Tilpasset opplæring i en digitalisert skole

Utdannings- og forskningsdepartementets (UFD) program for digital kompetanse presenterer visjoner og målsetting for den nasjonale digitale satsingen på 1 milliard kroner frem til 2008: ”Norge skal bli blant de beste i verden på bruk av IKT i opplæring”. Gjennom planer og beskrivelser av sentrale prosjekter tegnes kartet frem mot realisering av visjonen.

Programmet har fire satsingsområder: Infrastruktur, forskning og utvikling (FoU), Kompetanseutvikling og Digitale læringsressurser, herunder læreplaner og arbeidsformer. Et spesialpedagogisk perspektiv eller med dagens språkbruk, tilpasset opplæring, er nærmest fraværende i disse områdene.

Den konkrete innsatsen for å hjelpe personer med vansker, eksempelvis lese- og skrivevansker, må synliggjøres i fremtidige planverk. Både vår erfaring og internasjonal forskning viser at nettopp gruppen med lese- og skrivevansker kan profittere mye på bruk av digitale hjelpemidler, digitale læringsressurser og læringsplattformer. Forutsetningen er at det bygges kompetanse lokalt både i forhold til utredning, opplæring og arbeidsmåter når digitale hjelpemidler tas i bruk.

Ca. 95 prosent av de over 1000 lærere og pp-rådgivere som Bredtvet kompetansesenter har informert eller kurset i 2004 og 2005, kjente ikke til hva som finnes av digitale hjelpemidler, eller hvordan disse benyttes. Til og med Daisybøkene, som er UFDs nasjonale satsing på digitale læremidler, var ukjente.

Sett i lys av at det i UFDs Program for digital kompetanse understrekes at bruk av digitale verktøy ikke skal være en sak for spesielt interesserte, krever dette en stor innsats på alle nivåer i det norsk utdanningssystemet. Det er behov for en klarere forvaltningsmessig ansvarsfordeling i forhold til oppbygging av kompetanse og nytenkning omkring valg og bruk av teknologiske løsninger. Utfordringene er mange!

Hvem?
Elever med lese- og skrivevansker har over tid en lesehastighet under 100 ord i minuttet på aldersadekvat tekst, og kan ha store problemer med leseforståelse. De bruker mye energi på å avkode skriftbildet teknisk, og mister dermed det meningsbærende innholdet. Deres svake auditive kapasitet i arbeidsminnet medfører problemer med å huske lange ord, setninger og flerleddete beskjeder. Dette influerer på muligheten til å lære å lese og skrive på tradisjonelt vis.

Vi har erfart at svært mange av de ungdommene som vi har arbeidet med, har mistet både leselyst, skrivelyst og lærelyst. De sliter med å lese alt fra togtabeller til jenteblader og lærebøker. Uansett hvor store nederlag de har hatt på det skriftspråklige området, virker bruk av digitale hjelpemidler svært ofte lære- og motivasjonsfremmende.

Det kan være hensiktsmessig å ta disse hjelpemidlene i bruk tidlig i opplæringen for å hindre at elevene blir hengende etter i faglig utvikling. Utdanningsdirektoratet tilbyr for eksempel nå lydbøker på Daisy-format fra og med 3. trinn når en elev har dysleksi.

Tradisjonelt har det vært brukt øvingsbaserte dataprogrammer for å trene lese- og skriveferdigheter. Pc har også vært brukt som ”skrivemaskin”. Først de siste årene har ny programvare og teknologi blitt brukervennlige verktøy, og gjort skriftlig informasjon tilgjengelig også for lese- og skrivehemmede.

Hjelpemidler for lesing
Syntetisk tale finnes i flere utgaver, og brukes til å lese elektronisk tekst. Når program med syntetisk tale har skjermleserfunksjon, kan talen benyttes til å få lest opp all elektronisk tekst. Lesing av norsk tekst med norsk tale er mulig, og man kan benytte syntetisk tale for engelsk eller andre fremmedspråk. Imitering av ord lest med engelsk syntetisk tale er meningsfylt i forbindelse med engelskopplæring.

