Sterk vilje til å unngå mekling

• Hva forventer du deg av årets oppgjør? Si din mening i feltet under artikkelen eller send oss en e-post: debatt@utdanningsnytt.no

På Ingeniørenes Hus i Oslo i dag ble de første kravene framsatt fra YS, LO, Akademikerne og Unio til KS. Fra Unio er kravet et generelt prosentvis tillegg på 2,3 prosent per 1. mai til alle arbeidstakere og tilsvarende minstelønnshevinger. De krever også sentrale tiltak som sikrer ytterligere lønnsutvikling for stillinger med krav om universitets- /høyskoleutdanning.

• Siste nytt, torsdag 28. april: KS tilbyr 1 prosent, eller minimum 4000 kroner

– Reell og redelig jobb

Forhandlingsleder for Unio og leder for Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, sier til Utdanning at viljen til å unngå mekling og en eventuell konflikt er sterk.

– Slik jeg tolker partene her i dag er at det er sterk vilje til å arbeide for en forhandlingsløsning, og at en med det også ser muligheten for å slippe. Men det er jo avhengig av hvordan oppgjøret i staten går, og ikke minst den politiske viljen til å anerkjenne de utfordringene kommunal sektor står overfor. Dette siste punktet er spesielt viktig, sier Bjerkestrand.

KS-sjef Sigrun Vågeng sier at de håper på å få en løsning i forhandlingene, slik at de unngår mekling.

– Det vil bli krevende. På den ene siden har kommunesektoren behov for å rekruttere dyktige ansatte innenfor flere områder, på den annen side er det ikke mange penger å forhandle om, sier Vågeng.

Bjerkestrand peker på at sammensetningen i kommunal sektor er annerledes, og at oppgjøret vil koste noe mer enn i staten.

– Kan en sterk vilje til å finne en løsning gå ut over summen som ender i lommeboka til medlemmene?

– Nei, det tror jeg ikke. Det handler om en troverdighet til forhandlingssystemet. Våre medlemmer må forvente at vi gjør en reell og redelig jobb. Det er et mellomoppgjør og det handler om en enighet vi kom fram til i fjor, sier Bjerkestrand.

Mulig løsning i helga

Unio krever også at den økonomiske rammen for oppgjøret må ta opp i seg den forventede lønnsutviklingen for industrien, både arbeidere og funksjonærer i NHO-området, samt kompensere for etterslep.

Nå skal KS se på kravene fra YS, LO, Akademikerne og Unio, og vil trolig komme med et tilsvar i løpet av det neste døgnet. Deretter blir det framsatt nye krav, og her vil Unio trolig komme med et konkret beløp eller prosentsats for høyskole- og universitetsgruppene.

Dersom partene klarer å gjøre seg ferdig med forhandlingene innen fristen, vil trolig lørdag ettermiddag eller kveld bringe oss resultatet av årets mellomoppgjør.

– Hvordan ser du på mulighetene for å kunne matche eller få et bedre oppgjør enn privat sektor, som endte på 3,65 prosent?

– Vi vet at 3,65 prosent i privat sektor er et utgangspunkt, så vet vi at det skal foregå lokale forhandlinger og forhandlinger for funksjonærene. Den erfaringen vi gjorde i fjor da privat sektor var ferdig og ser tallene i år, endte de på gjennomsnittlig 4,1 prosent. Vi må forvente den samme lønnsveksten i privat sektor i år som i fjor, og det er det som er utgangspunktet for vårt krav.

– Erfaring på baken

Unio krever også sentrale tiltak for lønnsutviklingen for stillinger med krav om høyskole- eller universitetsgrad.

– Hvor mye penger kommer på toppen av det generelle tillegget på 2,3 prosent?

– Totalramma vil komme etter hvert. Vi krever 2,3 prosent til alle, og i tillegg skal vi ha tiltak rettet mot denne høyskole- og universitetsgruppen – både for skoleverket og for øvrig.

Hun forklarer dette med at de ser utfordringene med rekruttering og kvalitet i tjenestene, men også fordi de i fjorårets oppgjør ble enige om å gjøre noe særskilt rettet mot disse gruppene.

– Vi ser at det ikke har fått den effekten vi forventet, sier Bjerkestrand.

– Tror du kommunene har råd til de kravene dere stiller?

– Ja, det har de. Vi kommer til å komme fram til et ansvarlig resultat. Det er ansvarlig fordi det skal bidra til lønnsutviklingen for kommunalt ansatte i tråd med resten av arbeidslivet. Vi krever ikke mer enn andre, men en lønnsutvikling på lik linje med resten av arbeidslivet, sier hun.

– I fjor var du fersk forhandlingsleder. Føler du deg tryggere i år?

– Det er alltid godt å ha erfaring på baken når man går inn i krevende og vanskelige situasjoner og oppgaver som skal løses. Det er et annet utgangspunkt i år enn i fjor, sier Bjerkestrand.

Fakta:

Tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser at den samlede lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien (det utvidete frontfaget) ble 4,1 prosent i 2010. For funksjonærene alene var veksten på 4,3 prosent. Lønnsveksten ble derfor betydelig høyere enn det som ble antydet av partene i fjor, og hadde avgjørende betydning for rammene for oppgjørene i offentlig sektor.

TBU viser at tariffområdet KS hadde en lønnsvekst på 3,7 prosent i fjor.

(Kilde: TBU)