– Urovekkende tall om Finnmark-skolen
Tana kommune er blant verstingene i landet når det gjelder bruk av ukvalifisert arbeidskraft i undervisningen, viser årets GSI-tall.
* Bjørnar Mjøen er leder i Utdanningsforbundet Finnmark.
Hvert år publiserer Utdanningsdirektoratet nye GSI-tall (Grunnskolenes informasjonssystem) for hvordan situasjonen er på grunnskolene rundt om i landet. For oss er det tydelig at enkelte kommuner i Finnmark ikke tar på alvor utfordringen rundt bruken av ukvalifiserte i undervisningen av våre barn. I så måte er Tana en av verstingene i Norge.
Les også: Det er framgang ved skolene i Finnmark
Tallene fra Tana er urovekkende. Tilbake i 2007/2008 var kun rundt 1 % av de som underviste på småtrinnet (1.-4. trinn) i Tana kommune, ukvalifisert. Etter dette har tallet økt jevnt og trutt, og inneværende skoleår er vel 36 % ukvalifisert. Hvis vi ser hele barnetrinnet i Tana under ett (1. - 7. trinn), var det i 2007/2008 bare benyttet 0,6 % ukvalifiserte. I dag er tallet 30 %. Hva som har skjedd i Tana disse årene, er usikkert, men skolesatsingen er under enhver kritikk. Kommunen er mellomstor i målestokk Finnmark, og de tall som vi ser i Tana ser vi ingen andre steder. Kommunen har en stor jobb å gjøre i forhold til å gi barna et likeverdig skoletilbud slik som barn andre steder i landet får. Men vi vet at Tana kommune nå i 2019 har tatt tak, og det er veldig prisverdig.
Porsanger har også store utfordringer. Her benyttes det vel 26 % ukvalifiserte på småtrinnet. Man skal ikke lengre tilbake enn til skoleåret 2015/16 for å finne helt andre tall. Dette året ble det ikke benyttet ukvalifiserte på småtrinnet. Alle som underviste dette året var altså utdannede lærere. Også i Hammerfest kommune, som er en ressurssterk kommune, ser vi urovekkende tall. Man skulle tro at Hammerfest hadde gode vilkår for å tiltrekke seg kvalifiserte til skolene. Inneværende skoleår benyttes det 16 % ukvalifiserte på småtrinnet i kommunen. Tilbake i skoleåret 2007/08 var tilsvarende tall 0 %. I mindre kommuner slik som Hasvik, Loppa, Gamvik og Måsøy ser vi også urovekkende tall, men her blir utslagene store hvis det f.eks. benyttes en ukvalifisert i undervisningen.
Les også: Tanabru skole: Deler på lærere med naboskolen
Vi vet ikke hvorfor enkelte kommuner kommer så dårlig ut. I andre kommuner, som i Karasjok og Nordkapp, ser vi helt andre tall. Her benyttes det omtrent ikke ukvalifiserte på småtrinnene. Økonomi alene kan ikke være årsak, fordi den økonomiske situasjonen i disse kommunene kan ikke sies å være mer romslig enn andre, heller tvert imot.
Utdanningsforbundet Finnmark vil sette fokus på disse svært viktige utfordringene for våre barn og unge i Finnmark. Vi snakker om den viktigste investeringen for finnmarkskommunene, nemlig satsing på kunnskap for våre fremtidige generasjoner. Vårt fremtidsbilde er et godt og likeverdig skoletilbud til alle i Norge, der all undervisning uføres av kompetente og profesjonsbevisste lærere. Vi aksepterer ikke at barn og unge i Finnmark skal ha et dårligere tilbud enn barn og unge andre steder i landet.
Vi vil arbeide for at undervisning utført av ukvalifiserte ikke blir regnet som undervisning. Dette bør egentlig være en selvfølge. I tillegg kan man av prinsipielle grunner gjøre noe så enkelt som å fjerne en stillingskode i kommunesektoren som har fått overleve alt for lenge, nemlig «lærer uten godkjent utdanning». Hvis man får gjort noe med disse utfordringene, er man kommet langt på vei. I tillegg må kommunene i Finnmark sette saken på dagsorden, og vise betydelig mer vilje til å satse på barn og unge.