Statsråden tente årsmøtet

Artikler fra alle årsmøtene finner du her.

Kunnskapsministerens ord falt i god jord hos delegatene på Utdanningsforbundet Akershus sitt årsmøte i Sandefjord før 17. mai-helga. Flere ganger ble taleren avbrutt av applaus.

– Bare ett elevkull rakk å gå igjennom L97 før Kunnskapsløftet ble innført. Så lang tid tar en reform. Vi trenger ikke flere ideologiske eksperimenter som skaper krig mellom myndigheter og lærere, sa Solhjell og fikk en svært lang applaus fra delgatene.

Han viste til at kunnskap er langt med verdiskapende enn olje og gass:

– Det er en stor myte at vi er rike på grunn av oljen. Nasjonalbudsjettet viser at oljen utgjør 3 prosent av Norges formue. Summen av inntektene som kommer av arbeidsinnsats er 85 prosent av nasjonalformuen. Når vi vet dette, må vi begynne med å investere i barn og unge i hele utdanningsløpet, fastslo han.

Innhold og kvalitet

– Det må være kjernen i en venstreorientert politisk ambisjon: Vi skal være en solidarisk kunnskapsnasjon der vi får enda mindre forskjeller. Derfor har gjort og vil gjøre noen veivalg. Det første var barnehagerevolusjonen der snart alle barn får barnehageplass. Det neste vi vil satse på er innhold og kvalitet i barnehagen. Solhjell kalte dette "den største velferds og kunnskapsreformen i nyere tid".

Han minnet om at i 1971, året da han selv ble født, gikk kun 3 prosent av barna i barnehage.

– En gang var det en ideologisk kamp om barnehage var bra eller dårlig for barn. Den kampen vant vi, og dette er bare begynnelsen. Nå trenger vi å utvikle kvaliteten. Det første vi må gjøre er å sørge for at det blir nok førskolelærere, sa kunnskapsministeren, igjen til applaus.

– Vi kan ikke være fornøyd så lenge vi mangler 4000 førskolelærere. Fra 2007 til 2008 ble det 2000 flere førskolelærere, men det er ikke nok. Vi må ha flere av dem som jobber i andre yrker tilbake i barnehagene og redusere frafallet. For å få til det, dreier det seg både om lønn og bedre arbeidsforhold.

Likelønnspott

– I neste stortingsperiode vil vi også gjennomføre en likelønnspott. Norge er ett av de landene i Europa der det er størst forskjell mellom kvinner og menn i lønn. I barnehagen og i helsesektoren er ni av ti ansatte kvinner. Det burde være disse som tjente mest. Lønn er viktig for å rekruttere kompetent personale.

Solhjell varslet kamp mot "kartlegginga"av små barn og viste til kartleggingsprøver av typen "Her kommer jeg" som er forsøkt innført i Oslo av høyrebyrådet.

– Det bør være overføring av informasjon fra barnehage til skole, men det er forskjell på hvordan det gjøres. Seksåringer kan ikke grupperes i tre grupper. Barn er mennesker. Det er ikke mulig å jobbe med unger på den måten.

– Vi vil slåss for den barnehagetradisjonen som vi har i Norge, at lek og læring er to sider av samme sak. Vi vil stimulere ungers naturlige nysgjerrighet.

– Barnehageløftet inn i skolen

– Alle vet at det er sammenheng mellom de som lærer å lese og skrive i grunnskolen og frafallet i videregående skole. Blant dem som faller fra, er sjansen for arbeidsledighet stor. Jeg vet at 85 prosent av de innsatte i norske fengsler ikke har fullført videregående skole. De neste årene skal vi ta barnehageløftet inn i skolen.

– Vi skal heve kompetansen til lærere, rektorer og annet personale i skolen. Vi vet at lærernes kompetanse og elevens møte med læreren betyr mest for elevers læring. Det vil bli både en ny lærerutdanning og en videreutdanningsstrategi. Fra høsten av vil det bli 1600 nye studieplasser.

