgjøret må bidra til at kommunesektoren skal være en attraktiv sektor å arbeide i, sier Sundnes.

Unio krever:

• En økonomisk ramme som minst er på nivå med den økonomiske rammen for industrien, slik at den samlede kjøpekraften som minimum kan opprettholdes.
• Lønnsforhandlinger for ansatte med høyere utdanning uavhengig av øvrige ansatte i kommunal sektor gjennom et eget lønnskapittel med forhandlinger basert på lønnsmassen for ansatte med høyere utdanning.
• Bedre tvisteløsningsbestemmelser og mer presis regulering av lokale lønnsforhandlinger, blant annet for å sikre reell likeverdighet og bedre lønnsmessig uttelling for tilleggsutdanning.
• Sterkere forpliktelse for arbeidsgivere til å sørge for at ansatte i stillinger som krever høyere utdanning oppfyller lovfestede kompetansekrav.

Frist for partene til å bli enige i årets oppgjør er lørdag 30. april klokken 24:00.