Tiltalende innfallsport til psykologi
Nytt oversiktsverk gir ikke plass til dypdykk, men gir spennende innblikk i de viktigste teoriene og personene i psykologiens historie.
Boka er inndelt i artikler, stort sett på to til fire sider, som dekker arbeidet til en enkelt psykolog. Artiklene er gruppert i sju deler: Filosofiske røtter, behaviorisme, psykoterapi, kognitiv psykologi, sosialpsykologi, utviklingspsykologi og differensialpsykologi.
«Den store psykologiboka» er stort sett oversiktlig og lett å finne fram i. Innholdsfortegnelsen består av den omtalte psykologens navn og en grunntese (f.eks. Jerome Brunner: «Viten er en prosess, ikke et produkt», eller Carl Jung: «Den kollektive underbevisstheten består av arketyper»). Hvis man ønsker å gjøre seg kjent med eller lese mer om et spesielt emne, er ikke innholdsfortegnelsen til stor hjelp, men takket være et fyldig register bakerst i boka går det som oftest greit å finne fram.
I et temmelig kortfattet kapittel om den russiske sosialkonstruktivisten Lev Vygotskij står det for eksempel ingenting om den proksimale utviklingssonen, en idé som har hatt stor innflytelse på moderne pedagogikk. Ved å slå opp i registeret finner man imidlertid en henvisning til et langt fyldigere kapittel om en annen innflytelsesrik teoretiker innen pedagogikk, sveitseren Jean Piaget. Her kan man lese om den proksimale utviklingssonen i en oversikt over andre teoretikeres kritikk av Piagets teori om de fire utviklingsfaser alle barn går gjennom. En nyttig ordliste bakerst i boka gir forklaringer på om lag 100 sentrale begreper som går igjen i litteratur om psykologi.
Ideene som presenteres i Den store psykologiboka, stammer hovedsakelig fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. I kapitlet «Filosofiske røtter» trekkes imidlertid linjene mye lenger bakover, helt til den romerske filosofen og legen Galenos, som presenterte teorien om de fire personlighetstypene (melankolikeren, flegmatikeren, kolerikeren og sangvinikeren), som skulle oppstå på grunn av ubalanse i kroppsvæskene. Det er også blitt plass til målbærere av nyere ideer, for eksempel Simon Baron- Cohens hypotese om «Theory of mind». En av Baron-Cohens påstander etter observasjoner av kjønnsforskjeller i menneskehjerner, danner også overskriften til kapitlet som er viet ham: «Autisme er en ekstrem utgave av den mannlige hjerne».
Hvert av kapitlene er forsynt med rubrikken «I kontekst». Her trekkes linjene både bakover og fremover i tid. I kapittelet om den amerikanske behavioristen B.F. Skinner omtales for eksempel båndene tilbake til Ivan Pavlovs banebrytende teorier om betinget stimulus og respons og de berømte forsøkene som bare omtaltes som «Pavlovs hunder». I tillegg pekes det framover, til hvordan Albert Banduras teori om sosial læring (1960-tallet) igjen er påvirket av Skinners radikale behaviorisme.
Bokas tittel, «Den store psykologiboka», bør få en kommentar. Boka er ikke så veldig stor, den er på ca. 350 sider, og plassen er ikke spesielt godt utnyttet. Blant annet går om lag 25 sider med til gjengivelser av enkeltsitater (ett sitat per side), og like mange til enkle illustrasjonstegninger. Også på innholdssidene er det rikelig med mindre fotografier, diagrammer og andre grafiske elementer, men her har de en klarere funksjon, de supplerer teksten og bidrar til en variasjonsrik og tiltalende layout.
Hvor mye plass som skal egnes de ulike ideene og nøkkelpersonene, vil alltid være gjenstand for debatt i en redaksjon, og meningene vil være delte. Er det for eksempel rimelig at John Bowlbys arbeider om tilknytningsteori fra 1950-årene skal vies like mye plass (fire sider) som Noam Chomskys bidrag til utviklingspsykologien? Er det nok med åtte sider om Sigmund Freud og psykoanalysen, med tanke på hans betydning for ettertiden? Det finnes neppe noe fasitsvar på slike spørsmål, det kommer an på leserens bakgrunn og interesser.
«Den store psykologiboka» er aktuell for lesere som raskt ønsker å danne seg en oversikt over psykologifeltet, enten man vurderer å gi seg i kast med høyere studier eller bare ønsker å bli kjent med eller oppdatere seg på et fagfelt som er forholdsvis ungt og i rask utvikling. Boka er først og fremst en samling smakebiter. Så får leserens smak og interesser avgjøre hva man vil sette seg nærmere inn i.
