Vil gi minoritetsspråklige elever vanlig læreplan i norsk

Av Marianne Ruud
Utdanningsdirektør Astrid Søgnen er bekymret over rapporten som forsker Berit Lødding i Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har laget som viser at en av fem minoritetsspråklige elever har norskopplæring som andrespråk gjennom hele grunnskolen fra 1. til 10. klasse.
 
Rapporten viser også at halvparten sier de synes faget er for lett. 70 prosent tror de får bedre karakter enn hvis de følger norsk som morsmål. Over halvparten føler seg sosialt utenfor.
- Dette må vi gripe fatt i, sier Søgnen, som ønsker å sette i gang forsøket neste høst.
 
Søgnen venter seg kritikk fra fagmiljøer som arbeider med faget norsk som andrespråk. Men hun forsikrer at tiltaket  ikke er grepet ut av luften. Hun baserer seg på dokumentasjon av elevers leseferdigheter i Oslo-skolen, forskning fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), og data fra PIRLS-undersøkelsen - en studie gjort av Senter for leseforskning i Stavanger.
 
Basert på blant annet forskningsrapporten til Berit Lødding, hevder Søgnen at norsk som andrespråk kan være et blindspor for mange elever med minoritetsbakgrunn.
 
Positive skoleledere
Hun har også støtte blant skoleledere som arbeider med minoritetsspråklige barn i hverdagen. Det ble klart da hun 15. mars arrangerte et seminar for Oslos rektorer hvor minoritetsspråklige elevers leseferdigheter var tema. Responsen fra skolelederne var svært positiv. Allerede dagen etter fikk hun tilbakemeldinger fra flere skoler som kan tenke seg å delta i forsøket.
 
Søgnen baserer seg også på en kartlegging av leseferdigheter blant elever på 2., 3. og 7. klassetrinn som Utdanningsetaten gjennomførte i 2003. Resultatene viser at en svært høy andel minoritetsspråklige elever med NOA har problemer med å lese og skrive norsk.
 
- Jeg ser svært alvorlig på at syv av ti minoritetsspråklige elever i syvende klasse med NOA skårer under kritisk grense; det vil si at de befinner seg i bekymringsgruppen og trenger særlig oppfølging. Vi kan ikke fortsette å registrere slike resultater uten å sette i gang tiltak. Det skylder vi en hel generasjon barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn, sier Søgnen.
 
Vil bedre lærernes kompetanse
Også når det gjelder lærernes kompetanse ser hun behov for tiltak. Derfor gjennomførte Utdanningsetaten en kartlegging av lærernes kompetanse høsten 2003. Kartleggingen viser at bare hver femtende lærer har utdanning i norsk som andrespråk. I tillegg har et flertall av de tospråklige lærerne/morsmålslærerne lav formell kompetanse.
 
Utdanningsetaten vil følge opp kompetansekartleggingen med etterutdanning, I første omgang blir etterutdanningen hovedsakelig knyttet til forsøket med at de minoritetsspråklige elevene følger den vanlige læreplanen i norsk. Søgnen mener at det er særlig viktig å få rekruttert tospråklige lærere med ordinær lærerutdanning. Dessverre har ikke læreryrket vært så populært blant minoritetsspråklige.
 
- Jeg mener at  kompetanse i å undervise elever med en annen språkbakgrunn er viktig for lærerne uansett hvilken læreplan elvene følger. Mitt mål er å gjøre det jeg kan for å få satt inn ressurser og tiltak som virker. Det er nødvendig for å sikre de minoritetsspråklige elevene den språkkompetansen som er helt avgjørende for dem når de skal inn i videre utdanning og arbeid. Dette handler både om inkludering og livssjanser, sier Søgnen.
 
Statlige midler skal sikres
- Elever på NOA har utløst ekstra statlige midler. Dette er midler det er et stort behov for i skolen, mener rektorer Utdanning har vært i kontakt med. Vil de økonomiske ressursene forsvinne dersom elever med minoritetsspråklig bakgrunn får norskopplæring etter den vanlige læreplanen i norsk?
 
- Absolutt ikke. Vi må sikre at både de kommunale og statlige midlene kommer elevene til gode uavhengig av læreplanen. Byråd Torger Ødegaard har vært helt tydelig på at dette ikke er et innsparingsprosjekt, sier Søgnen.
 
Hun understreker at målet med det 3-årige prosjektet Utdanningsetaten nå vil iverksette, utelukkende er å bedre norskopplæringen for minoritetsspråklige elever både i grunnskolen og i videregående skole.
 
- Prosjektet skal følge opp elevenes språkutvikling gjennom forsterket tilpasset opplæring. Alle elever skal få opplæring etter læreplanen i norsk fra første trinn. Vi vil knytte til oss forskere i prosjektet slik at vi kan få evaluering både underveis og en sluttevaluering, sier Søgnen.
 
Innsats nytter
Lesekompetanse var vurderingsområde for Oslo-skolen i 2002. Samme vurderingsområde ble valgt ut i 2003. Begge år ble lesekartleggingen gjennomført på 2, 3. og 7. klassetrinn og på grunnkurs i videregående skole. Hensikten var å finne ut hvor mange elever som trenger særskilt oppfølging.
 
- Det gledelige er at vi ved å sette fokus på elevenes leseferdigheter ser en forbedring i 2003 sammenlignet med 2002 for alle klassetrinn. Færre elever kom under den kritiske grensen. Men det alvorlige er den store forskjellen vi finner mellom elever som får opplæring etter den vanlige læreplanen i norsk og elever som får opplæring i norsk som andrespråk, sier Søgnen.
 
På syvende klassetrinn har også majoritetselevene i Oslo lese- og skriveproblemer sammenlignet med landsgjennomsnittet. For mens 73 prosent av de minoritetsspråklige elevene skårer under kritisk grense, er det samme tilfelle for 31 prosent av majoritetselevene.