Trine Skei Grande (V) vil reformere videregående opplæring

Det er 25 år siden Reform 94 ble innført i videregående opplæring.

Nå varsler kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) en reform av hele videregående opplæring. Denne våren skal hun på turné i hele landet for å treffe elever, lærlinger, lærere og andre som arbeider med videregående opplæring – både i skole og bedrift.

– Vi tenger en fullføringsreform i videregående opplæring som gir elevene mer frihet og fleksibilitet til å forfølge sine interesser. Vi vil også se på muligheter for å fullføre i ulikt tempo, sier Grande til Utdanning.

– Samfunnet endrer seg raskt. Derfor må flere få mulighet til å bruke og utvikle evnene sine hele livet, sier hun.

– Mer fleksible løp, fullføring på lengre tid, og mulighet til å ta utdanning hele livet. Blir ikke det ganske dyrt?

– Sett opp mot regningen for alle som dropper ut av skolen tidlig, så er jeg på ingen måte sikker på at disse tiltakene er dyrere, sier Grande.

Mange vil trenge ny kompetanse

Første stopp på turneen hennes er Blindern videregående skole i Oslo i formiddag. Her snakket Grande med elever på studiespesialiserende program.

Denne videregående skolen har også International Baccalaureate (IB). I tillegg leies en del av lokalene ut til Etterstad videregående skoles yrkesfaglige programmer.

Hos elever på tredje trinn som har norsk, snakker statsråden med elever som skriver oppgaver under kyndig ledelse av lærer Tonje Fossum Svendsen.

Elevene er opptatt av veiledning og valgmuligheter. Selv om de går på tredje trinn, synes mange det er vanskelig å velge studier og yrke videre.

– En ting er i alle fall sikkert. Dere kommer til å gå ut i yrker som vil endre seg mye før dere når pensjonsalderen. I tillegg kommer mange av dere til så skifte yrke, sa Grande.

Lied-utvalgets rapport er på høring og fagfornyelsen skal igang. Men Grande er utålmodig. Hun vil lete etter svar nå.

Ønsker bedre veiledning for å velge

Elev Mahad Abdirahman Yusuf står foran et vanskelig valg: - Jeg kommer til å studere, men vet ikke helt hva. Vi har besøkt universiteter og høgskoler og snakket litt med studentene der. Men jeg har ikke bestemt meg, sier han til Utdanning

– Fortell statsråden om oppgaven din, oppfordrer lærer Tonje Fossum Svendsen.

– Jeg skriver om ekstremisme og radikalisering. Jeg forsøker å se på årsaker, sier Yusuf.

Grande lytter interessert. Klassekamerat Emil Stormoen Larsen har heller ikke funnet ut hva han kommer til å studere etter videregående.

– Jeg har tenkt å ta ett år i militæret. Da kan jeg bruke det året til å tenke litt mer på hva jeg skal velge, sier Larsen.

Så gikk turen til biblioteket. Her traff Grande en gruppe elever på 1. trinn som drøftet karrierekompetanse og en gruppe som drøftet livsmestring og motivasjon.

Flankert av lærerne Sverre Bjørnstad og Marit Frydenlund snakket Grande med elever som har skrevet om livsmestring. Grande fikk høre om to av oppgavene; Seksuell trakassering i russetiden og Tilknytning og identitet i byggebransjen.

Lærer Gøril Hoel og rådgiver Lars H. Lund snakket med sine elevene Maja, Elina, Rithik, Kristine, Fartein og Jenny om karrierekompetanse. Elevene ønsker seg bedre veiledning om studiemuligheter og ykresvalg helt fra 1. trinn.

– Det er viktig at vi får vite noe om ulike yrker tidlig, for gjør vi feil fagvalg, kan det lukke noen dører, sier Elina.

– Det handler ikke bare om å få informasjon om studier og yrker fra rådgiver. Vi har også behov for samtaler og oppfølging, så vi får svar på spørsmål vi har, sier Rithik.

Vil gjøre omvalg enklere

– Har du valgt sykepleieryrket, ombestemmer deg og vil velge læreryrket, så kan du ta en ny utdanning. Sånn er det ikke på videregående. Har man fullført videregående, har man brukt opp retten sin. Og har man gått fem år i videregående uten eksamen eller fagbrev, så har man også brukt opp retten sin. Det er et paradoks, sier Skei Grande.

Lied-utvalget har påpekt det samme. Dette er ett av områdene statsråden vil se på.

– Videregående skole er i dag blitt noe alle må ha. Tidligere kunne man klare seg fint i arbeidslivet med bare grunnskole. Så tok noen videregående opplæring eller fagbrev etter hvert. Min mor rådet meg til å ta Postskolen. Det syntes hun var trygt, siden man alltid kom til å sende brev. Selv vurderte jeg fagbrev som snekker, som faren min hadde, men det ble jeg frarådet. Faren mente det var for usikkert, sier hun og legger til:

– Ser jeg tilbake på hva mine jevnaldrende valgte, så var det venner som valgte et håndverksfag som har tjent mest penger. Det er med andre ord vanskelig å gi ungdommer råd om hva framtiden vil bringe. Men det som er sikkert er, når yrker og arbeidsmarkedet endrer seg, trenger man mer utdanning. Det må vi legge til rette for.

Har pekt ut fem problemområder

Grande har pekt seg ut fem problemområder hun vil se nærmere på.

Det handler om elever med lave grunnskolepoeng, elever som ikke er godt nok studieforberedt til å ta høyere utdanning og elever som mangler tilstrekkelig yrkesfaglig kompetanse for å ta fagbrev. I tillegg rapporterer flere elever om psykiske problemer og tidsbegrenset rett til videregående kan være en utfordring.

Tall fra SSB viser at mens 88 prosent av elevene på studieforberedende fullførte videregående etter fem år, så gjaldt det samme for 62 prosent av elevene på yrkesfag.

– En årsak kan være kunnskapshull fra grunnskolen, sier Grande.

Hun mener videregående opplæring må endres på en måte som setter elevene og deres muligheter i sentrum. Målet er å gi alle elever en opplevelse av mestring.