Skannerpenn er en teksthenter på størrelse med en markeringstusj tilknyttet pc. Når korte tekster, setninger eller ord overføres til pc-en, blir de lest umiddelbart ved hjelp av syntetisk tale. Teksten i matematikkoppgaven blir forståelig, og en barriere er overvunnet.

Flatskanner med tekstgjenkjenningsprogram brukes til å hente inn større tekster, blant annet fra lærebøker og fagtidsskrifter. Dette letter arbeidet med å få tilgang til tekst som andre elever arbeider med. Muligheten til raskt å skanne inn tekster fra andre medier, skjønnlitterære bøker, tidsskrifter, aviser og blader gir tilgang til informasjon som for lesekyndige er selvsagt.

Bruk av hjelpemidlene gir frihet til selv å velge hva som skal leses, uten at noen må lese dette høyt. Behovet for hjelp minsker, både hjemme og på skolen. De kompensatoriske hjelpemidlene kan bli av stor betydning for å fungere i videregående opplæring og i arbeidslivet, hvor det i dag er store krav både til selvstendighet og til å nyttiggjøre seg tekst.

Oppslagsverk og organisering
Leksikon, fremmedordbok og fremmedspråklige ordlister finnes på elektroniske formater. Disse gir raskt hensiktsmessig hjelp i forhold til å slå opp, mens det arbeides med skriving eller lesing på Internett eller i et annet dataprogram. Forklaringene leses opp med syntetisk tale.

Elektroniske tankekartprogram benyttes til å organisere fagstoff i forbindelse med skriving, innlæring eller for å forberede en muntlig fortelling. Man kan arbeide med bilder, video, tegning, lyd eller tekst for å lage eller planlegge et skriftlig produkt eller en muntlig fremleggelse. Tankekartproduktet kan lett overføres til tekstbehandler, hvor ortografisk retting eller mer omfattende skriving gjøres.

Skriving og presentasjon
Stavekontroll som er integrert i tekstbehandlingsprogram, har nå fått god funksjonalitet for dyslektikere. Ordprediksjonsmodul, ordbøker og syntetisk tale finnes også integrert i enkelte tekstbehandlere. Når elevene lærer hensiktsmessige arbeidsmåter, får de bedre skriftlig produksjon i forhold til rettskrivning, setningsbygning, variasjon av språk og strukturering. ”Klipp og lim”-skriving er ”smart skriving”, med skannerpenn går dette lettere.

Presentasjonsprogram brukes til å lage lysbildeserier eller materiale for fremstilling på papir. Bilder og tekst formgis med bakgrunn og fine farger. Når oppgaver presenteres med videokanon, kan levende bilder og lyd være med, slik at det blir en multimedia-fremstilling. Ved hjelp av presentasjonsprogram som for eksempel Microsofts PowerPoint, kan man på en enkel måte og med høy kvalitet formidle informasjon eller opplevelser.

Slike presentasjoner er kommunikasjonsløsninger, og bør sidestilles med stiler og skriftlig prosjektrapporter i skolen, spesielt for de med lese- og skrivevansker. Muntlig informasjon som slike presentasjoner krever, bør inngå i prøvebesvarelser og på eksamen. Når denne typen hjelpemidler skal benyttes, blir det viktig med opplæring og øving på å strukturere og å fortelle. Denne typen formidling er spesielt nyttig fordi det er en alternativ strategi, som kan ta utgangspunkt i elevens interesser og ressurser.

Daisybøker og lydbøker
Utdanningsdirektoratet satser stort på å lage og leie ut lydbøker på Daisy-format, og det er den store nasjonale digitale innsatsen for elever med lese- og skrivevansker. Daisybøker kan spilles av på pc med et gratis avspillerprogram, tpb-reader. Daisybøker har innlest tale. De har ikke synlig tekst, noe som teknologisk er enkelt å lage, men for dyrt å produsere.

