Dette er striden om arbeidstid for lærere i skolen

Kommunesektorens organisasjon KS og Utdanningsforbundet har forhandlet om arbeidstid i skolen uten å bli enige. Avstanden mellom partene var så stor at Utdanningsforbundet brøt forhandlingene 24. januar.

Arbeidstid i skolen er nå en del av hovedtariffoppgjøret.

• Forhandlingene mellom KS og Utdanningsforbundet startet 3. april.
• Fristen for å bli enig er 1. mai.
• Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling.
• Blir partene ikke enige hos Riksmekleren, blir det streik fra mandag 26. mai, ifølge NTB.

Lærernes arbeidstid i dag

Dagens arbeidstidsavtale (SFS 2213) gjelder for lærere og skoleledere i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæringen i alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo. Oslo kommune er et eget tariffområde.

Alle kommuner og fylkeskommuner skal i tillegg forhandle fram sin lokale arbeidstidsavtale. Noen velger da å bruke den sentrale avtalen, mens andre finner sine egne løsninger dersom partene lokalt blir enige om det. Det er også store muligheter for lokale løsninger på hver enkelt skole innenfor den sentrale avtalen.

Lærerne har på samme måte som de fleste andre yrkesgrupper et årsverk på 1687,5 klokketimer etter at fridager og ferie er trukket fra. Det som gjør lærernes arbeidsår spesielt, er at det er komprimert for å passe til elevenes skoleår. Mens de fleste andre jobber 37,5 timer i uka i 45 uker (52 uker pr. år minus 5 uker ferie minus gjennomsnittlig 10 arbeidsdager som faller på helligdager), jobber lærerne 43,25 timer i uka i 39 uker. Dette veies opp med flere arbeidsfrie dager på sommeren.

Arbeidstidsavtalen setter grenser for hvor mange timer lærerne skal undervise. Dette bidrar til å sikre at det, i tillegg til selve undervisningen, også er tid til blant annet for- og etterarbeid, samarbeid med andre lærere og annen oppfølging av elevene.

Lærerne disponerer mellom 23 og 32 prosent av arbeidstiden til egne forberedelser og etterarbeid og faglig ajourføring. Hvor stor andelen er avhenger av om de jobber i barneskolen, ungdomsskolen eller videregående opplæring.

Utdanningsforbundets krav:

En reduksjon i årsrammene for undervisning. Med større mangfold i klasserommet, og med stadig større behov for å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev, trenger lærerne mer tid til for- og etterarbeid for å kunne skape god og variert undervisning.

Bedre faglig og pedagogisk veiledning av nyutdannete lærere, for å gjøre starten på yrkesutøvelsen bedre og redusere risikoen for tidlig frafall fra yrket.

At det sikres et profesjonelt handlingsrom som gir lærene mulighet til å prioritere de oppgavene som de mener er viktigst for utvikling av elevenes faglige og sosiale kompetanse.

Tydeliggjøre kommunenes og fylkeskommunens ansvar for å sikre skoleledere nok ressurser og handlingsrom til å kunne prioritere pedagogisk ledelse av skolen (Utdanningsforbundet organiserer flest skoleledere i Norge, over 5000).

KS sitt krav:

At alle bestemmelser som setter grenser for hvor mange timer lærerne skal undervise, og som sikrer tid til forberedelser og etterarbeid, fjernes.

Økt styringsrett til rektor på bekostning av lærernes forhandlingsrett i spørsmål om arbeidstid (og dermed også mer makt til kommunene og større muligheter for å kutte i skolebudsjettene).

En utvidelse av lærernes arbeidsår fra 39 til opptil 45 uker. Det vil si at lærernes arbeidsår kan bli strukket ut til opptil 7 uker utover elevenes skoleår (som i dag er på 38 uker).

I slutten av mars gjorde imidlertid KS det klart at en sentral avtale om undervisningstid ("leseplikt") vil bestå, og at 45 ukers arbeidsår var et forhandlingsutspill som vil være uaktuelt i praksis.
Hvordan en sentral avtale kan bli seende ut, og hvor langt KS faktisk ønsker å strekke ut arbeidsåret, er uvisst.

Hvorfor provoserer KS-kravene?

Arbeidstidsavtalen er i dag det eneste regelverket som bidrar til å sikre et minste ressursnivå i norske skoler. Uten grenser for hvor mye en lærer skal undervise i løpet av et år kan rektor havne i en skvis der hun/han, innenfor stadig trangere skolebudsjetter, må pålegge lærerne å undervise mer og å ta flere vikartimer. Det vil gå på bekostning av tid til å forberede god og variert undervisning og annen oppfølging av elevene, ifølge Utdanningsforbundet.

Kommunene har dårlig råd, og en undersøkelse Utdanningsforbundet gjennomførte i vinter viser at halvparten av kommunene allerede kutter i skolebudsjettene. Dagens arbeidstidsavtale fungerer som et sikkerhetsnett. KS-kravene vil klippe hull i sikkerhetsnettet, og åpne opp for at kommunene kan kutte enda mer i skolebudsjettene.

Kvalitet krever tid. Skal lærerne gi god undervisning tilpasset hver enkelt elev, må de ha tid til å forberede seg godt. Får lærerne mindre tid til forberedelser og etterarbeid blir norsk skole dårligere.

Ifølge Utdanningsforbundet vil KS at lærerne skal jobbe mindre i selve skoleåret – når elevene har behov for dem – og mer i elevenes sommerferie. Det betyr blant annet at det vil gå lengre tid før elevene får resultatet av prøver, innleveringer og andre tilbakemeldinger på sitt arbeid, og at lærerne i mindre grad vil ha mulighet til å følge opp elevene når ulike situasjoner oppstår.

KS har, ifølge Utdanningsforbundet, gitt uttrykk for at de ønsker å strekke ut lærernes arbeidsår med noen dager eller uker mer for å gi lærerne mulighet til etter- og videreutdanning. Det er imidlertid ikke et tredagerskurs eller et miniseminar på sommeren lærerne har størst behov for. Det er heller ikke korte seminarer regjeringen har siktet til når den har snakket om "Lærerløftet" og "Drømmelæreren".

Regjeringen vil ha en større kompetanseheving i Skole-Norge, og etter- og videreutdanning gjennom hele yrkesløpet til læreren. Lærerne trenger videreutdanning på høyskoler og universiteter, videreutdanning som gir studiepoeng og ender med en eksamen. Det vil sette lærerne i stand til å styrke læringsarbeidet i skolen og gi elevene enda mer kunnskap.