– En slik systemtenkning kan ødelegge en generasjon unger

­I dag arrangerte Utdanning debatt på Bakkenteigen campus ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hovedgjest var Marius Andersen, mest kjent fra den såkalte «Sandefjord-saken», der han sammen med lærerkollega Joakim Volden ble truet med oppsigelse etter at de nektet å ta i bruk detaljerte avkryssingsskjemaer om måloppnåelser for barneskoleelever.

Les hele historien: Læreropprøret i Sandefjord

Lærerne som nektet

Forut for selve debatten ble Andersen intervjuet av Utdannings journalist og dagens debattleder, Jørgen Jelstad. De rekapitulerte hendelsene fra 2013-14 og Andersen la ikke skjul på at det hadde vært en stor påkjenning på mange måter.

Sandefjord-læreren fortalte at han fikk vondt i magen første gang han så de omfattende skjemaene kommunen ville at de skulle ta i bruk. ­

– Joakim og jeg lot være å ta i bruk skjemaene, til tross for flere purringer. Vi prøvde å ta det opp på personalmøter, men fikk beskjed om at dette var ferdigdebattert. Og så kom altså trusselen om oppsigelse under et møte på rådhuset.

Risikerte jobben

Påkjenningen førte til at begge lærerne ble sykmeldt.

– Jeg fikk en fysisk reaksjon. Iblant begynte jeg å grine da jeg nærmet meg skolen, selv om jeg visste alle kollegene støttet oss, fortalte Marius Andersen til de 40-50 tilhørerne.

På spørsmål om det hadde vært verdt å risikere jobben for denne saken, svarte Andersen kontant:

– En slik måte å drive skole og tenke system på kan skade en generasjon unger. For meg var og er det viktig å forhindre at elevene blir overkjørt på en slik måte.

Les også: Forsker: Lærerne er lydige og protesterer sjelden

Moralsk plikt

Til den påfølgende debatten hadde Utdanning invitert Mattias Øhra, universitetslektor ved USN, Bente Seierstad, styrer i Trollsteinen barnehage i Larvik og Frank Aleksander Bræin, leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

Med utgangspunkt i Sandefjordsaken debatterte de hvordan man kan håndtere situasjoner der man føler at arbeidsgivers pålegg ikke er til barnas beste.

Universitetslektor Mattias Øhra understreket lærerens moralske plikt til å følge sin egen samvittighet i slike situasjoner.

Var åpen om problemer ved skolen: – Fare for at man blir sett på som bråkmaker

– Gjorde man ikke det, ville det være utrygt å sende barna til skolen. Man må følge sin egen overbevisning, og er man i tvil, må man ikke være redd for å gi beskjed.

Frank Aleksander Bræin understreket behov for mer profesjonsetikk i alle lærerutdanningene.

­– Det kan være vanskelig å komme inn som ny lærer, være på prøvetid og tenke at man skal redde verden.

– Fjernet metodefriheten

Ytringsfrihetens vilkår er heller ikke de beste i barnehagesektoren, ifølge Bente Seierstad, leder i Trollsteinen barnehage.

– Det har blitt vanskeligere å ytre seg innad i barnehagene. Regjeringen har fjernet metodefrihet fra rammeverket vårt. Nå skal eier bestemme innhold, programmer og verktøy, sa hun.

– Vi må ha en helt ny å tenke ledelse på innen velferd, som ikke er basert på New Public Management. Og det er viktig å kjøre debatter som denne. Vi trenger flere debatter, mer uenighet, større diversitet, sa Mattias Øhra.