Viken fylke rygger inn i fremtiden

Vikens visjon er «Viken viser vei». En ambisiøs visjon - noe den etter vårt syn må være for Norges største fylke.

I samarbeidsplattformen mellom de tre tidligere fylkene er det enighet om at det i Viken er et stort behov for faglært arbeidskraft. Fylkesrådet vil at Viken skal ha Norges beste videregående utdanning. Det lover godt, spesielt at yrkesfag løftes opp og frem. Men vent litt, det er noe som skurrer!

På vegne av en faglig sterk avdeling for Salg, service og reiseliv, som er bekymret for at elevenes utdanningstilbud begrenses, har jeg behov for å reagere på forslag til tilbudsstruktur og dimensjonering for skoleåret 2021/2022.

Fremtidsrettet kompetanse

15. oktober ble ledelsen ved Lier videregående skole gjort kjent med administrasjonens forslag til tilbudsstruktur og dimensjonering for neste skoleår . Vi fikk beskjed om at vår søknad om et nytt 3-årig utdanningstilbud med studiekompetanse innen utdanningsprogrammet Salg, service og reiseliv – Innovasjon og ledelse, i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, ikke innvilges. Det samme gjelder for søknadene om de to andre dobbelkompetanseløpene (YSK) skolen søkte om.

Dette skjer til tross for at skolen har forholdt seg til frister i søknadsprosessen, samt til tidligere politiske vedtak og saker i Yrkesopplæringsnemnda (YON). Avslagene begrunnes med det er hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift som skal være den førende opplæringsmodellen for yrkesfagopplæringen i Viken fylkeskommune.

Lier videregående skole har per i dag fem spesialiserte studieløp, enten som 3- eller 2-årige løp til studiekompetanse eller i vekslingsmodell som gir elevene både fagbrev og studiekompetanse (YSK) tilpasset elevenes og lærlingenes ønsker.

Skolen har solid kompetanse, erfaring og systemer for å håndtere 120 ungdommer som både er elever og lærlinger i dagens tilbudsstruktur.

Målet er å utdanne arbeidstakere som har en fremtidsrettet kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Vi har god innsøking til disse løpene, noe som viser at elevene ønsker denne formen for utdanning.

Dette er, slik jeg ser det, i tråd med intensjonen til fylkesrådet som gjennom tett samarbeid med næringsliv, kommuner, staten, bedrifter og organisasjoner vil sørge for et bedre samspill mellom arbeidslivets behov og elevenes utdanningsvalg.

I lys av dette har jeg problemer med å se at administrasjonen følger opp fylkesrådets målsetning innenfor Kompetanse Viken, hvor følgende punkt fremheves: «Fylkesrådet vil tilrettelegge for alternative løp og flere fleksible læringsarenaer i videregående opplæring, og utvikle nye måter å samarbeide om utdanning på i samarbeid med næringslivet. Vi ønsker å kunne benytte vekslingsmodellen fra et tidlig tidspunkt i utdanningsløpet (Viken 2019-2023 Samarbeidsplattform: 2019, side 9).

Denne målsetningen finner vi igjen i Granavolden-plattformen 2019 hvor regjeringen vil: «Åpne for flere tilpassede utdanningsløp, som vekslingsmodeller, (..). De vil også: «Sette krav til at alle fylker må tilby YSK (Yrkes- og studiekompetanse), som kombinerer yrkesfag og studiespesialisering og hvor man oppnår studiekompetanse og fag/svennebrev på fire år, samt utvide ordningen til flere fag og skoler» (Regjeringen.no 2020).

I forslag til tilbudsstruktur og dimensjonering foreslås det videre å opprette Vg2 Service og sikkerhet på tre skoler i område sørøst. Dette kan det være grunnlag for ifølge YONs rapport om behov for lærlinger innen førstelinjetjenester og i sikkerhetsfaget. (sak PS11/2020). Våre erfaringer er at det er utfordrende å finne læreplasser innen kontor- og administrasjon, nå førstelinjetjenester.

Nærskoleprinsippet

I tillegg er det strenge krav innen sikkerhetsbransjen, noe som gjør nåløyet trangere for elevene. Derimot er det stor etterspørsel etter lærlinger i dagens lærefag, salgsfaget.

Det foreslås videre å legge det nye programområdet Salg og reiseliv til én skole i vårt skoleområde. Dette tilbudet skal i ny struktur rekruttere til to lærefag, salgsfaget og reiselivsfaget. I gammel tilbudsstruktur Vg2 Salg, service og sikkerhet, ble salgsfaget tilbudt ved alle fire skolene.

Lier vgs. har gjennom mange år med systematisk og forpliktende samarbeid med arbeids- og næringsliv opparbeidet seg et stort nettverk av lærebedrifter som ønsker å ta inn lærlinger i salgsfaget fra skolen. Våre erfaringer fra dette samarbeidet, er at forslaget om å legge ned salgsfaget på Lier vgs. ikke kan være tilstrekkelig for å dekke behovet for faglært arbeidskraft.

Den foreslåtte tilbudsstrukturen harmonerer tilsynelatende dårlig med vedtaket fra 17. september om nærskoleprinsippet i Viken, som skal sikre en desentralisert skole og tilbudsstruktur. Om vi ser dette i sammenheng med at overgangen fra ungdomsskole til videregående skole skal bli lettere for elevene, i tillegg til kortere reisevei, går ikke Viken i takt med seg selv.

Vedtakene rammer Lier vgs. og elevene hardt

Vedtakene og forslag til vedtak beskrevet ovenfor, rammer Lier vgs. og elevene som har Lier vgs. som nærskole, hardt. De fleste av våre elever har i gammel tilbudsstruktur tradisjonelt valgt salgsfaget. Denne muligheten vil de miste med den foreslåtte tilbudsstrukturen og dimensjonering. I tillegg vil lang reisevei utgjøre økt risiko for frafall for en del av elevmassen ved skolen. Nærskoleprinsippet vil som vi kjenner til, demme opp for blant annet kortere reisevei og derigjennom risiko for frafall.

Er Vikens visjon om å vise vei for ambisiøs, når de går på tvers av egne vedtak, fylkesrådens og regjeringens målsettinger? Er horisonten for bred og veien for smal? I dette tilfellet fremstår det som om Viken rygger inn i fremtiden! Så ja, her det det noe som skurrer!

Vennlig hilsen
en samlet avdeling for salg, service og reiseliv ved Lier videregående skole