Utdanningsdirektoratets målsetting de nærmeste årene er å lage Daisy-versjoner av alle de mest etterspurte lærebøkene. Daisy-konseptet er opprinnelig utviklet for blinde og svaksynte, og når det ikke er synlig tekst, er det vår erfaring at funksjonaliteten ikke er god nok for mange med lesevansker.

Det finnes en spesiell Daisyspiller for blinde, men den er dyr å kjøpe, og tildeles ikke til de med lese- og skrivevansker fra Hjelpemiddelsentralen. En god og rimelig teknisk løsning for lydbøker kan være bøker innlest med syntetisk tale i mp3-format. Et godt alternativ eller et supplement til Daisybøker er personlige skannede bøker med høy kvalitet som leses med syntetisk tale.

Våre ønsker for den nære fremtid er at alle forlag må stille til disposisjon tekstfilene for bøkene de utgir, til elever som er lesehemmet. Disse elektroniske bøkene kan distribueres enten via Internett eller på cd-rom. De kan inneholde rene tekstfiler, eller være produsert i et åpent pdf-format, slik at man beholder formgivningen i boka. Dersom lesehemmede elever ikke gis tilgang til digitale tekstfiler idet Åndsverksloven revideres, vil det være svært uheldig for dem som gruppe.

Elektroniske fagbøker
I dag kan elever selv skanne en fagbok og lagre den som tekstfil. En lesekyndig må kvalitetssikre innholdet. Fagbokstoffet organiseres slik at det blir lett tilgjengelig i den digitale mappen til eleven eller på en personlig pc. Tilsvarende kan gjøres for kompendier og annet materiell som ikke er i lærebokform.

Når teksten hentes frem på skjermen, markeres teksten og leses med syntetisk tale. Opplesingen kan gjøres etter behov på ord-, setnings- eller sidenivå. Det oppstår en ”samtidighet” mellom det visuelle ordbildet og det auditive lydbildet av ordet. De auditivt svake får visuell støtte her og nå, og det er denne samtidigheten som vi ser gir en unik lesestøtte for svake lesere. Hukommelsesmodellen til Baddeley (2003) understøtter dette.

Krev mer av Microsoft
Syntetisk tale som standard komponent i operativsystemer vil være et lesehjelpemiddel til alle. Det vil sikre universell tilgang for alle lesehemmede. Microsoft er et firma som burde tilby talekomponent i operativsystem uten ekstra kostnader, fordi det er praksis på engelske versjoner av Windows xp. Offentlige innkjøp i Norge hos Microsoft er av en størrelse som burde gjøre det mulig å stille krav om en god og brukervennlig syntetisk tale på norsk tilknyttet norske operativsystem. Dette ville gi dyslektikere, minoritetsspråklige og andre lesehemmede tilgang til all elektronisk tekst.

Staten har allerede investert i utvikling av den syntetiske talen Nora, utviklet av Nordisk Språkteknologi på Voss. En fornuftig statlig oppfølging vil være å få Nora, eventuelt andre talesynteser, tilgjengelige gjennom frikjøp i ett eller flere operativsystem.

I England har det å diktere til pc vært mulig i mange år. Voksne med lese- og skrivevansker har kalt dette hjelpemiddelet for revolusjonerende. Nå har også svenskene fått programvare for tale-til-tekst. Mange som trenger skrivehjelp eller skriveeffektivisering, vil kunne ha nytte av diktering.

En norsk språkbank er av avgjørende betydning for å få utviklet denne teknologien. En nasjonal språkbank vil ha betydning langt utover det å lage tale-til-tekst-programvare, det norske språk blir ”tatt vare på” for fremtiden, og stimulerer forskning og videreutvikling på ulike områder.

