Skrøt uhemmet av voksenopplæringen

Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren holdt åpningsinnlegget på den årlige todagerskonferansen som arrangeres av Vox.

Det er nasjonalt fagorgan for kompetanespolitikk og har blant annet ansvaret for å utvikle og implementere læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og å tilby etter- og videreutdanning for lærere og ledere.

Audun Lysbakken sa i sitt innlegg at gode språkkunnskaper er aller viktigst for å lykkes med integreringen. Både for at de som kommer til Norge skal kunne forstå samfunnet de blir en del av, for å kunne delta aktivt i yrkes- og samfunnsliv og for å kunne leve sine egne liv.

- Ofte blir det fokusert på alle problemene, på alt som går galt. Men sannheten er at vi lykkes med en god del, og mye av æren for det har dere lærere. Resultatene på norskprøvene i 2009 var gode, og det var også langt flere som deltok enn tidligere år, sa SV-statsråden. Drøyt 60 prosent besto norskprøvene i 2009.

Lysbakken viste også til at andelen innvandrere som deltar i yrkeslivet i Norge er mye høyere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Her i landet er andelen rundt 8 prosent lavere enn for befolkningen som helhet, mens den i våre naboland Sverige og Danmark er 14 prosent lavere. I Nederland er andelen yrkesaktive 15 prosent under snittet.

- Det betyr ikke at vi ikke har problemer eller utfordringer også her i landet, men vi lykkes med relativt mye. Norskopplæringen er helt sentral i det arbeidet, og til det trenger vi godt kompetente og motiverte lærere og ledere, sa Audun Lysbakken.

På veien til arbeid

Overskriften på årets konferanse er "jobb med norsk - språkopplæring på veien til arbeid". Vox legger vekt på at arbeidslivet er en viktig integreringsarena, og gode norskkunnskaper er en forutsetning for aktiv deltakelse på arbeidsmarkedet. Det er et ønske om at opplæringen skal ha et større fokus på den voksne innvandrerens identitet som arbeidstaker.

Det er alltid stor interesse for norskkonferansene, og det har det også vært denne gangen, forteller avdelingsdirektør Bjørg Ilebekk i Vox til Utdanning.

Språkleiere

En av foredragsholderne, førsteamanuensis Jon Erik Hagen ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, stilte spørsmålet: "Hva slags norsk er integrert norsk?

Han viste til at noe av det som er i ferd med å skje i Norden, er at tusenvis av fremmedspråklige - spesielt ungdom - nå har større mulighet for å meisle ut sin samfunnsidentitet som minoritetsungdom gjennom framveksten av nye språkvarieteter, såkalte etnolekter.

- I Stockholmsforstaden Rinkeby er det vokst fram en ny type svensk, en etnolektisk variant som kalles "Rinkebysvenska". Det interessante er at denne varianten kan brukes helt eller delvis av ungdom med forskjellig morsmålsbakgrunn - ja, også av sosialt marginalisert etnisk svensk ungdom, sa Hagen.

Han trakk fram at de majoritetsspråklige betraktes som språkeiere, mens de minoritetsspråklige er språkleiere. De får lov til å bruke språket akkurat som leieboere får lov til å bruke et hus - uten å kunne bestemme hvordan det skal være.

- Rent symbolsk kan sterke negative sanksjoner mot etnolekter lett tolkes som en form for manglende aksept av "rinkebyidentiteten" som en legitim svensk identitet - som står i motsetning til det som forlanges og forventes av en som samfunnsmedlem. Noe som er problematisk hvis det er samfunnsintegrering som er målet, sa Hagen - og fikk stor applaus fra lærerne og lederne i salen.