Vil avskaffe testregimet i skolen

Sist helg ble det arrangert en stor Globaliseringskonferanse i Folkets Hus i Oslo. Ett av seminarene hadde tittelen "Testing, kartlegging og rapportering – utdanningen på et blindspor?" Utdanningsforbundet i Oslo og i Akershus sto som arrangør av seminaret.

– Testing snevrer inn skolens samfunnsmandat og er en trussel mot den profesjonelle lærer, hevdet Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Han la til at testing ensretter, fremmer konkurranse, politiserer skolens oppdrag og truer med å erstatte vurdering.

– Skolebyråd Torger Ødegaard i Oslo mener konkurranse, offentliggjøring av resultater og rangering av skoler er forklaringen på at Oslo gjør det godt på nasjonale prøver sammenlignet med landsgjennomsnittet. Utdanningsetaten i Oslo sammenligner epler, pærer og bananer og bruker fruktsalaten til å disiplinere skolelederne, hevdet lærer Solveig Gulling og la til:

– Alle testene og kartleggingsprøvene i Osloskolen har flyttet fokus fra skolens brede samfunnsmandat til et snevert fokus på målbare resultater. Testregimet fører til umyndiggjøring av lærerne og det stjeler verdifull undervisningstid fra elevene.

Uenige om testregimet

– Er det verdt det? spurte Jorunn Folkvord, lærer i Oslo og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

– Ja, var det klare svaret fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen som også utdypet sine synspunkter. Halvorsen hevdet at regjeringen og Kunnskapsdepartementet har lyttet til lærerne og gitt de nasjonale prøvene en form som lærere, foreldre og elever nå ser nytten av.

Hun la til at den norske modellen skiller seg klart fra testregimene i Storbritannia og USA.

Flere av lærerne på seminaret var uenige. De hevdet Osloskolen står i en særstilling. Flere spurte Halvorsen om ikke hun kunne gjøre slutt på Ødegaards testregime.

– I Norge har vi ikke tradisjon for at staten griper inn overfor kommunalpolitiske beslutninger. Men til høsten er det kommunevalg. Da kan dere bruke stemmeseddelen, foreslo Halvorsen.

Kunnskapsministeren fikk støtte fra forsker Therese Nerheim Hopfenbeck ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling på Universitetet i Oslo. Hun er ikke enig i at Norge legger like stor vekt på tester, resultater og rangering som Storbritannia og USA.

– Tenk på språkbruken dere anvender, slik som ordet "testregime". Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å bruke et slikt begrep om det som skjer i norsk skole, sa hun og la til:

– Jeg er medlem av Utdanningsforbundet. Jeg håper forbundet også ivaretar mine interesser.

Vil avskaffe testregimet

Universitetslektor Jon Berry har i årevis stått på barrikadene for å avskaffe testregimet i britisk skole. Han reiser nå rundt og advarer utdanningsmyndighetene i andre europeiske land mot å innføre lignende testregimer som det Storbritannia og USA har innført i skolen.

– Med forbehold om at jeg ikke kjenner de nordiske landenes utdanningssystemer inngående, kan jeg ikke se den helt store forskjellen mellom testregimene dere innfører og de vi har innført i USA og Storbritannia. Resultatene av internasjonale tester som PISA og TIMSS danner grunnlag for å endre skolepolitikk nasjonalt. Jeg mener tankegangen smitter. De største taperne er elever fra lavere sosiale lag. De må gang på gang se at de havner nederst på tabellene. En slik politikk vil etter hvert hele samfunnet tape på, sier Burry til Utdanning. Jon Burry er universitetslektor ved University of Hertfordshire, Gjennom National Union of Teachers (NUT) i England leder han den organiserte motstanden mot tester i britisk skole.

– På spørsmålet: "Er det verdt det?" ville jeg, i motsetning til ministeren, svart et klart nei, sier Berry. Han mener norske lærere og foreldre nå bør si klart fra, slik de britiske har gjort.

– Da det første PISA-sjokket kom i 2001, skjedde det et paradigmeskifte i norsk utdanningspolitikk, hevdet Solveig Gulling, til daglig lærer ved Holmlia skole. Da det hun kalte "testregimet i norsk skole" ble innført midt på 2000-tallet, tok hun permisjon fra jobben og fullførte en mastergrad med testing og kartlegging som tema.