Store mangler i bøker om nordmenn i Amerika
Nordmenns innsats i Amerika er lite nevnt i norske historiebøker.
Over 6000 norskamerikanere deltok i den amerikanske borgerkrigen (1861-65). Tusen døde. Omkring 200 kom i de grusomme fangeleirene.
Ingrid Semmingsen, senere professor, satte en lav standard med sine to binds verk på tusen sider, Veien mot Vest (Aschehoug 1941 og 1950), der hun bare brukte to-tre sider på nordmennenes deltakelse i borgerkrigen, mest om offiserene Hans Chr. Heg og Porter Olsen. Ikke noe om hvorfor krigen startet, hvem som vant, hvor mange norske som deltok og falt. Enda verre er det at de norske soldatene som kom i fangeleirene, dødsleirene, er fullstendig ignorert både hos Semmingsen og i professor Odd Lovolls sentrale historiebøker, men omtalt i Sverre Mørkhagens "Drømmen om Amerika".
Presidenter på bønnefrokost
Abraham Vereide er ikke nevnt, ikke engang i en fotnote, i historiebøkene til Odd Lovoll, Ole O. Moen og Hans Olav Lahlums bøker om de amerikanske presidentene, heller ikke i Moens siste, der han også omtaler nordmenn som besøkte amerikanske presidenter.
Stort sett hvert år får vi her i landet se fjernsynsinnslag om bønnefrokosten som holdes i Washington årlig, der både USAs president og flere tusen gjester fra hele verden deltar.
Men det som ytterst sjelden kommer fram er at det var den norskamerikanske metodistpresten Abraham Vereide som fikk president Eisenhower med på å arrangere såkalt bønnefrokost. Neppe har noen andre norske hatt større innflytelse enn Vereide på arbeidsprogrammet til kommende presidenter. Årlig kommer flere tusen mennesker fra hele verden til disse samlingene, der sittende president deltar og holder en tale.
Størst innflytelse
Art Rorheim, fra Rogaland, ungdomspastor i en menighet i Chicago, laget på 1950-tallet et opplegg for barn og unge basert på å lære seg bibelvers utenat, og enkle sportsleker. Opplegget brukes nå av 28.000 menigheter i mer enn hundre land. Få om noen norskamerikanere har hatt større innflytelse! Men han har ikke fått omtale i de sentrale bøkene.
Verdensleder i Adventistforbundet
Lutherske prester og kirkeledere har fått mye omtale, aller mest hvis de har vært aktive i teologisk strid. Ole Andres Olsen er fullstendig utelatt i de sentrale bøkene om nordmenn i USA enda han som verdensleder i Adventistsamfunnet fra 1888 burde ha fått betydelig omtale.
At foreldrene til Ole Andres Olsen så vel som andre familier i Agder hadde adventistsympatier og emigrerte midt på 1800-tallet på grunn av motstand de møtte, har fått liten eller ingen oppmerksomhet.
Bygde opp konsernet Christianity Today
Harold Myra ledet i 32 år utviklingen av mediekonsernet Christianity Today og et av verdens mest innflytelsesrike kristne magasiner, med samme navn. Mannen med det norske etternavnet Myra synes å være ukjent for faghistorikerne.
Størst virkning
«Av alle kjente personer, biskoper, professorer, prester, oppdagelsesreisende, forfattere og kunstnere som har besøkt nordmennene i Amerika, har ingen hatt en dypere og mer langvarig virkning enn Lars Olsen Skrefsrud.» Det var den norskamerikanske forfatteren Nils Nilsen Rønning som skrev dette om misjonær Skrefsrud, som oppholdt seg i Amerika 16 måneder i 1894–95.
Skrefsrud er kjent verden over, men hans besøk er ikke nevnt i de mest sentrale bøkene om fastboende og besøkende nordmenn i Amerika.
Minnesotas "Mor Teresa"
Mange kvinner har fått mindre oppmerksomhet enn de fortjener. Maria Sandvik, Minnesotas "Mor Teresa" gjorde etter 2. verdenskrig en enorm innsats for fattige og uteliggere i Minneapolis. Jenta fra Hafslo hadde selv opplevd vonde og vanskelig år i USA. Da hun kom seg, bestemte hun seg for å hjelpe andre gjennom evangelisk og diakonal virksomhet. Det gjorde hun til gagns. Senteret eksisterer fortsatt.
Viktig kvinnearbeid
Rogaland-fødte Anna Spafford har fått mye omtale som "mor" for immigranter i Jerusalem fra 1880-og utover. Hun er modell for Mrs. Gordon i Selma Lagerlöfs bok "Jerusalem", som senere er blitt film.
Anna ble gift med advokaten Horatio Spafford. I den store bybrannen i Chicago i 1871 mistet familien omtrent alt de eide. Sammen med predikanten D.L. Moody hjalp Anna og mannen Horatio tusenvis av hjemløse med å komme seg på fote igjen.
Hennes historie er dramatisk: Hun mistet sine fire døtre i en skipskollisjon på vei fra USA til Europa. Selv ble hun reddet. Da mannen kom etter, skrev han da skipet kom til stedet der barna hadde forulykket, den verdenskjente sangen: Det er vel med min sjel i dag.
Også etter skipstragedien i 1873 var Anna sterkt engasjert i å hjelpe andre.
Moody satte henne til å lede alt hjelpearbeid blant kvinner i Chicago. Men jeg har ikke funnet noe om henne i de sentrale historiebøker om nordmenn i USA. Senere flyttet ekteparet til Jerusalem og grunnla fellesskapet "American Colony", Odd Karsten Tveit har skrevet boken "Anna hus" om henne.
350 år gammel menighet startet av nordmann
At det var utvandring fra Norge via Holland til Nieuw Amsterdam (navnet byen hadde før den fikk "norsk" navn, New York (Jorvik) og Albany, er ikke veldig godt kjent. Og enda mindre at Albert Bradt fra Fredrikstad var med å grunnlegge så tidlig som i 1656–57 en luthersk menighet i Albany, New York. Det er etter det man vet den eldste lutherske menighet i Amerika som fremdeles er i virksomhet med et tusenstalls medlemmer. Med denne bakgrunn er det svært underlig at denne menigheten er omtrent ukjent, også for historikerne.
Alvorlige mangler
"Denne boka viser klart at norsk utvandrerhistorie hittil har mangler, alvorlige mangler." Det var lektor William Gunnesdal som konkluderte slik i en omtale i bladet Utdanning av boken min om norske soldater i den amerikanske borgerkrigen, "Nordmenn i dødsleirene/Norwegian Soldiers in the Prison Camps during the American Civil War".
Så føyer jeg til at jeg er klar over at enhver forfatter kan velge og vrake i hva vedkommende vil ta med. Men jeg synes de temaer jeg har nevnt, absolutt burde ha fått omtale.