Den nye maskinen var så avansert at skolen måtte ansette ny lærer

Solør videregående skole, studiested Sønsterud har aldri tidligere eid en hugstmaskin, selv om de har utdannet elever i skogsoperatørfaget i mange år. Før leide de en maskin en uke eller to iblant.

Men høsten 2019 fikk skolen maskinen av Hedmark fylkeskommune. Den kostet over 4 millioner kroner, inkludert simulator. Men lærerne hadde ikke kompetanse til å kjøre en slik moderne maskin. Derfor ansatte de Jonas Karpow, som er en erfaren skogsmaskinfører. Han har kjørt for det private næringsliv i mange år, og ble i sin tid utdannet ved Solør videregående, studiested Sønsterud.

Karpow ble håndplukket til jobben.

– Det er spennende og lærerikt å prøve noe nytt, sier han.

– Hva er viktigst for elevene som skal lære å kjøre hugstmaskin?

– Det er sikkerheten. I opplæringen er det for øvrig sterkt fokus på virkeutnytting, sier han og snakker om høyest mulig lønnsomhet på skogsdriften. De som eier skogen, skal med andre ord tjene mest mulig penger på tømmeret.

Ny verden

Ledelsen på skolen betegner den nye maskinen som en ny verden.

– Fantastisk. Som en ny verden. Slik er det å få ny, topp moderne hugstmaskin, sier rektor Einar Moan og avdelingsleder Helge Strætkvern ved Solør videregående skole i Hedmark.

– Det blir bedre undervisning for elevene og kompetanseheving for lærerne. Lærerne har fått en ny drive.

Den nye hugstmaskinen brukes til opplæring av skogsmaskinførere på vg2 skogbruk ved skolens studiested Sønsterud.

Maskinen er så moderne at den matcher næringslivet, med andre ord maskinene som skogsmaskin-entreprenørene bruker.

Dype skoger

Vi reiser inn i de dype skoger, nærmere bestemt Haraldsåsen på Finnskogen sør i Hedmark. Der er den nye hugstmaskinen i full sving. Elevene skal hugge 6000 kubikkmeter skog med denne maskinen der. Store verdier. Mye penger.

Elev Adrian Andreassen (17) sitter ved spakene i den splitter nye hugstmaskinen John Deere 1170 G, mens instruktør Jonas Karpow står bak ham inne i førerhuset og følger med. De stopper og tar en matpause.

– Denne maskinen feller trærne, kvister og kapper dem i riktige lengder i samme vending, ett tre hvert 45. sekund i gjennomsnitt, forklarer Karpow.

Elev Andreassen smiler bredt når han snakker om hvordan det er å kjøre hugstmaskinen.

– Det er artig. En ny opplevelse. Jeg har aldri før kjørt hugstmaskin. Jeg lærer noe nytt hele tiden.

– I denne maskinen må man ta det med ro, gjøre rolige bevegelser og ikke forhaste seg, sier eleven.

Maskinen har siste nytt innen avansert datateknologi. – Hvor mye tømmer er hugd? Hvor har maskinen kjørt? Hvor er tømmeret lagt på bakken? Alt dette blir registrert i datamaskinene i hugstmaskinen – blant mye annet. Maskinen kan for eksempel programmeres til å kappe tømmeret i bestemte lengder.

Når maskinen tar tak i tømmerstokken som skal felles i skogen, måler den automatisk hvor tykk stokken er. Ut ifra de siste stokkene som er hugget, lager den en prognose på hvor stokken skal kappes, slik at mest mulig av tømmeret blir utnyttet.

Grønn utdanning

Skogsoperatør er en grønn utdanning, med to år på skole og to år som lærling i en bedrift. Elevene kommer fra vg1 naturbruk. I vg2 skogbruk får de mye kunnskap om økologi, biologi og forvaltning av skogen, i tillegg til drift og vedlikehold av skogsmaskiner.

Det er ikke tilfeldig at denne utdanningen ligger i Hedmark, som er størst på skog i Norge. Inne på Finnskogen er det mil på mil med skog.

Sønsterud er Norges eldste skogskole. Den ble etablert i 1946, da det meste var annerledes. Skogsarbeiderne brukte øks og sag (svans) til å felle trærne. Barken ble fjernet med barkespade. Det var manuelt, hardt fysisk arbeid. Tømmeret kjørte de med hest til nærmeste vassdrag, la det ut på vannet og fløtet stokkene til et sagbruk eller skogindustri.

Nå kjører den topp moderne hugstmaskinen gjennom Finnskogen og legger tømmeret i hauger. I vg2 skogsdrift har de fire lassbærere – store skogsmaskiner – som kjører inn i skogen for å hente tømmeret som er hugd. Lassbærerne frakter tømmeret fram til en skogsbilvei, og legger det i store lunner. Der blir det hentet av tømmerbilene og fraktet til sagbruk eller til fabrikker som lager sponplater, biodrivstoff eller andre ting av det.

Elevene på vg2 skogbruk lærer med andre ord å kjøre både hugstmaskin og lassbærer, akkurat slik moderne skogsdrift foregår i skogsentreprenør-bedriftene rundt omkring i landet.

Myk overgang

Bruk av topp moderne hugstmaskiner krever høy kompetanse.

– Det er viktig for oss som skole at vi utdanner elevene slik at de får den kompetansen på hugst som skogsmaskin-entreprenørene har behov for, sier rektor Moan og avdelingsleder Strætkvern.

Mye blir gjort for å nå dette målet.

• Elevene får utplassering i bedriftene i vg2.
• Skolen har utdanningsråd med folk fra både skogbruket, næringslivet, skogeierforeningene og andre aktuelle aktører i bransjen. Der får skolen råd fra næringslivet. Og der kan skolen gi råd til bedriftene om hva de kan forvente av elevene i læretiden.
• Skolen har samarbeid med leverandøren av hugstmaskinene, firmaet John Deere Forestry AS. På den måten får både lærere og elever oppdatert kunnskap, det nyeste av det nye, i teknologi og hjelp til vedlikehold av maskinene.
• Lærerne kan bli utplassert i næringslivet en uke i året.

Vg2 skogfag på Sønsterud har tolv elever dette skoleåret

I skogsmaskinfører-bransjen er det mange gamle folk som snart skal gå av med pensjon – slutte i jobben. Det trengs nye og unge krefter. Derfor ser fremtiden lys ut for elevene som tar utdanning som skogsmaskinførere, spesielt når de kan øve på den hypermoderne hugstmaskinen på Finnskogen.

Solør videregående skole tilbyr utdanning for skogsoperatører samtidig som de tilbyr anleggsmekanikerfag. Heretter kommer anleggsmekaniker-linjen til å gjøre vedlikehold på den nye hugstmaskinen, noe som er svært nyttig for mekanikerelevene.