Ekstrajobbing i Akershus-skolene for 3,6 millioner kroner
Det nye datasystemet, Visma InSchool (VIS), som er innført i de videregående skolene i Akershus, fører til at lærere og skoleledere må jobbe ekstra for å få systemet til å virke.
I tillegg til de 560 millionene som allerede er brukt for å kjøpe inn systemet, er det nå bevilget 3,6 millioner i ekstramidler til skolene. Det skulle kompensere for det store ekstraarbeidet dette har forårsaket, men er ikke i nærheten av tilstrekkelig, sier hovedtillitsvalgt Ine-Lill Hjelm Gabrielsen i Utdanningsforbundet.
– Noe av midlene har gått til innleide konsulenter på den enkelte skole, for å bidra til å avlaste ansatte. I hovedsak har det noe gått til skoleledere, det er de som har hatt den største ekstrabyrden. Vi har ennå ikke oversikt over hvor mye ekstraarbeid som legges ned. Det vi vet, er at det er en vanvittig arbeidsmengde enkelte legger ned, sier Gabrielsen.
Advarer mot utvidelse
Så langt har alle videregående skoler i Akershus tatt i bruk systemet, neste år utvides det til alle skoler i det nye storfylket Viken. VIS skal rulles ut ved alle landets videregående skoler i løpet av to år.
De 34 videregående skolene i Akershus har til sammen 24.000 elever og 4.000 ansatte.
– De to pilotskolene som prøvde ut VIS i fjor, advarte mot at systemet ble tatt i bruk. Nå er det rullet ut i alle skolene i Akershus. De må vente med å rulle det videre ut før alt er rettet. Det kan bli bra, men det er altfor mye som ikke er ferdig til at de kan rulle det ut i hele Viken, sier Gabrielsen, som også kommer til å være hovedtillitsvalgt i det nye storfylket etter jul.
Stjeler undervisningstid
Mange lærere bruker mye tid for å få registrert fravær og gjør opprør mot det nye systemet.
– Enkelte lærere sier at de kan bruke 20 minutter på å registrere fravær. Skal en stresse med å få ført fravær, eller skal man bruke tiden på undervisning? Da må det komme en avklaring fra ledelsen om hva som skal prioriteres. Det må gå ut informasjon til læreren om hva som er viktigst. Får ikke elevene den undervisningen de skal ha, er det brudd på opplæringsloven, sier Gabrielsen.
Hun sier at det jobbes ekstremt mye og at det ikke er arbeidsgiver hun er kritisk til.
– Det er systemet og at det innføres så tidlig, før det er ferdig, som er feil. Arbeidsgiver erkjenner at det er en kritisk situasjon, sier Ine-Lill Hjelm Gabrielsen.
