Slå sammen elevenes valg

Fremmedspråk, fordypning og arbeidslivsfag må slås sammen med valgfagene. Timetallet for valgfagene må utvides, og skolene må få økt frihet. Elevene må også kunne få velge vurdering med eller uten karakter.

I tiden som elev i ungdomsskolen på 1980-tallet kunne jeg velge og påvirke min egen skolehverdag på en flott måte. Antall timer valgfag økte hvert år, og jeg valgte blant annet maskinskriving, korps/ instrument, ballspill, tysk og friluftsliv. På det meste hadde jeg seks timer i uken med valgfag, og jeg vil si at valgene jeg gjorde både har formet meg og hatt stor betydning for meg i voksen alder. Interessen for ballspill/idrett, friluftsliv og språk har påvirket mitt yrkesvalg og gjort en positiv inngripen i min fritid, både som utøver og medborger i samfunnet.

Som lærer før 1997 fikk jeg også anledning til å undervise i valgfag etter M 87. I tillegg til å undervise i noen av fagene nevnt over, underviste jeg også i sjakk. Valgfagene var i stor grad lokalt forankret, og lærernes kompetanse og engasjement i for eksempel lokalmiljøet, munnet ut i et bredt utvalg av muligheter for elevenes valg. Dette igjen bidro til å styrke samholdet i lokalmiljøet, rekruttere til lokale foreninger, som bridgeklubben, heimevernungdommen, korpset med flere. I sum hadde dette stor positiv innvirkning på livet i nærmiljøet.

Les også: Sp vil gjøre det obligatorisk for alle ungdomsskoler å tilby arbeidslivsfag

Jeg synes det er gjort et godt arbeid med utviklingen av læreplanene for valgfagene. Imidlertid synes jeg skolene burde ha større frihet til å bestemme både innhold og lage fagplaner. Ønsker skolen å ha sjakk som valgfag, synes det i dag vanskelig å finne plass til det innenfor de sentralt gitte valgfagene; aller nådigst kan en gjennomføre det som en del av et valgfag, men ikke som et selvstendig fag. Det er synd, fordi forskning peker på mange positive sider ved å spille sjakk. Det har vel heller aldri vært et bedre tidspunkt for å spille sjakk som nå, siden interessen er større enn noensinne. I tillegg har «faget» langt større muligheter med sine digitale løsninger enn det hadde den gangen jeg underviste i det. Samme problemstilling får en dersom en ønsker å tilby tegning som eget fag. Det hjelper lite at tegning kan gå inn som en del av et annet valgfag.

Når det gjelder fremmedspråk, fordypning og arbeidslivsfag, mener jeg disse burde gå inn i valgfagene. Det er jo nettopp valg elevene gjør! Valgfagene burde få økt timetall (4,5 timer per uke på 10. trinn), slik at en har rom for å velge både språk og andre interesseområder.

I min tid som elev kunne jeg velge om jeg ville ha karakter eller ikke i valgfagene. Så vidt jeg husker fra tiden det ble innført obligatorisk karakter i valgfagene, var tanken at såkalt svake elever skulle få uttelling ved søking til videregående skole ettersom valgfagene ofte kunne gi disse elevene karakterer på høyt nivå og bidra til å heve snittet. I utgangspunktet en god tanke. Imidlertid vil det ved mindre skoler med få elever ikke kunne tilbys valgfag for alles ønsker. Noen må ta til takke med tredjevalget sitt, noe som igjen kan påvirke motivasjonen og resultatet.

I tillegg synes jeg det kunne vært greit for elevene å gjøre et valg med hensyn til karakter, i en tid unge måles og veies for alt de gjør og er i en sårbar alder. Det kan være positivt at de som ønsker det kan slippe å bli vurdert, men bare nyte følelsen av å få lov å velge for seg selv. Jeg ser ingen utfordringer i forhold til opptak til videregående skole heller. Gjennomsnittskarakteren for en elev er summen av alle karakterer delt på antall karakterer. Ønsker du vurdering i to valgfag, blir nevneren antall karakterer + 2.

I Utdanning nr 2/2021 leste jeg at hver fjerde elev velger bort andre fremmedspråk. Jeg drister meg til å påstå at dersom flere elever kunne velge vurdering uten karakter, ville dette redusere frafallet. For enkelte elever vil det å få karakteren 3 eller 4 føles som et nederlag, og derfor velger noen av disse å slutte. Hvis man imidlertid tenker at man velger for å lære, haster det ikke å bli vurdert for hvor god en er. Læring er uansett en prosess som tar tid. Det holder å få tilbakemeldinger som vektlegger hva en er god til, samt veiledning om hva en kan arbeide videre med.