Fire av ti lærere på yrkesfag:
Mangler nødvendig utstyr

– Vi har et stort behov for oppdatering og moderne utstyr. Fortsetter denne utviklingen, er det en nedbygging mot museum, sier Knut Martin Tovslid, avdelingsleder og lærer ved yrkesfag på Nome videregående skole.

Skolen i Vestfold og Telemark fylke har én avdeling i Lunde og én i Søve, med totalt om lag 400 elever. De tilbyr blant annet elektro, bygg- og anleggsteknikk, naturbruk og teknologi- og industrifag. Utstyr og råvarer til disse linjene er kostnadskrevende.

– Etter mitt syn tar ikke fylkeskommunen ansvar for at vi skal kunne oppfylle læreplanen. Vi etterlyser en langsiktig og forutsigbar plan for hvordan utstyrsparken skal oppdateres, sier Tovslid.

Elektro verst

Nome videregående er slett ikke i en særstilling. I en fersk undersøkelse laget av Utdanningsforbundet har 786 yrkesfaglærere svart på om de har tilgang til utstyret de trenger for å oppnå kompetansemålene i læreplanen.

42 prosent svarer nei.

Forskjellen mellom fagene er store. Flertallet av lærerne på elektro (61 prosent) og teknikk- og industriell produksjon (58 prosent) svarer at elevene deres ikke har utstyret de trenger.

Lavest andel er det på restaurant og matfag (29 prosent) og design og håndverk (30 prosent).

Når det gjelder råvarer, er situasjonen noe bedre. 58 prosent av lærerne oppgir at deres elever har råvarene de trenger, mens 30 prosent svarer nei.

Også her kommer elektrofag dårligst ut. 51 prosent av elektro-lærerne sier at deres elever mangler råvarer, mens bare 7 prosent av lærerne på restaurant og matfag sier det samme.

Farlige situasjoner

I undersøkelsen kommer det også fram at 7 prosent av yrkesfaglærerne mener de og deres elever ikke har tilgang på sikkerhetsinstruks for utstyr som krever ekstra forsiktighet ved bruk.

9 prosent av lærerne sier de ikke vet hvordan de kan gjennomføre en risikovurdering av utstyret, mens 12 prosent ikke har gjort det. Omtrent like mange (9 prosent) oppgir at de har vært i en situasjon de betegner som farlig for seg selv eller elevene på grunn av utdatert utstyr det siste året.

Det fortelles blant annet om en elev som skjøt seg i låret med en spikerpistol som gikk av da den ikke skulle, en elev som ble hengende fast i en dreiebenk og elever som har fått strøm i seg.

Historiene bekymrer Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

– Det å få opplæring på moderne utstyr og opparbeide kompetanse om riktig bruk av dette er vesentlig, både med tanke på elevers og læreres sikkerhet i opplæringen, men også senere i yrkeslivet, sier han.

– Arbeidslivet forventer dessuten at nyutdannede fagarbeidere behersker den yrkeskompetansen opplæringen skal ha gitt dem. Da er det sterkt urovekkende at så mange som 42 prosent av lærerne sier at de ikke har det utstyret læreplanene krever.

Korpås har selv jobbet som lærer og leder i videregående siden 1992. Han mener utstyrssituasjonen var bedre da han startet i jobben.

– Over flere år har Utdanningsforbundet dokumentert at det er opparbeidet et stort etterslep, og at det rett og slett ikke bevilges nok midler til utstyr. De utstyrsintensive yrkesfagene lider spesielt under dette. Det er riktignok forskjeller mellom fylkene, men det er behov for et nasjonalt løft, sier han.

Les også: Fylkesdirektør vil kutte budsjett ved å kutte yrkesfagelevar

Reagerer på elevtilskudd

Lærer ved Nome videregående Knut Martin Tovslid understreker at de setter sikkerheten i høysetet og at de har et godt samarbeid med lærebedriftene. Når elevene er der, får de benytte seg av deres utstyr. For et par år tilbake inngikk de også en leieavtale for utstyr med en leverandør.

– Men da tok fylket regningen. Nå må den tas av skolens budsjett, og da er vi like langt, sier Tovslid.

Han mener feilen ligger i hvordan yrkesfagene finansieres.

– Selv om kostnadene er forskjellige på de ulike linjene, er tilskuddet per elev det samme. På noen fag finnes det da ikke penger igjen til å investere i nytt utstyr eller reparere det gamle.

Tovslids kollega Jarl Håvard Borgen, som også er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved skolen, mener politikerne mangler kunnskap om hva som kreves for å utdanne fagarbeidere. Hans forslag er at man går fra å kjøpe litt utdatert utstyr til heller å lease nyere utstyr.

– Oppdatert utstyr er alfa og omega. Bedrifter oppgir at de må bruke et par måneder på opplæring av elevene fordi de ikke kan bruke utstyret. Da blir det fort vanskelig å ta imot lærlinger, sier han.

Les også: Regjeringen vil stenge kompensasjonsordningen for nye lærlinger

Deler bekymringen

I Vestfold og Telemark, der Nome videregående ligger, har de brukt 18,9 millioner kroner på utstyr og anskaffelser i forbindelse med fagfornyelsen. Men det er ikke nok.

– Jeg deler bekymringen lærerne har for utstyrssituasjonen ved de yrkesfaglige programmene, sier direktør for opplæring og folkehelse i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Helge Galdal.

Han forteller at fylkeskommunen har brukt 18,9 millioner på utstyr og anskaffelser i forbindelse med fagfornyelsen i år. Pengene fordeles etter søknader fra skolene. Men ikke alle ønskene kan oppfylles.

Når det gjelder elevtilskuddene på yrkesfag sier han at de estimeres ut ifra det regnskapsførte forbruket per studieprogram.

– Men lærerne er ikke alene om opplevelsen av at pengene ikke strekker til, sier Galdal.

Selvstendig ansvar

Hos Kunnskapsdepartementet er svaret at de satser på yrkesfag og videregående opplæring. Statssekretær Anja Johansen (V) peker på at Stortinget har bevilget midler til utstyr.

– I høst kom den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, med ny tilbudsstruktur og nye læreplaner. I tillegg bruker regjeringen i høst 850 millioner kroner på fullføring i videregående og flere læreplasser. Dette er den største satsingen på videregående siden Reform 94. Stortinget har også bevilget 25 millioner kroner til utstyr i videregående opplæring, men fylkeskommunene har også et selvstendig ansvar for å sette av midler til videregående opplæring etter lokale behov. Dette inkluderer utstyr, skriver statssekretær Anja Johansen (V) i en e-post til Utdanningsnytt.