Solhjell sa han er kjent med at ikke alle kommunene følger opp videreutdanningsstrategien, og oppfordret delegatene til å følge med og ta det opp i kommunene.

– Det må da være mulig å få en vikar mens lærerne er på kurs, mente han.

Kunnskapsministeren tok og opp forholdet til KS som forhandlingsmotpart.

– Som dere vet hadde SV et forslag på sitt landsmøte om å overføre forhandlingsansvaret fra KS til staten, men dette falt med 95 mot 93 stemmer. Han minnet om at ingen av de andre partiene heller går for det, og at det derfor er en tapt sak å kjempe for i Stortinget.

Vil avbyråkratisere læreren

Derfor mente han det var to andre saker som var viktigere.

– Det ene handler om tid. Vi må ta tak i byråkratiseringen som har vært de siste årene. Det kommer ikke til å være lett for det er et komplekst felt. Han pekte på at det gjaldt mengden av rapportering i skolen og spurte om dette virkelig var nødvendig.

– Vi har rundt 30 handlingsplaner og strategier fra nasjonale skolemyndigheter. I tillegg har kommunene egne handlingsplaner. Er det noen mening i dette?

– Ta tida tilbake

Vi må også se på om noen av oppgavene kan gjøres av andre yrkesgrupper. Jeg er overbevist om at det er nødvendig å frigjøre læreren fra oppgaver som andre kan overta. For eksempel betyr det at skolehelsetjenesten styrkes. Vi må se på rådgivningen og andre tjenester. Vi må gi tida tilbake til lærere og skoleledere. Mange skoleledere er administratorer og økonomiledere. Det vi trenger dem til er å være lærernes veiledere.

Solhjell fikk også varm applaus da han sa at staten måtte må ta sterkere nasjonal styring for å få flere lærere ut i skolen.

– Nå kommer snart de endelige tallene for lærerbehovet i framtida. Vi vet at det er kort vei til en lærer som gjør en forskjell for barns læring. Derfor kan vi ikke bare stole på kommunene og håpe på det beste.

Helhetsskole

– Det andre vi må gjøre er å utvikle en helhetsskole. Det er et altfor dårlig SFO-tilbud mange steder. Vi vil innføre leksehjelp og fysisk aktivitet hver dag. Vi vil ta tak i SFO-tilbudet som ikke har et eneste kvalitetskrav og mange steder for høy pris. Dette må gjøre i neste stortingsperiode.

Faglige utfordringer til alle

– Vi må også ta på alvor alle elever på ungdomstrinnet som har et "mentalt" frafall, det gjelder også elever som ikke har fått nok faglige utfordringer. I stortingsmeldingen står det hvordan vi vil ta tak i frafallet. Forslag nummer én er å ta mer tak i ungdomstrinnet. Alle trenger å få brukt talentene og oppleve mestring. Altfor mange elever detter mentalt fra. Skolen må være tilpasset ulike typer elever.

– Sikre yrkesretting

– Innenfor yrkesfag må vi sikre yrkesretting av fellesfagene. Vi må også bygge ut løp av typen praksisbrevordningen. Vi vet av forskning at flere trenger et kortere praktisk løp som de kan bygge videre på.

Mer ressurser – ingen reformer

Jeg lover at det ikke skal bli noen store skolereformer, men det trengs et krafttak for å tilføre ressurser til lærere og helhetsskolen. Han lovet også at det ikke vil komme flere prosjekter av typen skippertak.

I anledning valget om få måneder, benyttet han også muligheten til å minne om opposisjonens skolepolitikk.

– Høyre og FrP har sagt at de vil ha masseprivatisering av skoler og at privatskoler kan ta utbytte. De vil beholde kontantstøtte og vil ikke ha makspris i barnehagen. De vil ha karakterer fra 5. trinn.

– Skal vi ha nye ideologiske eksperimenter, eller skal vi for en gangs skyld la lærerne gjøre jobben? Det som er viktigst i livet er at barn får en trygg oppvekst. Det må òg være det viktigste i politikken, avsluttet han.