Datatilsynet er misfornøyd med registrering av dårlig oppførsel

Swis er et informasjonssystem for negativ atferd hos skoleelever. Det er laget i USA, og den norske databasen drives av Atferdssenteret. Systemet brukes, ifølge dem, ved om lag hundre norske skoler. (Se kommuneoversikt i faktaboksen).

Juridisk seniorrådgiver Eirin Oda Lauvset i Datatilsynet forteller til Utdanning at tilsynet fikk klager fra foreldre på registreringen. Det førte til gransking, og til at tilsynet tok problematiske forhold opp med Kunnskapsdepartementet.

Problemene med innholdet i skjemaene fikk de imidlertid ikke gjennomslag for.

Avviker fra ordensreglementet

- Vi synes det er problematisk at det ikke er samsvar mellom det som skal registreres i Swis og skolens ordensreglement. Det kan bety at barn og foreldre ikke kjenner til hva som registreres i Swis. Skal systemet brukes, må det i det minste opplyses om hvordan systemet og ordensreglementet kan avvike og hva som blir registrert i Swis, sier hun.

Lauvset viser til at systemet i stor grad er henta fra et lignende system laga i USA.

- Det er elementer her som vi meiner passer dårlig i norsk skole. Vi vil jo tro at små forseelser, som å glemme ei bok, ikke blir ei stor sak i den norske skolen med mindre det blir et gjentagende problem. Men i Swis skal alle slike bagateller registreres. De blir ikke sletta før barnet slutter på skolen. Vi synes det er problematisk at slike småting, samles opp over lang tid og kan settes sammen til et negativt bilde av barnet, sier hun.

Lauvset trekker også fram at elevenes klær kan registreres i systemet som negativ oppførsel.

- Det er det ikke tradisjon for i Norge, sier hun.

Bedre sikring

Datatilsynet fikk imidlertid ikke gjennomslag for dette i Kunnskapsdepartementet. Det de fikk gjennomslag for, var at informasjonen måtte sikres bedre.

- Brukernavn og passord er ikke lenger nok for å få tilgang til disse opplysningene, sier Eirin Oda Lauvset.

Like fullt sendte tilsynet 13. august i år varsel om tvangsmulkt til Drammen kommune, fordi Aronsløkka skole ennå ikke hadde retta opp mangler med bedre sikring av informasjonen. Kommunen hadde fått pålegg om dette ett år tidligere, 7. august 2014.

Fra skolen får Utdanning opplyst at dette nå er i orden.

Atferdssenteret: – Vi har fulgt Datatilsynets pålegg

– Atferdssenteret har naturligvis retta seg etter Datatilsynets pålegg for sikrere innlogging til Swis og har oppgradert dette til tofaktor-innlogging. Vi har også akseptert Datatilsynets krav om at Swis-registreringene slettes helt når barnet slutter på skolen, enten det er i tiende eller i sjuende klasse, sier spesialrådgiver ved Atferdssenteret, Frode Heiestad.

– Datatilsynet reagerer også på at registreringen i skjemaet ikke er samkjørt med skolens ordensreglement. Hva synes du om den kritikken?

– Vi kan ikke ta stilling til skolenes ordensreglement, det må være opp til skolene. Jeg oppfatter at Datatilsynet ønsker det skal være samsvar mellom ordensreglement og det som registreres i Swis, og det støtter vi.

– Klesdrakt kan registreres som negativ atferd i Swis-skjemaet. Har ikke norsk skole tradisjonelt lagt seg lite opp i elevenes klær?

– Klesstil er tatt ut av Swiss fra 2014 og lagt inn under rasistiske, krenkende eller diskriminerende uttrykksformer. Det dreier seg om tekst som er trykket på klærne og som har et slikt budskap.

– Det norske skjemaet bygger på et skjema utarbeida i USA. Er det uproblematisk å overføre et amerikansk skjema for atferd til Norge?

– Det er ikke snakk om en direkte oversettelse. Skjemaet er tilpassa norske forhold.Det viktige med Swis-skjemaet er ikke å registrere negativ atferd hos enkelteleven. Oppmerksomheten bør være på de voksnes praksis, understreker Heiestad.

– Men like fullt så blir den negative atferden til det enkelte barnet registrert i skjemaet, og lagra ut skoletida?

– Ja, det er riktig, sier Frode Heiestad.

Han understreker at foreldre har samme innsynsrett i skjemaene som i elevmappene.
Heiestad forteller at om lag 100 norske skoler bruker Swis-skjemaet.