Kommune fikk barnehagesmekk av Fylkesmannen

I april utførte Molde kommune tilsyn av alle de 27 barnehagene i kommunen. Fire barnehager hadde 7,0 eller flere barn per voksne. Det var Bolsøya, Høgnakken, Nordbyen, og Vågsetra i den private kjeden Mobarn-barnehager.

Kommunen mente dette forholdstallet var for høyt og skriver i sin begrunnelse at «når antallet barn per voksen overstiger 7 barn, vurderes dette til å være for høyt til at barnehageloven med tilhørende forskrifter ivaretas godt nok».

Kommunen ville at barnehagene skulle rette avviket og ha høyere bemanning.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) påklagde Molde kommunes vedtak på vegne av de fire Mobarn-barnehagene til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, som opphevde kommunens vedtak. Det viser dokumenter sendt fra Fylkesmannen 4. juli som Utdanning har fått innsyn i.

– Noen har tatt for mye Møllers Tran

Espen Rokkan er juridisk direktør i PBL.

– Det er fint at kommunene fører tilsyn med de private barnehagene i tråd med barnehagelovens krav, men i dette tilfellet er det nok noen i Molde kommune som har tatt litt vel mye Møllers tran. Det blir litt for enkelt å slå fast at et tall på et gitt antall barn per voksen er lik uforsvarlig drift. Man må nok i større grad se på helheten i barnehagenes drift, for å kunne gjøre en riktig vurdering. Det er vel også det Fylkesmannen kort oppsummert har gitt kommunen beskjed om, sier Rokkan til Utdanning.

– Hva tenker du konkret kommunen burde sett på da?

­­– Barnehager definerer til en viss grad kvalitet ulikt, og de prioriterer av den grunn noe annerledes. Blant annet ser vi at private barnehager generelt i større grad har satset på å ha høyere andel pedagoger enn kommunale barnehager, sier Rokkan.

Høyere gjennomsnittsalder

Han sier at andre barnehager har flere barn per ansatt fordi de i større grad har ansatte med en høyere gjennomsnittsalder enn kommunen har, noe som slår ut i barnehagenes økonomi, samtidig som mye erfaring kan gi høyere kvalitet.

– Atter et moment som spiller inn, er hvorvidt barnehagene aktivt henter inn vikarer ved sykefravær, sier Rokkan.

– Det er heller ikke ukjent at mange barnehager mener at en noe lavere grunnbemanning, kombinert med høy vikarbruk, er en bedre løsning enn det motsatte, sier Rokkan.

– Men det er allikevel et faktum at disse barnehagene har høyere antall barn per voksne enn gjennomsnittet?

– Ja, men selv om det er flere barn per voksne i enkelte barnehager, så sier ikke det alene noe om hvilken kvalitet og pedagogisk opplegg de ansatte leverer. Det kan fint påstås at det er viktigere hva de ansatte faktisk gjør når de er til stede, enn hvor mange barn man har per ansatt, i alle fall når avvikene ikke er større enn i denne saken. Mobarn har kanskje en annen definisjon på hva de syns er et kvalitetsmessig pedagogisk tilbud, sier Rokkan.

Les mer om Molde kommunes begrunnelse for hvorfor de mente bemanningen var for lav.

Mener barnehagen har vært forsvarlig bemannet

Toril Y. Otterholm er styrer i Bolsøya barnehage, en av de fire barnehagene som var for lavt bemannet ifølge Molde kommune.

-7,1 barn per voksne er et høyt tall på papiret, sammenlignet med andre barnehager som har færre barn per voksne. Men vi setter inn vikar når vi har sykefravær. Og Mobarn har ekstra ressurser som styrer disponerer – det vil si en ekstra pott som gjør at vi kan sette inn vikarer også utover sykefravær. Slike faktorer kommer ikke frem i grunnbemanningsnormen, der er det bare de faste stillingene som kommer med, og det er det kommunen har sett på. Jeg mener at vi har vært forsvarlig bemannet, sier Otterholm til Utdanning.

Hun mener også at kommunen kunne vektlagt at Bolsøya barnehage har høyt utdannet personell.  

– Vi har ingen dispensasjoner om kravet til fagutdannet personell, slik flere andre barnehager i kommunen har. Vi har et overtall av pedagoger; over halvparten av de ansatte har godkjent utdanning, sier Otterholm.

Hun er tilhenger av en bemanningsnorm.

– Jeg har ikke en interesse av å drifte en barnehage med færrest mulig ansatte. Det er finansieringen som er det største problemet, men det er det offentlige som bestemmer, sier Otterholm.

Fylkesmannen: For enkle undersøkelser

Jørn Thomassen er assisterende utdanningsdirektør i Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Han utdyper Fylkesmannens vedtak om å oppheve Molde kommunes pålegg om retting av avvik. Han sier at vedtaket skyldes at kommunen ikke hadde gått inn og gjort nærmere undersøkelser, men hadde basert seg på Basil-tallet om antall barn per voksne. På Utdanningsdirektoratets hjemmesider står det at «I BASIL kan barnehagene rapportere inn informasjon om årsmeldinger og resultatregnskap. I tillegg kan du finne og sammenstille nøkkeltall om barnehager».

– Det er jo ikke en lov som sier noe om en bemanningsnorm, derfor kan du ikke ut ifra at et enkelt tall si at det er for lav bemanning. Vi vurderte det til at det burde gjøres en nøyere vurdering og undersøkes mer, og da måtte du gå inn og se på driften. Vi er enig at tallet på barn på per ansatt i barnehagene var en risikofaktor, men det var for enkelt å konkludere på dette alene med at det var uforsvarlig bemanning, sier Thomassen til Utdanning.  

– Hva konkret måtte kommunen gått inn og vurdert nøyere?

– En kunne for eksempel sett på bemanningsplan, åpningstider og vaktplanene, sier Thomassen.  

– Opplever du at kommunene har ressurser til å drive slikt tilsyn?
– Vi har veldig få slike saker, men vi syns det er positivt at det har begynt å komme en del slike saker. Kommunene har ikke lang erfaring med å drive tilsyn på den måten. Det er tidkrevende å utføre slikt tilsyn, men det er viktig å utføre. Rettssikkerheten til de private barnehagene skal også ivaretas, sier Thomassen.

– En forskjell på 6,4 barn eller 7,0 barn per voksne kan jo virke litt vilkårlig?

– Hovedargumentet er at driften og bemanningen må være forsvarlig, sier Thomassen.

– Har dere et eget begrep eller definisjon på når driften er forsvarlig?

– Det vil måtte vurderes i den enkelte sak, og der vil Fylkesmannen vektlegge kommunens skjønn, sier han.

Les tilsvaret fra Molde kommune her.