Fylkeskommunene kutter millioner:
– Vi har alltid hatt som mål å skjerme skolene

– Ressursbruken i Rogaland er nøktern, men forsvarlig, mener Eiliv Fougner Janssen, fylkesopplæringssjef i Rogaland fylkeskommune.

Mellom 2014 og 2017 kuttet fylket 75 millioner kroner i videregående opplæring. De neste fire årene skal de kutte ytterligere 50 millioner. For lærer Anita Grøtte Edland betyr det at hun får dobbelt så mange elever.

– Jeg går med konstant dårlig samvittighet fordi jeg vet at enkelte elever burde fått bedre oppfølging, forteller hun.

– I fag hvor mange elever strever, som matematikk og fremmedspråk, er gruppene så store at lærerne ikke klarer å hjelpe hver elev så godt som vi burde. Vi har ikke råd til å dele opp i mindre grupper og gjøre det mer overkommelig.

Opplæringssjefen understreker imidlertid at tross innsparingsplanen, vil budsjettet til opplæring likevel øke, siden antall elever øker. På spørsmål om større elevgrupper viser han til at antall elever per lærerårsverk har ligget stabilt mellom 8,5 og 9 i Rogaland i flere år. Tiltaket med en kontaktlærer per 30 elever er en prøveordning, ifølge Janssen.

– Men da med dobbel tidsressurs. Tiden per elev er altså uendret. Vi skal levere en første evaluering av tiltaket til politisk nivå i høst.

Les også: Kutter skolebudsjetter – har milliarder på bokKS forsvarer sparegrisene

Kutter titalls millioner

Utdanningsnytt har sett nærmere på økonomiplanene i fylkeskommunene for de neste fire årene. Én ting går igjen i nesten samtlige: beskrivelsen av stram økonomi.

Mange steder kuttes det titalls millioner kroner – og flere steder må store deler av kuttene tas i videregående skoler. Samtidig viser regnskapstallene at sparegrisen til fylkeskommunene, det som heter disposisjonsfond, har vokst kraftig de siste årene.

Utdanning har snakket med hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet i alle fylkene, og de forteller at noen sparetiltak er gjengangere: Større elevgrupper, og at det skvises mer undervisningstid ut av hver lærerstilling. Enkelt sagt reduserer denne type tiltak behovet for lærere og vikarbruk og dermed også kostnadene. Lærerne må stå mer i klasserommet og får mindre tid til forberedelser, etterarbeid og annen oppfølging av elevene.

Fylket skal spare penger – Anita fikk dobbelt så mange elever

Tillitsvalgte i Rogaland forteller til Utdanningsnytt at de også har fått vite at det må tas penger fra skolesektoren for å dekke utgifter innen samferdsel.

– De viser til at de får for lite penger fra staten til å opprettholde båttilbudet, og at de derfor er nødt til å ta penger fra andre sektorer, som videregående. Så egentlig betaler skolene delvis for båttilbudet i Rogaland, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Rogaland, Ingeborg Lovise Tyse.

Til det svarer opplæringssjef Eiliv Fougner Janssen at det er krevende analyser med en fare for at statistikken blir misbrukt. Men han sier de er misfornøyde med hvordan båttilbudet finansieres.

Janssen peker på at noen fylkeskommuner tvinges til å sette «tæring etter næring» i større grad enn andre, og at Rogaland hadde seks prosent lavere inntekter enn landssnittet i 2020. Han understreker at de bruker omtrent like mye penger per elev som Trøndelag, Vestland, Viken og Agder, men at de har lavere utgifter knyttet til andre ting som skolelokaler, fellesutgifter og støttefunksjoner.

– Ressursene utnyttes godt, og i sist måling av andelen som fullfører og består etter fem-seks år, lå Rogaland på topp, skriver Janssen.

Voksende disposisjonsfond trenger de som beredskap mot uforutsette utgifter, sier han, og melder at Rogaland ligger godt under gjennomsnittet av fylkeskommunene på dette området.

Les også: Ap vil stille krav om milliardsatsing på yrkesfag etter valget

Frykter lærerflukt

Også i Vestfold og Telemark har de kuttet i budsjettene til de videregående skolene de siste par årene.

– I år har jeg meldt fra at det ser ut til at vi ikke vil klare budsjett. Det skal mye til at en rektor sier det, for det er tross alt en av mine arbeidsoppgaver, sier rektor ved Sande videregående, Wenche Lien, til Utdanningsnytt.

Hovedtillitsvalgt og kontaktperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark, Anne Yun Rygh, sier hun frykter at lærerflukt kan bli konsekvensen av kuttene.

– Jeg tror ikke det skal mye mer innstramninger til før lærerflukten blir større. Folk orker ikke mer, sier Rygh.

– Rektorenes ansvar

Hos fylkeskommunen svarer de imidlertid at de alltid har som mål å skjerme skolene i kuttsammenheng.

– Spesielt elevaktiviteten, og vi mener rammen som ligger der til videregående er forsvarlig, sier Helge Kristian Galdal, direktør for opplæring og folkehelse.

Han kjenner seg ikke igjen i at økonomien skal være så anstrengt i de videregående skolene, selv om det er riktig at det er vedtatt en sparepakke. Han understreker at Vestfold og Telemark er en helt ny og større fylkeskommune, og at den derfor har en ny økonomisk situasjon som er noe annet enn summen av de to tidligere fylkeskommunene.

Han peker på at fylkeskommunen setter en ramme for hele videregåendesektoren som så fordeles på hver enkelt skole etter en modell.

– Den tildelingen skal være forutsigbar og etterprøvbar. Så er det rektorenes ansvar å forvalte rammen de får ut fra den enkelte skoles behov. Men vi forventer at det er høy kvalitet, nok pedagoger og håndterbare elevgrupper. Så skal alt selvsagt være innenfor lov- og avtaleverk.

– Finner løsninger

Han understreker at det vil være noen utfordringer i overgangen til en ny fylkeskommune, og at enkeltskoler kan komme bedre eller dårligere ut etter omorganiseringen.

– Er det utfordringer for enkeltskoler i overgangen, finner vi løsninger, noe vi også har gjort.

Han sier det ikke er gitt noen sentrale føringer om større elevgrupper eller noen form for press på lærernes arbeidstid.

– Det er feil. Lærernes arbeidstid er veldig regulert, og de får ikke mer undervisningsansvar uten at det kompenseres etter avtaleverket.

Galdal er overrasket over den sterke ordbruken fra de hovedtillitsvalgte, ettersom han mener tilsvarende ikke er kommunisert til ham direkte.

– Jeg har god dialog med de hovedtillitsvalgte og møter dem ofte. Jeg tar dialogen videre med dem. Jeg kan ikke ta bort opplevelsen av en belastende hverdag. Vår oppgave er å behandle ansatte skikkelig og opptre rettferdig overfor skolene. Eventuelle spørsmål må vi få på bordet, så løser vi det.