Vil statsråden tømme Nord-Norge for lærere?

Karl Øyvind Jordell er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo

Flere aviser har kommentert et simulert opptak til lærerutdanning, utført av Samordnet opptak, hvor man har lagt til grunn statsrådens krav om fire fra videregående skole for å bli lærer. I et oppslag basert på en NTB-melding skriver f eks Klassekampen (15. desember): «1 av 4 studenter hadde ikke klart matte-kravet.» Dette er noe villedende, fordi tallet inkluderer femårige lektorprogrammer ved de store universitetene, som primært sikter på videregående skoler; de har alltid har hatt god søkning av flinke studenter. Ser man på ordinære lærerutdanningsprogrammer, er det slik at på programmene for trinn 1–7 ville en av tre ikke ha klart kravet.

Men faktisk viser simuleringen ett positivt resultat, som også avsvekker en antagelse jeg skrev om i Utdanning nr. 20 for 2014. Her hevdet jeg at obligatorisk matte skremmer søkere bort fra lærerutdanning for trinn 1-7: De som ikke gjør det godt i matte, velger lærerutdanning for trinn 5–10. Dette er neppe riktig, i hvert fall ikke hva angår årets søkere. Hele 78 prosent, eller fire av fem, av dem som søkte lærerutdanning for trinn 5-10, hadde nemlig fire eller bedre i matte. Det er altså ikke de som er svake i matte, som søker denne utdanningen.

Min antagelse var basert på et annet simulert opptak, som er referert i Lærerløftet, hvor det fremgår at under 30 prosent av dem som ble tatt opp til grunnskolelærerutdanningene i 2013, ville vært kvalifisert for opptak med karakterkravet fire i både norsk og matematikk. Selv om det er tale om et annet opptak, indikerer dette at det er først når man utvider kravet til to fag, at totaltallene blir dramatiske.

Men alarmerende tall fremkommer imidlertid også hvis man ser nærmere på den siste simuleringen fra Samordnet opptak. Da viser det seg at programmene for trinn 1–7 langt fra er fylt opp – en av fem studieplasser (19 prosent) sto ledige ved skoleårets begynnelse, med dagens opptaksregler. Og hadde kravet om karakteren fire i matte blitt gjort gjeldende, hadde bare halvparten av plassene blitt fylt, på landsbasis.

Nord-Norge ville nærmest bli tømt for lærerstudenter for trinn 1–7. I Bodø ville bare 13 av 72 plasser blitt fylt opp, på Nesna 8 av 20, Tromsø 18 av 84. Alta klarer seg noe bedre, med 14 av 30 plasser, likeledes samisk lærerutdanning, med 7 av 12 plasser. Men samlet fremgår det at institusjonene i Nord-Norge nærmest ville tømmes: bare 60 av 228 studieplasser ville blitt fylt (26 %). Landsdelen ville dermed bli helt avhengig av lærere sørfra – som i beste fall ville bli noen år. I realiteten ville ikke særlig mange dra nordover, fordi det vil være flust med lærerjobber nærmere familie og varmere somre. Dermed ville landsdelen i økende grad bli avhengig av barneskolelærere uten annen utdanning enn videregående skole.

Denne politikken kalles Lærerløftet, en form for nytale, 30 år etter 1984. Den tar mer hensyn til symbolpolitikk mellom Sinsenkrysset og Drøbak enn til elever i Utkant-Norge.

Likevel kan kanskje noe av statsrådens symbolpolitikk gjennomføres. Det synes å være grunnlag for å innføre kravet om fire i matte for de studenter på utdanningene for trinn 5–10 som velger matematikk. Å innføre kravet for dem som ikke har til hensikt å velge dette faget, har likevel ingenting for seg. Og for utdanningene for trinn 1–7 ville kravet bli katastrofalt. Skulle man gjøre det gjeldende for alle, burde man dessuten gjøre det gjeldende for dem som tar lærerutdanning ved universitetene utenom lektorprogrammene, altså først en grad og så praktisk-pedagogisk utdanning. Skal fire i matte bli lærernes nye adelsmerke, kan man ikke la universitetsutdannete lærere falle utenfor.

Det mer overordnete spørsmål er likevel – hvorfor skal kravet om fire gjøres gjeldende i matte? Hvorfor ikke i norsk, som er et vel så viktig fag i skolen? Svaret lyder: på grunn av PISA og Erna. Svein Sjøberg har i flere sammenhenger nylig minnet oss om at Erna for noen valgkamper siden lovet at hvis hun fikk makten, skulle PISA-skårene bli bedre. Da må man satse på matte, som er hovedingrediensen i PISA. Riktignok dekkes lesning av PISA, men Erna måtte korrigeres da hun for noen år siden hevdet at PISA også dekket skriving. Og testen dekker ikke norsk litteratur. Slik sett formes norsk skole og lærerutdanning, 201 år etter grunnloven, ikke av hensynet til allmenndanning, men av hensynet til PISA-konkurransen.

En forbedret nasjonal skåre på matte innen PISA er lettere å selge ved neste valg enn vekt på noe nokså diffust, nemlig kulturarven, som knapt måles innen PISA.