Nettressurser
Multimediebasen, som Utdanningsdirektoratet har ansvaret for, er et eksempel på en interessant løsning i form av en nettressurs for elever og lærere. Tilgjengelighet og struktur er brukervennlig, og bruksrettigheter er tilpasset opplæringsformål. Lærer og elever skal selv produsere og dele med andre. Dette er en fin løsning, men det bør gjøres grep for å få inn mye mer relevant materiale gjennom avtaler med kulturinstitusjoner som museer, gallerier osv. Det finnes nettressurser hvor materiale er produsert av profesjonelle, men de kan være kompliserte å finne frem i for brukeren.

Vi ser en rekke positive virkninger av innføring av Læringsplattformer (lms). Særlig ser vi nytten av målsettingen om å få alt lærestoffet digitalisert. For elever med lese- og skrivevansker vil dette gi en tilgang på lærestoff som ikke har eksistert tidligere. Med syntetisk tale på datamaskinen får dermed alle mulighetene til å gjøre seg nytte av tekst. Læringsressursene som utvikles, må bli kompatible med alle plattformer, slik at skolene får valgmuligheter til å benytte det beste lærestoffet i ”markedet”.

Behov for å samle ressursene
På kurs og konferanser de siste par årene har det fremkommet spørsmål om hvor en kan hente informasjon, opplæring og hjelp. Det er et stort behov for et nasjonalt senter for veiledning og opplæring i bruk av digitale lære- og hjelpemidler.

Etablering av et såkalt ikotek (informasjon, kommunikasjon, opplæring, teknologi, evaluering og kompetanse) vil være samlende for aktivitet innen dette feltet. Det bør ha et nasjonalt ansvar for å samle, utvikle og spre kompetanse på bruk av digitale lære- og hjelpemidler. Et ikotek vil også være et lavterskeltilbud som skal være synlig og tilgjengelig for ulike målgrupper.

Prosjekt Statped 2005 påpeker nødvendigheten av at Statpeds fremtidige faglige profil utvikles i tråd med de endringer som det legges opp til i den videre utviklingen av innhold og organisering av grunnopplæringen. Hensikten er å bistå de opplæringsansvarlige med å utvikle en likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring for alle, med fokus særlig på elever med store og spesielle opplæringsbehov. Et ikotek vil kunne bidra med erfaringsbasert kompetanse inn i prosjekter som Lærende nettverk, LærerIKT og Kunnskapsløftet.

Inkludering i en digitalisert skole
Gjennom arbeidet på Bredtvet kompetansesenter har vi erfart at leselyst, skrivelyst og lærelyst er resultater av å bruke digitale hjelpemiddel som kompenserer for manglende lese- og skriveferdigheter. Til og med elever med svært store vansker blir mer selvstendige og fungerer i vanlig klasse.

Betydningsfull mestring blir realisert og blir synlig gjennom produkter og digitale ferdigheter. Kamerater og andre gir god genuin tilbakemelding, noe som det i skolekarrieren har vært for lite av hos mange. Denne typen oppmerksomhet virker positivt på elevenes opplevelse av seg selv som likeverdige og betydningsfulle.

Litteratur:

Baddeley, A. (2003). Working Memory: Looking back and looking forward. Nature Reviews, Neuroscience. Department of Psychology, University of York, UK. Vol. 4, October 2003.

Ulla Föhrer, Eva Magnusson (2003) ”Läsa och skriva fast man inte kan”. Studentlitteratur
St.meld.nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring.

Utdannings- og forskningsdepartementet: Program for Digital Kompetanse (2004 – 2008), samt vedlegg: Beskrivelse av tiltak i 2004

Utdannings- og forskningsdepartementet. Rundskriv F-13/04: Dette er Kunnskapsløftet. Kultur for læring.

Kultur- og kirkedepartementet: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (av 12.mai 1961 nr.2)

Kultur- og kirkedepartementet: For. 2001-12-21 nr. 1563 Forskrift til åndsverkloven

Kronikkforfatterne er tilknyttet læremiddelteamet ved Bredtvet kompetansesenter, et senter i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet – Statped med ansvar for brukere med språk-, tale-, lese- og skrivevansker.