Ingen blir pålagt et veilederkorps
Så lenge kommuner med skoleutfordringer tar tak, vil ikke regjeringen endre på det.
Ved Vaksdal skule har de fått besøk av veilederkorpset.
– Umiddelbart var det en litt ekkel følelse av nederlag, sier Monika Antun, rektor ved skolen.
Veilederkorpset er en sentral del av Oppfølgingsordningen. Ifølge Utdanningsdirektoratet er det «en ordning for kommuner som over tid ikke oppnår ønsket utvikling på sentrale områder i opplæringen».
Vaksdal skule i Hordaland er en av skolene som har fått besøk av Veilederkorpset, men en evaluering fra Rambøll viser at det ikke er sikkert at det er kommunene og skolene som trengte det mest, som fikk hjelp.
Ordningen har til og med fått et eget punkt i regjeringsplattformen. Der står det at regjeringen vil «følge opp arbeidet med nedre grense for skolekvalitet og systematisk oppfølging av skoleeiere med vedvarende svake resultater på læringsmiljø og faglig utbytte».
– Kommuner som har behov for hjelp identifiseres og får tilbud om støtte. Veiledning fra veilederkorps er ett av flere mulige tiltak kommunene kan velge å gå i gang med, svarer statssekretær Julie Midtgarden Remen (Høyre) via e-post.
Hun sier de ikke har noen målsetting om å trappe opp tilbudet. Enn så lenge er ordningen frivillig for kommunene. Fylkesmennene kontakter kommuner som skårer under en grense på enkelte indikatorer og spør om de ønsker veilederkorps. Men det er kommunene selv som må søke.
– Er det noen plan om å gjøre det til et krav å ta imot veilederkorps?
– Tilbudet om veilederkorps er fortsatt et frivillig tilbud. Så lenge vi ser at alle som faller under nedre grense tar tak i problemene, har vi ikke planer om å endre dette, svarer Remen.