– Flere jenter er bra for klassemiljøet

Laksevåg og Bergen maritime vidaregåande skule holder til på Nygårdstangen i sentrum av byen. De to videregående skolene slo seg sammen i fjor. Av de vel 400 elevene er 14 prosent jenter.

I første etasje underviser avdelingsleder for Teknologi- og industrifag (TIP), Geir Jacobsen, to klasser fra TIP videregående trinn 1 (vg1). Jacobsen har jobbet ved skolen i 15 år og sett betydningen av mer kjønnsbalanserte klasser. Siden han startet som lærer ved Bergen maritime i 2006, har han opplevd en jevn tilstrømning av jenter. I klassene han underviser i dag, utgjør de en tredel.

– Det er helt klart, jenter demper jo litt ned de voldsomme guttegreiene. Det store her på vg1 er at vi har veldig høyt snitt og har hatt det høyeste snittet blant skolene i tidligere Hordaland fylke. Her er det vanskeligst å komme inn, og det merker man på elevmassen. Da kommer gjerne jentene. De har ofte litt bedre karakterer, og de er veldig bra for klassemiljøet.

Jentene bidrar med alt fra mer omsorg til å hjelpe guttene med å sette sammen ting. Guttene er som oftest fysisk sterke, men ikke sjelden er jentene både bedre til å skru og å finne løsninger, ifølge Jacobsen.

– Vi trenger å få opp kvaliteten. Det bidrar jentene til. Vi har noen gutter som er litt faglig svake, og da er jentene veldig flinke og hjelper dem. Det er for så vidt guttene også, så de er en veldig fin gjeng.

I 2012 var kun 4 prosent av søkerne til bygg- og anleggsteknikk jenter. På teknologi- og industrifag var andelen jenter 12 prosent. I år er andelen jenter henholdsvis 10 og 16 prosent av søkerne, ifølge Kunnskapsdepartementet. Siden 2017 har andelen jenter på disse to utdanningsprogrammene økt for hvert år.

Likestilt

16-åringene Thea Frotveit og Joar Steen Sangolt skrur sammen en røkelsesholder. Det er første gangen de jobber sammen, men foreløpig har samarbeidet gått fint. Joar har ikke tenkt så mye over at TIP er en «gutte-linje», for i klassen hans er det nesten like mange jenter som gutter.

– Jeg synes det er positivt at det er flere jenter som vil gå her. De kan gjøre det samme som gutter, og som oftest er de bedre. Jeg lærer mye av Thea. Hun er veldig flink.

Thea valgte utdanningen fordi hun var skolelei etter ungdomsskolen. Faren hennes, som selv har vært elev ved skolen, anbefalte henne å søke. Den avgjørelsen har hun ikke angret på.

Søkere av begge kjønn

Rektor Tove Føsund er fornøyd. Den nylig sammenslåtte skolen har i likhet med en del andre yrkesfagskoler en jevnere kjønnsbalanse, særlig på utdanningsprogrammet teknologi- og industrifag. Ved Laksevåg og Bergen maritime er det særlig programområdene brønnteknikk og kjemiprosess- og laboratoriefag på videregående trinn 2 som trekker jentene, ifølge Føsund.

– Til begge de tidligere skolene har vi hatt bra med søkere av begge kjønn. Ved tidligere Laksevåg videregående skole søkte mange jenter seg til videregående trinn 1 TIP fordi de ønsket seg videre på kjemiprosess på vg2, og det har vært veldig positivt der. Og på tidligere Bergen maritime videregående skole var brønnteknikk et tilbud som jenter gjerne søkte seg til.

Tove Føsund mener at et læringsmiljø med både jenter og gutter øker trivselen og er med på å heve kvaliteten ved skolen. Hun peker på at jentene får gode tilbakemeldingene fra lærebedriftene.

– Bedrifter vil helst ha jenter

Ansatte ved Laksevåg og Bergen Maritime vidaregåande skule besøker ofte både ungdomsskoler og andre videregående skoler og forteller om utdanningsløpet de tilbyr og mulighetene yrkesfag åpner opp for. Håvard Austgulen er kontaktlærer ved brønnteknikk. Når Austgulen er ute på rekruttering, henvender han seg litt ekstra til jentene.

– Jeg må ærlig innrømme at vi snakker litt ekstra med jentene, fordi jentene er veldig populære i lærebedriftene. De kommer raskt ut i lære og vender tilbake hit strålende fornøyd. I mannstunge yrker trengs det flere kvinner for å bli kvitt ukultur. Menn skjerper seg litt med engang det er jenter til stede. Vi ser det samme i klasserommene våre, forteller Håvard Austgulen.

– Det er jo klart noen av guttene synes det er litt urettferdig at jentene er så populære blant lærebedriftene, men det trengs flere kvinner ut i næringene, legger han til.

I femte etasje i et av skolens simulatorrom er fire av elevene fra vg2 brønnteknikk. De har søkt om læreplass og er spente på å få vite hvor de skal ut i lære.

– Når du er så ung som oss, kan du prøve ut ting, og angrer du, kan du fikse på det senere. Jeg tror alle har godt av å utfordre seg selv litt, og mange kunne vokst på å velge disse linjene, sier Hermine Myredal.

Jentene oppfordrer flere til å tørre å tenke annerledes og ta utradisjonelle studievalg.

– Trenger alle vi kan få

Rebekka Borsch fra NHO er leder i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY). Hun mener det er på tide å få bukt med den skjeve kjønnsfordelingen innen yrkesfag, som helse- og omsorg-, bygg-, industri- og teknologifag.

– Yrkesvalg skal ikke være kjønnsrelatert. Det skal handle mer om interesser, personlighetstype, hvor skoleflink du er versus hvor praktisk anlagt du er.

– Det er mange ting vi skal ta valg etter, men kjønn er ikke ett av dem, understreker hun.

Rebekka Borsch mener guttene ikke trenger å bekymre seg for at flere jenter kommer inn i de mannsdominerte yrkesfagene.

– Det er så stort behov for folk med yrkesfagbakgrunn. At flere jenter kommer inn, betyr ikke at de tar plassen til guttene. Tvert imot; det er behov for langt flere. Så hver person som kommer inn, er et pluss, og ingen dyttes ut på den andre siden. Til det er det et altfor stort kompetansehull. Vi trenger alle vi kan få til yrkesfag.

Jenteløft på bygg og TIP

Bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag er blant fagene som har fått en merkbar økning av kvinnelige søkere.

I en pressemelding støtter kunnskapsminister Guri Melby (V) opp om jentene og ønsker å legge til rette for at flere jenter skal ta utradisjonelle studievalg.

– Det er utrolig gøy å se at flere jenter nå vil ta utdanninger som tradisjonelt har vært dominert av gutter. Jeg tror flere jenter har fått interesse for disse programmene, og at de ser at ikke bare gutter søker seg dit. Det er viktig at vi støtter de unge som tør å velge utradisjonelt, fordi vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).