KS' styreleder: "Jeg kjenner ikke en eneste ordfører som ikke vil ha den beste skolen"
Det sa styrelederen i KS etter å ha undertegnet en ny strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere. Utdanningsforbundet mener det fortsatt er for mange kommuner som ikke har fulgt opp.
Den nye videreutdanningsstrategien for perioden 2016 til 2025 ble undertegnet på Uranienborg skole i Oslo onsdag denne uken.
Prinsippene i «Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025»
1. Videreutdanningstilbudene skal bidra til at flest mulig lærere har kompetanse i tråd med kompetansekravene til undervisning, som beskrevet i opplæringsloven paragraf 10-2.
2. Nasjonale myndigheter skal legge til rette for fleksibilitet, slik at partene lokalt kan definere behov for kompetanseutvikling og utvikle lokale og regionale tilbud.
3. Organiseringen av videreutdanningssatsingen skal bidra til å utvikle skolen som lærende organisasjon gjennom å stimulere til skole- og kollegabasert videreutdanning og til deling av kunnskap i kollegiet.
4. Skoleeiere skal ha en plan for kompetanseutvikling for sine ansatte som viser hvordan kompetansekravene skal oppfylles.
5. Staten, skoleeierne og den enkelte lærer deler det økonomiske ansvaret for videreutdanning. Læreren bidrar i form av egen tid.
6. Videreutdanningssatsingen forutsetter et nært samarbeid mellom alle berørte parter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Partenes ansvar og oppgaver er klart definert.
7. Utdanningsdirektoratet utarbeider føringer for innhold og organisering av de studiene som opprettes for strategien.
8. Nasjonale myndigheter og universiteter og høyskoler skal samarbeide om å sikre høy kvalitet i tilbudene.
Partene bak videreutdanningsstrategien: Kunnskapsdepartementet, Utdanningsforbundet, KS, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag, Skolelederforbundet, Nasjonalt råd for lærerutdanning.
Rektor på Uranienborg, Randi Elisabeth Tallaksen, fortalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at de for øyeblikket har sju lærere på videreutdanning.
– Det var enda flere lærere som ønsket videreutdanning, men vi kunne ikke innvilge alle, sa Tallaksen.
På Uranienborg har de blant annet jobbet med en satsing på kompetanseheving i realfag.
– Helt ned til 1. trinn skal lærerne ha utdanning i matematikk i bunn for å undervise i faget. Da unngår vi at vranglære starter allerede der, sa Tallaksen til en nikkende kunnskapsminister.
10 års strategi
Torbjørn Røe Isaksen sier til Utdanning at de nå har fått mer langsiktighet i strategien ettersom den løper over ti år.
– Den tydeliggjør også kommunenes ansvar for å få en oversikt over kompetansebehovene blant lærerne i kommunen, sier Røe Isaksen.
– Du har gjentatt og gjentatt at kommunene ikke lenger har noen unnskyldning for ikke å gi lærerne videreutdanning. Har kommunene hørt på deg?
– Responsen fra lærerne har vært overveldende, og kommunene har også sagt ja til så mange at vi fyller opp plassene for videreutdanning. Kommunene har fortsatt en vei å gå for å bruke dette tilbudet systematisk, men jeg tror ordningen må sette seg litt før det er på plass, sier Røe Isaksen.
Vil gjøre det lettere for kommunene
Utdanningsforbundet sier de har vært opptatt av å få på plass at det skal bli gjort praktisk mulig for lærere over hele landet å ta del i videreutdanningsstrategien.
– Det skal nå være mulig for kommuner som vil satse å få universitets- og høyskolemiljøene til å komme til kommunene med et opplegg for lærerne, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet.
Hun understreker også at det er mulig å ta videreutdanning innen mange fag, ikke bare de fagene det satses spesielt på fra sentralt hold, som er norsk, matematikk og engelsk.
– Er det noe dere helst ville sett annerledes i strategien?
– Dette er et kompromiss, hvor mange aktører skal finne fram til en felles satsing. Det er selvsagt ting vi kunne ønsket sterkere vektlagt, men nå er vi blitt enige om denne strategien, og den skal vi stå for. Nå er det viktig å forankre strategien slik at det faktisk blir en varig satsing på videreutdanning som gjør at det blir en del av profesjonsutviklingen for lærere gjennom hele yrkeslivet, sier Lied.
– Det har vært mye snakk om kommunenes ansvar for å få dette til. Har kommunene fulgt godt nok opp?
– Det er ennå ikke alle kommuner som har klart å følge opp godt nok. Samtidig ser vi at de kommunene som tok tak i dette tidlig, bare blir bedre og bedre. Men det er fortsatt for mange kommuner som ikke har lagt stor nok vekt på å få til videreutdanning for lærerne, sier Lied.
– Alle vil ha den beste skolen
Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, sier til Utdanning at selv om overføringene til videreutdanning fra sentralt hold er gode, så påvirker slike satsinger uansett kommunebudsjettene
– Men regjeringen har lagt et godt utgangspunkt, og nå er det opp til skoleeierne å finne gode løsninger. Det er viktig å få til gode lokale og regionale løsninger som gjør det mulig for alle kommunene å delta i satsingen, sier Helgesen.
– Kunnskapsministeren har gang på gang gjentatt at dette nå er opp til kommunene å få til, for alt ligger til rette. Er det noe irritasjon å spore ute blant kommunene fordi alt legges på dem?
– Nei, jeg kjenner ikke en eneste ordfører som ikke vil ha den beste skolen. Samtidig har kommunene veldig mange oppgaver. Det er bra at det kommunale ansvaret gjøres tydelig, men det er viktig å si at det også er andre som har ansvar for å få dette til, sier Helgesen.
