Usikkert om det er skolene som deltok, som trengte det mest

Veiledningen kom i 2013 fra rådgivningsfirmaet Rambøll. De gjennomførte en spørreundersøkelse blant 671 veiledere, skoleeiere og skoleledere som hadde deltatt i ordningen. Rundt seks av ti svarte.

I evalueringen ble det også gjort intervjuer, casestudier, dokumentanalyse og observasjon.

I ti år har de veiledet skoleledere med å løse problemer. I Vaksdal kommune begynte Veilederkorpsets innmarsj med en tillitskrise. Det er usikkert om kommunene og skolene som har deltatt er de som trengte det mest, viser den eneste evaluering som er gjort av av Veilederkorpset.

Hvorfor søkte kommuner veiledning?

• 42 prosent grunnet svake elevresultater
• 35 prosent grunnet høy andel elever med spesialundervisning
• 32 prosent grunnet andre årsaker

Noen funn:

• 94 prosent av deltakerne mente veiledningen hadde bidratt positivt til utviklingsarbeidet.
• Deltakerne mente det var en viktig forutsetning at veilederne hadde erfaring fra skolesektoren og høy faglig kompetanse.
• Det var stor variasjon i type tiltak som var iverksatt. Flertallet av deltakerne mente veiledningen hadde ført til organisasjonsendringer både på skoleeier- og skolenivå, men særlig på skolenivå.
• Deltakerne selv mente ordningen hadde ført til varige endringer. Veilederne var litt mer tilbakeholdne.

Utfordringer:

• Veiledningsperioden var relativt kort, og forskerne var usikre på om det ville medføre varige endringer. De påpekte at initieringsfasen i liten grad involverte lærerne, noe som kunne gi utfordringer i gjennomføring av tiltak.
• Det var usikkert om kommunene og skolene som deltok var de som trengte det mest.
• Det var vanskelig å mobilisere politisk nivå i kommunene.
• Det stilles spørsmål ved om veiledningen i for stor grad var preget av støtte framfor krav om endring av praksis.